Faget skal gi studentene kunnskap om datamaskiner, operativsystemer og datanettverk, og gi en innføring i bruk av standard programpakker for tekstbehandling og regneark. Det skal videre gi studentene kunnskaper og erfaring i de grunnleggende prinsippene for fagfeltet programmering og kompetanse i de fleste elementer i et programmeringsspråk (for tiden Java).

Ingeniørstudiets opptakskrav.

Faget har to hoveddeler, men størstedelen av undervisnigen vil konsentrere seg om siste del. A: Datamaskiner og standard programvarer (Introduksjon til datamaskiner. Tekstbaserte og vindusbaserte operativsystemer. Enkel bruk av lokalnett og fjernnett. Innføring i tekstbehandling og regneark). B: Programmering (Problemformulering og algoritmer. Grensesnitt mot bruker. Editering, kompilering, testkjøring. Enkle datatyper og operasjoner på data. Kontrollstrukturer. Prosedyrer, funksjoner og parameteroverføring. Sammensatte datatyper og tabellbehandling. Objekter. Arv. Enkel bruk av filer. ).

Aktuell litteratur: Judy Bishop: «Java Gently» (Addison Wesley 1997). S. Kamin m.fl.: «An Introduction to Computer Science using Java » (McGraw-Hill 1998). A.M. Fuglseth/A.Skjellum: «PC-bruk for høyskoler og universiteter» (Fagbokforlaget 1995). Innebygde hjelpetekster/læreprogrammer vil supplere siste referanse.

3 laboratorieøvinger i operativsystemer og standard programvarer. 4 programmeringsøvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Faget skal gi studentene grunnlag for forståelse av begrepet datastruktur og de operasjoner som naturlig hører med til disse. Studentene skal kunne realisere de vanligste strukturene i et programmeringsspråk, og de skal kunne vurdere de ulike metoders bruksområde i praksis og deres fordeler og ulemper.

LOD051 Grunnleggende datateknikk og programmering. FOA120 Diskret matematikk og lineær algebra.

Generelle metoder i programmeringsarbeidet. Programverifisering, feilfinning, testing. Abstrakte datatyper. Predefinerte datastrukturer i programmeringsspråket. Definisjon, bruk og implementering av brukerdefinerte datastrukturer. Stabel. Kø. Lineære lister. Pekere og dynamiske variable. Enkeltkjedete og dobbeltekjedete lister. Rekursjon som programmeringsteknikk. Trestrukturer. Grafer. Interne søke- og sorteringsmetoder. Effektivitetsanalyse .

Thomas A. Standish: «Data Structures in Java» (Addison Wesley 1998).

6 øvinger

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal få en forståelse for den logiske oppbyggingen av en datamaskin. Faget skal gi en innsikt i sammenhengen mellom høgnivåspråk, maskinnært språk og maskinkode.

LOD051 Grunnleggende datateknikk og programmering.

Faget gir en innføring i oppbygging og virkemåte for datamaskiner. Beskrivelse av funksjonelle og fysiske deler av byggeelementer som deler av datamaskinen. Digital logikk. Buss-system. Interne og eksterne lager. Inn-/ut - system. CPU (ALU, heltall og flyttall, maskininstruksjoner, programmeringsmetodikk, CPU-struktur og funksjon). Kontrollenheten. Moderne arkitektur (RISC, flerprosessorsystem).

William Stallings: «Computer Organization and Architecture» (MacMillan). Utdelt materiale.

5 øvinger. Innlevering til fastsatte tider.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Dette faget skal lære studentene sentrale metoder som nyttes ved analyse, spesifikasjon, design og testing av datasystemer. Både funksjonsorientert og objektorientert tilnærming dekkes, samt prosjektstyringsmodeller generelt. Gjennom faget skal en større prosjektoppgave gi trening i å skrive prosjekt- og program-dokumentasjon.

LOD052 Grunnleggende datastrukturer og algoritmer.

Livssyklusmodeller for programvare. Behovsanalyse, datamodellering. Fasedelte modeller for utvikling av datasystemer (forstudie, kravspesifikasjon, design, implementasjon, testing, installasjon, vedlikehold). Strukturert analyse og design. Objektorientert analyse og design. Prototyping. Dokumentasjon av programvare. Bruker- og system-dokumentasjon. Kvalitetssikring av programvare. Standarder. Datasikkerhet. Tidsestimering. Prosjekt-styring.

J.Rumbaugh m.fl.: «Object oriented modelling and design» (Prentice Hall 1991). G.Gurholt: «Systemutvikling» (Bedriftsøkonomenes forlag 1995). (Alternativ: R.Høyer: «EDB på norsk» (5. utg., TANO)).

4 øvinger, hvorav en semesteroppgave som gis tallkarakter.

4 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Semesteroppgaven og den skriftlige eksamen vurderes av sensor og faglærer. Ved bestått eksamen fra begge (4.0 eller bedre) gis en samlet karakter der semesteroppgaven teller 30% og eksamen teller 70%. Dersom semesteroppgaven eller den skriftlige eksamen ikke er bestått, er eksamen ikke bestått.

Ingen.

Faget skal gi studentene kunnskap og erfaring i metoden Objekt-Orientert Programmering. Gjennom teori og praktiske øvinger skal de få god kompetanse i programmeringsspråket C++. Det legges vekt på velstrukturert problemløsning, modulær programoppbygging og oversiktlig koding.

LOD052 Grunnleggende datastukturer og algoritmer.

Objektorientert konstruksjon. Klasser. Arv og polymorfi. Arvehierarki. Andre teknikker innen objektorientert programmering. Syntaksen i C++, bruk av C++ - kompilator og preprosessor. Lageradministrasjon. Filbehandling. Programstruktur. Templates. Unntakshåndtering.

Jan Skansholm: «C++ From the Beginning» (Addison Wesley 1997). Utdelt materiale.

5 programmeringsøvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Dette faget skal gi studentene innsikt i konstruksjon av databaser ved hjelp av datamodellering og bruk av moderne databaseverktøy. Den interne oppbyggingen av en database blir også gjennomgått.

SOD151 Objektorientert programmering med C++.

Faget har to hoveddeler. A: Filstrukturer (Lagring av filer på disk. Sekvensielle filer, nøkler. Hashing. Statiske indekser. Dynamiske indekser, B-tre). B: Databaser (Datamodellering. Relasjonsdatabaser. Overgang fra datamodell til relasjonsdatabase. Integritetsbetingelser. Normalisering. Programmering med SQL. Bruk av et moderne 4. generasjonsverktøy. Sikkerhet og flerbrukerproblematikk.)

Elmasri og Navathe: «Fundamentals of Database Systems (2nd ed., Benjamin/Cummings 1994). Nødvendige manualer/lærebøker for programmeringsverktøyet.

4 øvinger, hvorav en større prosjektoppgave.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Gjennom faget skal studentene få innsikt i prinsipper for og konstruksjon av grafiske brukergrensesnitt og grafikk i 2D og 3D.

FOA120 Diskret matematikk og lineær algebra. SOD151 Objektorientert programmering med C++.

Brukergrensesnitt basert på standarder med objektorientert vindusprogrammering. Topografi i brukergrensesnitt. Symbolbruk og farger. Kriterier for design. Grafisk maskinvare. Grafiske primitiver. Geometriske primitiver. Geometriske transformasjoner. Synsprosess i 3D («Viewing»). Kurve- og flate-representasjon. Visuell realisme. Synlige og skjulte flater. Belysning og skyggemodell. Realistisk lysmodell («Ray-tracing»). Funksjonsbasert modellering.

Foley van Dam: «Introduction to Comuter Graphics» (Add. Wesley). Utdrag av manualer/lærebøker for programmerings-verktøyet.

5 øvinger. Leveres inn til fastsatte tider.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Enkel kalkulator.

Studentene skal få grunnleggende innføring i begreper og metoder for overføring av informasjon i kommunikasjonsnett.

LOD053 Datamaskiner.

ISO’s OSI-modell. Transmisjonsmedia. Protokoller for de 3 nederste lag i OSI-modellen. Lokale nettverk (802). Høghastighetsnett. Offentlige nettverk. Kort om høgere lag i OSI-modellen, ISDN, Internet, nettverksoperativsystem (eks. Novell).

Andrew S. Tanenbaum: «Computer Networks» (3rd ed., Prentice Hall 1996).

2 praktiske øvinger (Internet, Novel). 3 teoretiske oppgaver. Leveres inn til fastsatte tider.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal få grunnleggende kjennskap til logikkprogrammering i Prolog og se på anvendelser innen ulike områder.

1. og 2. studieår i dataingeniørutdanningen.

Programmering i Prolog (deklarativ kontra imperativ program-mering, rekursjon, datastrukturer, Prologs innebygde søking og tilbakesporing). Aktuelle anvendelser (databaser, ekspertsystem, rådgivningssystem, tre- og graf-algoritmer, søking, grafiske brukergrensesnitt).

Ivan Bratko: «Prolog programming for artificial intelligence» (2. utgave, Addison Wesley 1991).

4 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må vere godkjente.

Ingen.

Dette faget skal gi studentene innføring i prinsippene for moderne databasesystemer, og praktisk øving i bruk av slike. Faget vektlegger både implementasjonsteknikker for databasesystemer og bruk av databaseverktøy for utvikling av en applikasjon. Gjennom øvinger skal faget også gi praktisk erfaring i bruk av minst et moderne relasjonsdatabase-verktøy.

SOD152 Filstrukturer og databaser.

Datamodellering. Enhanced Entity-Relationship (EER) modellen. Prinsipper for konvensjonelle databaser (hierarkiske databaser, nettverksdatabaser). Relasjonsdatabaser (relasjonsmodellen, relasjonsalgebra, SQL). Metoder for utvikling av databaseskjema i relasjonsmodellen (oversetting av EER-modellen til databaseskjema, normalisering). Implementasjonsteknikker for relasjonsdatabaser (Query optimalisering, flerbrukerproblematikk, datasikkerhet). Prinsipper for objektorienterte databaser. Prinsipper for distribuerte databaser. Praktisk bruk av minst ett moderne 4-generasjons databaseverktøy. Generelt om bruk av databasesystemer. Faser og livssysklus ved utvikling av databaseapplikasjoner.

Elmasri og Navathe: «Fundamentals of Database Systems (2nd ed., Benjamin/Cummings 1994). Nødvendige manualer/lærebøker for databaseverktøyene.

6 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene vil lære å programmere MS-Windows objektorientert. De vil lære å anvende programutviklingsverktøyet MS-Visual C++ til å generere industrielle applikasjoner. Studentene får også grunnleggende kunnskaper i utvikling av DAK-systemer.

SOD153 Grunnleggende grafiske metoder.

EDB-emner: OOPs betydning for sikkerheten ved systemutvikling i større målestokk. OOP i MS-Windows programmering. MS Foundation Class library (MFC). Visual C++ framework, objekter for Application, MainFrame, Views og Documents. Tastatur/mus input, menyer, dialogbokser og kontroller, grafikk, mapmodes, målestokkriktig plotting, filhåndtering, exception handling, debugging. DAK-emner: Oppbygging av et DAK-system. Måter (modus) for punkt input. Brukergrensesnitt. Basisfunksjoner. Spesialtilpasninger. Effektivitetsbetraktninger.

Aktuell litteratur: David J Krüglinski: «Inside Visual C++». Kompendium. Pensum oppgis av foreleser

5 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal gis en innføring i forskjellige ingeniørfag der det er aktuelt å benytte edb til tekniske beregninger. De skal lære å skrive sikre programmer for disse beregningene med minimale muligheter for feil eller misforståelser under bruk.

SOD153 Grunnleggende grafiske metoder. FOA021 Fysikk. FOA120 Diskret matematikk og lineær algebra. A130 Matematiske metoder II.

Introduksjon til emnene mekanikk, statikk, fasthetslære, bjelketeori (med numerisk integrasjon), dimensjoneringsmetoder (norske standarder), stål, maskindeler, betong, matriseteknikk. Styrkeberegninger (statiske beregninger og dimensjonering av konstruksjonsdeler) er valgt som et hovedområde av tekniske beregninger i faget.

Kompendium og standarder vil bli utlevert.

5 øvinger. En prosjektoppgave (gruppearbeid) som gis tallkarakter.

Det gis tallkarakter for prosjektoppgaven samt for en individuell, muntlig eksamen. Ved bestått resultat fra begge (karakter 4.0 eller bedre), gis en samlet karakter der prosjektoppgaven teller 40% og den muntlige eksamen 60%. Dersom prosjektoppgaven eller eksamen ikke er bestått, er kurset ikke bestått.

Ingen.

Gjennom faget skal studentene få innsikt i prinsipper for og konstruksjon av grafiske brukergrensesnitt og grafikk i 2D og 3D.

FOA120 Diskret matematikk og lineær algebra. SOD155 Windows- programmering med grafiske grensesnitt.

Brukergrensesnitt. Grafisk maskinvare. Grafiske primitiver. Geometriske primitiver. Geometriske transformasjoner. Synsprosess i 3D («Viewing»). Kurve- og flate-representasjon. Visuell realisme. Synlige og skjulte flater. Belysning og skyggemodell. Funksjonsbasert modellering. Grafisk filformat.

Fooley van Dam: «Introduction to Computer Graphics» (Add. Wesley). Utdelte utdrag av manualer/lærebøker.

5 øvinger. Leveres inn til fastsatte tider.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Enkel kalkulator.

Studentene skal gis en innføring i forskjellige ingeniørfag der det er aktuelt å benytte edb til tekniske beregninger. De skal lære å skrive sikre programmer for disse beregningene med minimale muligheter for feil eller misforståelser under bruk

SOD153 Grunnleggende grafiske metoder. FOA021 Fysikk. FOA120 Diskret matematikk og lineær algebra. A130 Matematiske metoder II.

Introduksjon til emnene mekanikk, statikk, fasthetslære, bjelketeori (med numerisk integrasjon), dimensjoneringsmetoder (norske standarder), stål, maskindeler, betong, matriseteknikk. Styrkeberegninger (statiske beregninger og dimensjonering av konstruksjonsdeler) er valgt som et hovedområde av tekniske beregninger i faget.

Kompendium og standarder vil bli utlevert

3 øvinger. En prosjektoppgave (gruppearbeid) som gis tallkarakter..

Det gis tallkarakter for prosjektoppgaven samt for en individuell, muntlig eksamen. Ved bestått resultat fra begge (karakter 4.0 eller bedre), gis en samlet karakter der prosjektoppgaven teller 40% og den muntlige eksamen 60%. Dersom prosjektoppgaven eller eksamen ikke er bestått, er kurset ikke bestått.

Ingen

Studentene skal gis en oversikt over aktive og passive komponenter. De skal kjenne oppbyggingen og virkemåten til grunnleggende elektroniske kretser.

FOA021 Fysikk.

Halvlederteori. Dioder og transistorer. Forsterkerkoblinger. Digitale kretser. Frekvensgang. Opersjonsforsterkere. A/D - D/A-omformere.Måleteknikk.

Sedra/Smith: «Microelectronic circuits» (Third edition). Utlevert materiale.

5 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Faget skal gi kunnskap om arkitekturer og ulike programmeringsmodeller for parallelle datamaskiner.

1. og 2. studieår i dataingeniørutdanningen.

Klassifikasjon av parallelle datamaskiner. Organisering av minneadressering. Ulike nettverksmodeller for parallelle datamaskiner. innføring i en modell av en parallell datamaskin. Videre blir det gitt en kort innføring i design av parallelle program, og programmering i parallelle versjoner av C++ og HPF (FORTRAN 90).

Ian Foster: «Designing and Building Parallell Programs». Denne finnes på Web: http://www.mcs.anl.gov/dbpp/.

5 øvinger

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. 4 av de 5 øvingene må være godkjente.

Ingen.

Faget skal gi studentene kunnskaper om nettverksystemer, planlegging, installering av program- og maskinvare og drift av nettverk. Videre skal faget gi kunnskap om nettverkstopologi og nettverks-operativsystem.

SOD154 Kommunikasjonsnett.

Kabling. Installasjon. Oppbygging av nettverk. Nettverks-operativsystem. Vedlikehold og drift. Nettverksovervåkingsprogram. Konfigurasjon av rutere. Sikkerhet i nettverk.

A. B. Mikalsen og P. Borgesen: "Drift av lokalnettverk"

6 øvelser.

De praktiske oppgavene må være godkjent. Muntlig eksamen med karakter godkjent/ikke godkjent.

Faget skal gi studentene kunnskap om kommunikasjon i distribuerte systemer, distribuerte operativsystemer og databaser.

SOD173 Nettverksadministrasjon og drift.

Karakteristikk av distribuerte systemer, IPC, RPC, threads, DCOM, AxctiveX, Corba, Java Beans, distribuerte operativsystemer, tid og koordinering, transaksjoner og felles data, sikkerthet.

Fastsettes senere

4 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal få kjennskap til de grunnleggende prinsippene for sanntids datasystemer. De skal i praktiske øvinger få kjennskap til hvordan disse prinsippene kan realiseres i et konkret system.

2. studieår i dataingeniørutdanningen.

Definisjon av sanntids datasystemer og de grunnleggende prinsippene for design av slike systemer. Innføring i det formelle beskrivelsesspråket «Specification and Description Language». Innføring i operativsystemet MS Windows NT/Windows 95 med vekt på tekniske anvendelser. Praktisk prosjektarbeid med applikasjonsutvikling for tekniske systemer - bruk av MS Win32 Application Program Interface.

Jan Ellsberger m.fl.: «SDL-formal object-oriented language for communicating systems». Lars E. Berg: «Win32 for tekniske anvendelser», samt supplerende artikler..

2 individuelle øvinger samt semesteroppgave (gruppearbeid).

Det gis tallkarakter for semesteroppgaven samt for en 3 timers skriftlig eksamen. Ved bestått resultat fra begge (karakter 4.0 eller bedre), gis en samlet karakter der semesteroppgaven teller 30% og eksamen 70%. Dersom semesteroppgaven eller eksamen ikke er bestått, er kurset ikke bestått.

Ingen.

Studentene skal gjennom hovedprosjektet få anledning til å arbeide med konkrete, praktiske oppgaver innenfor systemarbeid, programmering, program- og utstyrs-vurderinger og andre relevante problemområder for studiet. Med utgangspunkt i prosjektet skal studenten trene egenferdighet i muntlig og skriftlig presentasjonsteknikk.

Samtlige fag de 5 første semestrene. NB! Vær oppmerksom på at det er fastsatt minimumskrav til beståtte eksmener for å få utlevert hovedprosjekt, se side studiehånboka side 51.

Hovedprosjektet gjennomføres normalt som gruppearbeid med 2 studenter pr. gruppe. Forslag til oppgaver blir innhentet fra kontakter utenfor skolen eller fra avdelinger ved skolen. Normalt inngår disse fasene i arbeidet: Spesifikasjon, systemarbeid, koding og utprøving, dokumentasjon, presentasjon. Studentene skal tidlig i semesteret presentere muntlig for klassen forprosjekt (firma, spesifisering av oppgave, utstyr og metoder, arbeids- og framdriftsplan etc.). I slutten av semesteret skal studentene presentere for klassen en muntlig sluttrapport (hovepunkter i prosjektet, resultater, evaluering av arbeidet i gruppen etc.).

Nødvendige manualer og systembeskrivelser individuelt tilpasset den enkelte oppgave.

Arbeidet med hovedprosjektet dokumenteres i rapportform etter retningslinjer gjennomgått i starten av semesteret. Statusrapporter om prosjektets framdrift leveres til fastsatte datoer.

Prosjektrapporten og eventuelt ferdige  med dokumentasjon vurderes av ekstern sensor og kontakt-person på høgskolen. Karakter godkjent/ikke godkjent.

Studentene skal få innføring i klient-tjener programmering med hovedvekt på Internet. De skal gis innsikt i nettverksoperativsystem ved installasjon og drift av filtjener.

D154 Kommunikasjonsnett, D054 Operativsystem og systemprogramvare.

Det skal skrives klient-tjenerprogram på UNIX-baserte maskiner. De skal bygge på TCP/IP-gruppen av protokoller. Det skal være både forbindelsorienterte og forbindelsesløse system. Det skal lages iterative tjenere og tjenere (daemons) som behandler multiple klienter. Klientprogrammene skal så flyttes til Windows-plattform, men fortsatt arbeide mot UNIX-baserte tjenere. Enkel innføring i NETBIOS. Installasjon og enkel drift av Novell Netware og Windows NT nettoperativsystem.

W.Richard Stevens: «UNIX Network Programming». Utdelt materiale.

6 øvinger.

4 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal få innføring i klient-tjener programmering med hovedvekt på Internet

SOD154 Kommunikasjonsnett, LOD054 Operativsystem og systemprogramvare.

Det skal skrives klient-tjenerprogram på UNIX-baserte maskiner. De skal bygge på TCP/IP-gruppen av protokoller. Det skal være både forbindelsesorienterte og forbindelsesløse system. Det skal lages iterative tjenere og tjenere (daemons) som behandler multiple klienter. Klientprogrammene skal så flyttes til Windows-plattform, men fortsatt arbeide mot UNIX-baserte tjenere. Innføring i NETBIOS og programmering av enkle klient – tjener system.

W.Richard Stevens: «UNIX Network Programming». Utdelt materiale.

4 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Faget skal gi studentene innføring i teorien for KNN, og hvordan en i praksis kan utnytte slike systemer. Kurset vil gi innføring i ulike typer modeller for KNN og hvordan disse kan simuleres på en datamaskin. Til dette vil en nytte et spesielt utviklet simulelringsverktøy for å kunne bygge hurtige prototyper for slike systemer.

Grunnleggende matematikk tilsvarende A110, A120 og A130.

Kurset vil gi en innføring i følgende områder: KNN: Hjernen og det biologiske nevron, masive parallelle systemer, generelt om kunstige nevrale nettverk, Perceptronet, Backpropagation, Hopfield nettverk, KNN basert på konkurrerende læring, Kohnen nettverk, Counterpropagation nettverk. Fuzzy logikk: Crisp- og fyzzy logikk, fuzzy algebra, fyzzy KNN, FAM, fuzzy Hebb-læring, fuzzy resonnering. Genetiske algoritmer: Kromosomer, genetiske operatorer, «fitness», rengmetoder og simulering.

Kristensen, T.: «Nevrale nettverk, fuzzy logikk og genetiske algoritmer» (Cappelen Akademiske Forlag 1997). Rojas, R.: «Neural Systems» (Springer Verlag 1996) (Støttebok).

3 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Faget skal gi studentene innføring i teorien for dynamiske systemer og hvordan slike systemer kan simuleres på en datamaskin. Kurset vil ta for seg generelt om bygging av ulike typer dynamiske modeller. Til dette vil en nytte simuleringsverktøyet PowerSim som er spesielt egnet til å bygge hurtige prototyper av slike systemer.

Ingen spesielle, men grunnleggende kunnskaper i matematikk en fordel.

Kurset vil gi en innføring i følgende områder: Innføring i simuleringsverktøyet PowerSim, årsaks-/virkningsdiagram, flytdiagram, ulike grafiske teknikker, modeller med tidsforsinkelse, oscillatoriske modeller, lineær-, eksponentiell- og balanserende vekst. Studium av mer kompliserte modeller og simulering av disse innen økonomi, økologi, fysikk, biologi og samfunnsfag.

Teoribok fastsettes senere. Manual /lærebok i PowerSim.

4 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studenten skal få en innføring i sentrale begreper og metoder som nyttes for løsning av matematiske problemer numerisk. Det blir spesielt lagt vekt på å lære studenten fornuftige opplegg for beregningsprosesser som skal utføres ved hjelp av kalkulator eller datamaskin.

Grunnleggende matematikk tilsvarende A110, A120 og A130.

Tallsystemer, feilanalyse. Løsning av ikke-lineære ligninger ved iterasjon. Funksjonsapproksimasjon og interpolasjon. Numerisk derivasjon og integrasjon. Enkle differens- og differensial-ligninger. Spline-interpolasjon. Numeriske metoder i lineær algebra. Innføring og bruk av dataverktøyet MatLab.

Fastsettes senere. (Mulig litteratur: Erwin Kreyszig: « Advanced Engineering Mathematics» (John Wiley). F. Curtis and P.O. Wheatley: Applied Numerical Analysis» (5th ed. Addison-Wesley). Kermit Sigmon: «Matlab Primer» (4. utg.))

4 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

FOA120 Lineær algebra og diskret matematikk

D E T A L J E R T F A G P L A N F A S T S E T T E S S E N E R E

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal få grunnleggende kjennskap til funksjonell programmering gjennomprogrammeringsspråket Scheme, og derved få innblikk i en programmeringsdisiplin som skiller seg fra det de har blitt vant til i studiet tidligere.

1. og 2. studieår i dataingeniørutdanningen.

Innføring i programmeringsspråket Scheme, en dialekt av Lisp (Pensum og Lisp-dialekt fastsettes senere). Programmering og forståelse av programmer som funksjoner. Praktiske og prinsippielle spørsmål om grenselandet mellom funksjonell programmering og konvensjonell programmering. Praktiske eksempler på generelle teknikker og datastrukturer.

Abelson og Sussman: «Structure and interpretation of Computer Programs»

4 øvinger.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.

Ingen.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om de viktigste metoder for billedbehandling ved hjelp av datamaskin. Dette skal gi grunnlag for å forstå hvilke muligheter billedbaserte måleteknikker har, og hvordan de brukes.Faget skal ha en kobling til tverrfaglige anvendelser i regionen.

C-programmering. FOA120 Lineær algebra og diskret matematikk. FOA130 Matematiske metoder II.

Billedgenererende sensorer. Billedbaserte målesystemer. Digitalisering. Billedforbedring, - gjenvinning, -analyse, -komprimering. Ekskursjoner til lokale billedbehandlingmiljø.

Fastsettes senere.

6 øvinger - 1 måleteknisk, 5 basert på billedbehandlingsprogram.

5 timers skriftlig eksamen med tallkarakter. Alle øvinger må være godkjente.