Tone og en merkelig mann
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

DDet er en tidlig morgen i november. Tone sitter på toget sammen med alle elevene i klassen sin. De og en lærer skal til Ål. Det er Døves Video som har invitert dem til å være med i årets juleprogram i "Tegntitten". Juleprogrammet skal handle om julen før og nå. Elevene i Tones klasse skal leke noen juleleker og samtidig blir de filmet. Da får alle som ser fjernsynsprogrammet tips til morsomme leker som barn og voksne kan leke sammen i julen. Elevene skal også sitte og se på når en voksen dame forteller en gammel julefortelling. Tone gleder seg.

Ute er det mørkt. Klokken er bare halv åtte om morgenen. Det var litt tungt å stå opp i dag. Toget kjører fort oppover mot Ål og det er spennende å sitte inne i toget og prate med de andre elevene. Plutselig ser de noe merkelig. Foran Tone sitter en gammel dame og en gammel mann. Plutselig reiser den gamle mannen seg, tar en stor avis i hendene, åpner vinduet og begynner å vinke ut av vinduet med avisen. Det synes Tone er en merkelig oppførsel. Det er jo helt mørkt ute og ingen hus. De er langt utenfor byen. Hvorfor gjør den mannen slik? Mannen vinker og vinker en lang stund. Så lukker han vinduet og setter seg ned i setet sitt. Damen og mannen ser på hverandre og smiler.

Tone snur seg mot læreren sin og spør hvorfor mannen vinket med avisen ut i mørket. Men det kan ikke læreren svare på, hun synes at det er like merkelig som Tone. Tone spør om ikke læreren kan spørre mannen om hvorfor han vinket ut i mørket. Men det sier hun nei til. Hun sier at det er å være nysgjerrig, hun har ikke noe med det å gjøre, det er en privatsak og at det ikke går an for en voksen dame å spørre om slikt. Tone sier at læreren bare kan tolke for henne. Hun kan spørre mannen og så kan læreren tolke. Men det vil hun ikke. Nei, det går ikke an, mener læreren. Tone sitter en stund og tenker. Hun vil vite hvorfor den mannen vinker ut i mørket. Tone forstår at hvis hun skal få svar så må hun spørre selv. Men hvordan?

Tone finner ut at hun kan prøve å tegne. Hun finner et papir fra tegneblokken sin. Så tegner hun mannen som står og vinker med avisen ut av vinduet. Ved siden av tegningen lager hun mange store spørretegn. Så går hun bort til mannen og gir ham tegningen. Mannen ser på tegningen og smiler. Han forstår hva Tone spør om. Men mannen har også forstått at Tone og de andre i klassen er døve, så han vet ikke hvordan han skal få gitt Tone forklaringen. Mannen snur seg mot læreren til Tone og spør om hun kan hjelpe ham. Det kan hun.

Så forteller mannen historien og læreren tolker. Det har seg slik at mannen og damen er besteforeldre til to små barn. De barna bor i et hus som ligger langt utenfor byen. Det store toget kjører forbi huset, men langt, langt nedenfor. Mannen hadde avtalt med de to barna at når toget kjørte forbi så skulle de stå i vinduet i stuen og se etter bestefar. Han skulle vinke med avisen. Barna kunne nok se bestefar, for det var mørkt ute og lyst inne i toget. Dessuten hadde barnebarna slukket lyset inne i stuen sin, for at de skulle se bedre ned mot lyset fra toget. Bestefar kunne nok ikke se barna, for det var altfor lyst inne i toget. Men han visste at de var der. Nå smilte mannen og damen til Tone. Tone nikket og smilte tilbake. Nå forsto hun hva som hadde skjedd. Det var nok morsomt for de to små barnebarna å hilse på bestefaren sin, selv om det bare var med et vink langt bortefra.