Ikke alene var farvene og mønstrene usedvanlig vakre, men de klærne som ble sydd av stoffene, hadde også den forunderlige egenskap at de ble usynlige for dem som ikke dugde i embedet sitt, eller som var utillatelig dumme.

"Det var da noen herlige klær," tenkte keiseren. "Hvis jeg har på meg dem, kan jeg jo finne ut hvem det er som ikke duger i arbeidet sitt her i landet, jeg kan skjelne de kloke fra de dumme! Jo, det stoffet må dere straks veve til meg!"

Så ga han de to bedragerne mange penger med det samme for at de skulle begynne å veve. De to bedragerne satte opp to vevstoler og lot som om de arbeidet, men på veven hadde de ingenting. Rett som det var forlangte de den fineste silke og det prektigste gull. Det puttet de i sin egen pose, og så arbeidet de videre ved de tomme vevene til langt utpå natten.

 

 

2/9