Tone og den store gutten
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

Tone sitter i klasserommet. Hun har matematikk. Elevene arbeider i bøkene sine og læreren sitter ved kateteret og skriver noe i en bok. Når en av elevene trenger hjelp, er det bare å rekke opp hånden, så kommer læreren ned og hjelper. Det er rolig i klasserommet. Tone skriver 4-tall. Det er ikke så vanskelig, synes Tone. Det er siste timen, og snart skal elevene gå hjem. Tone er veldig lei seg.

Det skjedde noe i siste friminutt som gjør at Tone er lei seg. Tone skulle gå ut gjennom en dør for å komme ut på skoleplassen. Akkurat da kom det en stor gutt fra åttende klasse. Han skulle også gå gjennom den samme døren. Da han så Tone, tok han henne hardt i skulderen og så dyttet han henne vekk og sa: Flytt deg, din drittunge!. Tone ble slengt i veggen og slo seg i armen. Det gjorde voldsomt vondt. Hele friminuttet sto Tone borte ved sandkassen til førskolebarna og så på når de lekte. Hun ville ikke være med og hoppe tau. Det gjorde vondt i armen og hun var lei seg. Ved førskolen var det i hvert fall ingen slemme gutter i åttende klasse.

Nå satt Tone i klasserommet og var lei seg fremdeles. Læreren så at det var noe som plaget henne og spurte om hun ville fortelle hva som var galt. Men nei, det ville ikke Tone. Tone visste at hvis hun snakket med læreren nå, så ville alle de andre elevene se opp fra bøkene sine og følge med på hva hun sa. Det ville ikke Tone. Da det ringte ut, gikk Tone til SFO. Hun så på video hele ettermiddagen og ville ikke leke og ikke fortelle hva som var galt. Da Tone kom hjem var mamma kommet hjem fra jobben sammen med Tom. Hun så med en gang at noe var galt.

Endelig fikk Tone fortalt alt som hadde skjedd. Mamma trøstet Tone og fikk se armen hennes. Hun var rød og hoven. Oj, sa mamma, der får du deg nok et ordentlig blåmerke. Jeg må nok ta en telefon til læreren din og fortelle hva som har skjedd slik at han kan snakke med den andre gutten i morgen. Men det ville ikke Tone. Nei, da er jeg en mammadalt, mente Tone, som løper hjem og sladrer til mamma. Nei, Tone vil ordne opp selv. Tone ville skrive et brev til læreren og fortelle hva som skjedde. Så kunne hun levere brevet til læreren på skolen i morgen. Som sagt, så gjort. Etter middag hentet mamma papir og penn og Tone fortalte mamma alt som hadde skjedd, en gang til. Mamma oversatte Tones tegn til norsk og skrev det ned på papiret. Til overskrift skrev mamma at dette var Tones fortelling med mammas håndskrift.

Neste dag leverte Tone brevet til læreren med en gang de kom inn i klasserommet. Læreren leste det mens alle elevene skrev bokstaver i boken sin, så Tone. Etterpå sa hun til Tone: Bli med meg ut på gangen, så får vi snakke sammen. De gikk ut på gangen. Der sa læreren at hun forstod at det var vanskelig å snakke om vonde ting inne i klasserommet mens de andre elevene var der. Det er jo slik med tegnspråket at alle andre lett kan se hva vi sier. Men nå sa læreren at hun skulle hente den store gutten i friminuttet og så kunne de snakke sammen alle tre. Da friminuttet kom, gikk Tone sammen med læreren inn på lærerværelset. Like etter kom den store gutten i åttende klasse. Han var litt flau og sa pent unnskyld til Tone for det han hadde gjort. Nå var Tone glad igjen.