Studiet skal utdanne høgskoleingeniører som er orientert mot praktiske anvendelser av databehandling i et yrke, samtidig som det skal gi et godt utgangspunkt for videre studier i inn- og utland.

I dag blir datateknologi tatt i bruk av stadig flere, både i yrkes- og privatlivet. Det er et mål i studiet å gi studenten gode kunnskaper i kjerne-elementene i informatikk-faget, slik at de kan utvikle kontakt med omliggende fag og anvendelsesområder, og styrke innsikten i samfunnsmessige og yrkesmessige forhold.

Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på både å gi studenten praktiske øvinger i uvikling og bruk av moderne dataverktøy og å gi dem et fundament av teoretiske kunnskaper som er av varig verdi.

Det er også et mål at dataingeniøren skal ha gode kunnskaper om ledelse og organisasjon og at han kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon. De samfunnsmessige konsekvenser av moderne informasjonsteknologi krever at studenten utvikler forståelse av og bevisste etiske holdninger til teknologiens virkning på individ og samfunn.

Dataingeniørstudiet er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. Hvert semester tas 4 - 5 fag på tilsammen 10 vekttall. Etter 4. semester kan studenten søke på en av to studieretninger:

Avdelingsstyret har vedtatt konkurranseregler for opptak til studieretning.

De enkelte fag er gruppert innenfor følgende kategorier:

Grunnlagsfag:

Samfunnsfag:

Linjefag

Studieretningsfag

Valgfag:

Studieretningen gir en relativt bred utdanning i informatikk. Det legges spesiell vekt på opplæring og bruk av moderne system- og programutviklings-metoder og verktøy. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal stå godt rustet til, selvstendig eller i samarbeid med andre, å arbeide med utvikling av alle typer datasystemer og programvare innenfor både tekniske og administrative bruksområder.

Studieretningsfag:

Studieretningen gir gode basiskunnskaper innenfor områdene datamaskiner, programmering og systemutvikling. Det legges spesiell vekt på gode kunnskaper om moderne datamaskinarkitektur og datanett. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal kunne arbeide med planlegging, oppbygging og drift av programsystemene, datamaskinparken og datanettet til alle kategorier virksomheter.

Studieretningsfag:

Dette gis innen den valgte studieretningen. Oppgavene blir innhentet fra kontakter utenfor skolen eller fra avdelinger ved høgskolen og utføres i 6. semester. Hovedprosjektet bygger på linje- og studieretningsfagene fra de 5 første semester. Se også felles minimumskrav for å få tildelt hovedprosjekt (side ...).

Datastudiet er en kombinasjon mellom teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning og mye praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer.

Datalaboratoriene tilbyr studentene bruk av både enkelt og mer avansert utstyr. Maskinparken består av et stort antall Windowsbaserte PC-er og noen UNIX arbeidsstasjoner i nett. Gjennom Internet kan studentene kommunisere med datamaskiner over hele verden.

De fleste enkeltfag har avsluttende skriftlig eksamen med tallkarakter, og i tillegg er det obligatoriske laboratorieøvinger/teorioppgaver i de fleste fag. Det avsluttende hovedprosjektet gis karakteren godkjent/ikke godkjent.

Pensumlitteraturen i den påfølgende fagbeskrivelsen er gitt med forbehold og kan endres like fram til semesterstart. Endelig litteraturliste kunngjøres av faglærer i hvert enkelt fag når undervisningen starter.

LOD = obligatoriske linjefag

SOD = obligatoriske studieretningsfag

LVD = valgfag som bygger på linjefag

Fagplan for studenter som startet studiet høsten 1998 eller 1997 

Fagplan for datafag