| Opphavsrett - noen sentrale begrep | |
| For mer informasjon;
se Clara.no som gir en mer fullstendig
oversikt over dette emnet.
Informasjonen som dere finner på denne siden er hentet fra Clara. Min kommentarer er skrevet i kursiv . Se også Kopinors opphavsrettsnotiser Avtalelisens | Efemære
opptak | Eksemplarfremstilling
| Enerett | Ideelle
rettigheter | Offentliggjort | Produsentvern
| Rettighetshavere | Sitatrett
| Alment tilgjengelig | Utgitt
| Vernetid | Åndsverk
Avtalelisens er en betegnelse på regler i loven, som supplerer avtaler en organisasjon inngår for sine medlemmer. Lovens "lisens" medfører at andre utenforstående rettighetshavere bindes av avtalens vilkår, og innebærer i praksis at alle rettigheter på området klareres gjennom avtalen organisasjonen inngår med en bruker. Bakgrunnen for systemet med avtalelisens på særlige områder er hensynet til brukerne; når arbeidet med å inngå enkeltavtaler med et stort antall rettighetshavere ikke lar seg gjennomføre administrativt og forsvare økonomisk. Slike regler er gitt på områder hvor det skjer en utnyttelse som berører et stort antall rettighetshavere, f.eks. fotokopiering og videresending av kringkastingssending i kabelnett. Løsningen med at andre enn organisasjonens medlemmer tvinges inn under avtalens vilkår lar seg forsvare med at de vilkår en rettighetshaverorganisasjon finner rimelig for sine medlemmer, også bør kunne være akseptable for andre. Utenforstående rettighetshavere har dessuten samme rett som organiserte til å få del i vederlagsmidlene. For bruker gir regler om avtalelisens en mulighet til å inngå avtale med én organisasjon om en nærmere angitt bruk, og gjennom denne avtalen få rett til å bruke samtlige åndsverk og/eller kunstneriske prestasjoner på en lovlig måte. Avtalelisensbestemmelser finnes i åvl. §§ 13, 14, 17
(4), 30 og 34. Når kringkastingsselskap skal bruke åndsverk og kunstneriske prestasjoner i sending, skjer dette praktisk ved at det foretas et midlertidig opptak. Dette kalles efemære/flyktige opptak. Åndsverkloven inneholder en egen bestemmelse som gir rett til å foreta slike opptak, når kringkastingsforetak ellers har rett til å bruke innholdet i sine sendinger. Efemære opptak må gjøres med kringkastingsselskapets eget utstyr, og opptakene kan bare brukes i egne sendinger. Se åvl. § 31. Eksemplarfremstilling er betegnelsen på det å lage kopier eller andre former for nye eksemplar av et åndsverk eller en kunstnerisk prestasjon. Begrepet slik det brukes i åndsverkloven har et noe videre innhold enn det ordet har i dagligtale. Det omfatter enhver varig eller midlertidig fiksering av verket, uavhengig av på hvilken måte eller form dette skjer, og uavhengig av om det skjer en hel eller delvis utnyttelse av verket. Avskrift, fotografi, videoopptak, kopiering, trykking, avstøpning, innspilling, filmopptak og innlesning er alle forskjellige former for eksemplarfremstilling. Også overføring fra en todimensjonal til en tredimensjonal form, og motsatt, omfattes, som f.eks. bygning som er laget etter en tegning eller et fotografi av en skulptur. Det vil også være en eksemplarfremstilling selv om det foretas endring i verket f.eks. i form av beskjæring, kutt i teksten, eller det skjer en oversettelse av verket til et annet språk. Se åvl. § 2. Eneretten til eksemplarfremstilling er en av de grunnleggende økonomiske rettigheter som åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk. Eksemplarfremstilling krever som hovedregel avtale med rettighetshaver. Enerett til eksemplarfremstilling har man også for kunstneriske
prestasjoner og produksjoner, men retten har i disse sammenhenger et
noe mer begrenset innhold. Enerett brukes som en felles betegnelse om de eksklusive økonomiske rettigheter åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk. Den omfatter eksemplarfremstilling og det å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. For bruk som omfattes av eneretten, må det inngås avtale med rettighetshaver. I praksis vil rettigheter ofte være delvis overdratt til en produsent eller utgiver. En forfatter vil f.eks. overdra retten til bokutgivelse til et forlag. Eneretten omfatter også bruk av verket i endret skikkelse, så som oversettelse, bearbeiding og overføring til innretning som er egnet til å gjengi verket. Men det er fritt frem for å la seg inspirere av et eksisterende verk, så fremt det verket som skapes har preg av å være et nytt og selvstendig verk. Den nærmere avgrensning av hva som er et nytt verk, og hva som er et plagiat beror på en konkret vurdering av verkene. Det finnes tre unntak fra eller avgrensninger av eneretten:
Ideelle rettigheter Ved siden av å beskytte de økonomiske rettigheter, gir åndsverkloven også en beskyttelse for de ideelle rettigheter til den som har skapt et åndsverk eller gitt en kunstnerisk prestasjon. De ideelle rettigheter kan bare i begrenset grad overføres til andre ved avtale. Det er imidlertid adgang til å gi avkall på de ideelle rettigheter, etter en i art og omfang begrenset bruk av verket. Loven stiller altså vilkår for når avtale om de ideelle rettighetene er gyldig. De ideelle rettighetene omfatter to former for beskyttelse, gjerne omtalt som navngivelsesretten og respektretten. Retten til navngivelse innebærer at den som har skapt et verk eller utført en kunstnerisk prestasjon, har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier. Hva som anses som god skikk vil avhenge av bruken av verket, f.eks. skal en forfatter altså angis på tittelbladet på boken, men det er ikke nødvendig å oppgi komponistens navn under fremføring av en salme under en begravelse. Respektretten innebærer at åndsverket/den kunstneriske prestasjonen ikke må gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for den som har skapt verket eller den utøvende kunstner, og heller ikke være krenkende for verkets anseelse eller egenart. Hva som anses krenkende beror på i hvilken sammenheng bruken skjer, og verkets egenart. F.eks. vil bruk i reklame lettere anses som krenkende, enn bruk som skjer i mer kunstnerisk sammenheng. De ideelle rettigheter er i prinsippet evigvarende. Se åvl. § 3 og § 48. Når opphavsrettslig beskyttet materiale er gjort tilgjengelig for allmennheten med samtykke fra rettighetshaveren, anses det offentliggjort. En artikkel eller et dikt kan f.eks. offentliggjøres ved at det trykkes i en avis, legges ut på Internett eller fremføres i et radioprogram. Kunstverk og fotografi anses offentliggjort når det er overdratt og vist for allmennheten. Rettighetshaver til opphavsrettslig beskyttet materiale som ikke er offentliggjort, har eksklusiv rett til enhver bruk av materialet. Allmennhetens rett til å sitere eller fremstille eksemplarer til privat bruk, gjelder først når materialet er offentliggjort. Se åvl. § 8 Opphavsrettslig beskyttet materiale brukes i Clara som en felles betegnelse på åndsverk, fotografiske bilder, kataloger o.l., utøvende kunstneres prestasjoner og film- og kringkastingsproduksjoner. Se åvl. §§ 1, 42 (1), 43, 43a, 45, 45a og 45b, Opphavsrettslig vern Opphavsrettslig vern er betegnelsen på de rettigheter åndsverkloven gir opphavsmenn, fotografer, utøvende kunstnere og visse produsenter. Åndsverkloven stiller flere vilkår for vern etter loven. For det første må materialet tilfredsstille visse grunnvilkår, som varierer avhengig av hva slags opphavsrettslig beskyttet materiale det er snakk om. For det andre må materialet ikke omfattes av særlige regler som gjør unntak fra vernet, som f.eks. for offentlige dokumenter. Og for det tredje må vernetiden ikke ha utløpt. Også utenlandske verk har vern etter åndsverkloven. Hovedregler for slikt vern er gitt i §§ 2, 42 til 45c. I en del tilfeller gir åndsverkloven også vern for produsenter. Dette gjelder fonogram- og filmprodusenter, kringkastingsselskap og produsenter av kataloger. Produsenter nyter en enerett for visse typer bruk, og det er bl.a. ikke adgang til å fremstille eller/og spre eksemplar av slike produksjoner uten tillatelse fra produsenten. Det er heller adgang til å fremføre slike produksjoner for allmennheten, uten avtale med rettighetshaverne. I enkelte andre tilfeller har produsenten kun en vederlagsrett (se § 45 b). Se åvl. §§ 43, 45, 45a og 45b Tre hovedgrupper:
Regler som angir rettighetshavere finnes bl.a. i åvl. §§
Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Man kan sitere fra verk som er offentliggjort uten tillatelse fra rettighetshaverne så fremt dette er i samsvar med god skikk, og nødvendig for et formål. Adgangen til å sitere avgrenser eneretten etter åndsverkloven. Hva som er "god skikk" må vurderes konkret for de forskjellige verkstyper, og innen de forskjellige bruksområder. Det er uansett et krav at rettighetshaver navngis og kilden angis og at sitatet er korrekt. Som hovedregel må sitatet inngå i en egenprodusert sammenheng. Sitatretten vil ofte være begrenset i multimedieproduksjoner på grunn av den intense utnyttelsen som kan finne sted. Jeg kjenner ikke til at det er gjort noen rettslig grenseoppgang mht sitater i multimedieproduksjoner. Hva er et sitat når det dreier seg om bilder, lyd og video. Er et utsnitt av et bilde et sitat? Muligens! Et eksempel på noe som garantert ikke kan regnes som et sitat er sampling av et lydstrekk som loopes og benyttes som bakgrunnslyd på en CD-ROM. Sitatet må under enhver omstendighet benyttes i en sammenheng som står i forhold til det som siteres.' Som innholdslevarndører blir en ofte sittende på begge sider av bordet. I en sammenheng ønsker man å kunne sitere andre verk mot et så lavt vederlag som mulig, samtidig ønsker man å ivareta egne rettigheter knyttet til det materiale en publiserer. Husk ! Sitatretten er viktig i et demokrati ettersom den er en forutsetning for en offentlig debatt! Derfor bør den heller ikke missbrukes. Se åvl. § 22. Et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten når det fremføres, frembys til salg, utleie eller utlån, eller det på annen måte spres eller vises utenfor det private område. Å gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten krever tillatelse fra rettighetshaver. Men hvis eksemplar av et verk er solgt med tillatelse fra rettighetshaver, kan dette eksemplaret fritt vises frem for allmennheten eller utlånes, gis bort eller selges blant allmennheten. Utleie av et verk krever som hovedregel alltid samtykke fra opphavsmannen, og andre rettighetshavere vil i mange tilfelle ha krav på vederlag. Datamaskinprogrammer kan ikke lånes ut. Et åndsverk anses som utgitt når et "rimelig" antall eksemplarer av et åndsverk er spredt til allmennheten med opphavsmannens samtykke, f.eks. når en bok selges i bokhandelen eller en CD selges i musikkforretningen. Hva som er et rimelig antall vil avhenge av verkets art. At et verk er utgitt er et kriterium for videre utnyttelse av verket etter flere av lovens bestemmelser, som f.eks. etter § 22 om sitatretten. Se åvl. § 8 Utøvende kunstneres prestasjoner Med utøvende kunstneres prestasjoner menes en fremføring av et åndsverk - f.eks. en skuespillers, musikers eller dansers tolkning av en tekst eller et musikkverk. En utøvende kunstners prestasjon er også beskyttet etter åvl., men beskyttelsen er ikke like omfattende som for opphavsmennene - verken når det gjelder omfanget av eneretten eller vernetiden. Det er ikke et krav at den som fremfører verket er kunstner. Avgjørende er om fremføringen har preg av å være en kunstnerisk prestasjon. Regler om utøvende kunstneres rettigheter finnes i åvl.
§ 42 og 45b. Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp. Det er forskjellige vernetidsregler for forskjellig rettigheter:
Se åvl. §§ 40, 41, 41a, 42, 43, 43a, 45, 45a og 48
Med åndsverk mener åndsverkloven "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform." Under betegnelsen åndsverk hører musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart m.m. Åndsverket behøver ikke å være merket med det internasjonale copyright tegnet © eller lignende for å være beskyttet, men har vern i det det er skapt. Det er to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne anses som et åndsverk:
Under oversikten over verkstyper i klareringsguiden er det oppført ikke bare enkeltstående åndsverk, men også "samling" av åndsverk i begreper som "radio- og TV-program" og "film". Se åvl. § 1 (2) |
|
| JonH | |
