Tone må på do
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

Tone er på skolen. Hun har norsk og øver på å skrive bokstaven Å å.
Det er helt rolig i klasserommet. Læreren sitter på en stol og skriver i en kladdebok. Alle elevene sitter og skriver Å å Å å Å å, lange linjer med bokstaver. Tone synes at det er vanskelig. Av og til blir bokstaven fin og rund. Men andre ganger blir den lang og smal. Plutselig går døren til klasserommet opp. Tone merker det selv om hun ser ned i boken. Hun ser mot døren, og der ser hun mamma. Er mamma her på skolen midt på dagen? Det var rart. Men så husker Tone at hun skal på høresentralen. Tone har glemt det og læreren har glemt det. Det var meningen at Tone skulle stå ferdig påkledd når mamma kom, for de har litt liten tid. Tone blir litt lei seg fordi hun må gå, for det er så morsomt å skrive bokstaver. Men hun vet at det ikke nytter å protestere. Hun legger fra seg blyanten og reiser seg . Læreren sier at hun kan skrive ferdig når hun kommer tilbake. Det tar ikke så lang tid på høresentralen, tror læreren. Tone går bort til mor. Så tar hun på seg ytterjakken som mor allerede holder i hånden.

Mor har en liten rynke i pannen, ser Tone. Det betyr nok at de har det travelt. Tone kjenner at hun må tisse litt, men det tør hun ikke si til mamma. Hun får holde seg til hun kommer tilbake. Utenfor skolen tar mamma Tone i hånden og så går de fort mot høresentralen. Høresentralen er på det store sykehuset i den andre enden av en park. Tone må småløpe for å holde tritt med mamma. Det er ikke lett å løpe når du kjenner at du må tisse. Jo mer Tone løper, desto mer kjenner hun at hun må tisse. I rulletrappen opp til høresentralen står Tone og tripper. Mamma merker ingenting. Inne på venteværelset siger Tone ned i en stol. Der tar hun av seg jakken. Tone er svett av all løpingen. Nå blunker mamma til Tone og sier at de har vært flinke. De klarte akkurat å komme seg til høresentralen til avtalt tid.

Det kommer en dame ut fra et kontor. Det er en dame som arbeider på høresentralen. Hun smiler til Tone og sier til mamma at de dessverre er litt forsinket i dag. Det blir nok en liten halvtime å vente, tror damen. Nå blir mamma bekymret i ansiktet igjen. Tone vet at hun har en avtale på jobben om en halv time. Mamma spør damen om hun kan få låne teksttelefonen og gi en beskjed til jobben om ar hun blir litt forsinket tilbake. Damen sier at det er helt i orden. Mamma sier til Tone at hun må sitte pent på stolen og vente mens hun går inn og ringer til jobben. Før Tone rekker å si at hun må tisse, er mamma borte.

Hva skal Tone gjøre nå? Det er en dame til på venteværelset. Det er en ganske gammel dame. Tone ser at hun har høreapparat. Det er mange gamle damer og menn som har høreapparat. Mamma har sagt at nesten alle hører litt dårligere når de blir eldre, og at mange gamle folk trenger høreapparat. Tone vet at det ikke betyr at de kan tegnspråk. Nå ser Tone på den gamle damen. Hun lurer på om hun kan tegnspråk. Tone sier forsiktig "hei". Men damen bare ser på henne og smiler forsiktig. Da kan hun ikke tegn.

Hva skal Tone gjøre nå? Hun må på WC, men hun vet ikke hvor det er. Tone reiser seg og rusler rundt i rommet. Det er en stor tavle på den ene veggen. På den tavlen står det mange bokstaver og piler. Tone forstår at bokstavene er navn på forskjellige rom på sykehuset og at pilene forteller hvor folk skal gå for å komme dit. Tone vet ikke hvilke bokstaver som betyr toalett. Hva skal hun gjøre nå? Tone ser lengselsfullt mot den døren der mamma gikk inn. Kommer hun ikke snart? Men nei, døren er lukket. Da finner Tone en papirblokk og fargeblyanter på et bord. Hun setter seg ved det bordet. Hvordan skal hun skrive at hun må tisse? Tone vet at det er et lite ord, bare to bokstaver. Det har hun sett på mange toalettdører. Men de bokstavene er så vanskelige. Det var ikke A eller B eller en annen bokstav som Tone har lært. Nå får Tone en ide. Tone har sett at det står et bilde av en dame utenpå noen toalett og et bilde av en mann utenpå andre toalett. Det er for å fortelle hvor damene skal gå og hvor mennene skal gå.

Tone tegner en slik dame på papiret. Så går hun bort til den gamle damen med høreapparatet og viser henne tegningen. Damen smiler og nikker og ser ut som om hun vil fortelle at tegningen er fin, Men hun forstår ikke hva Tone vil si med tegningen. Tone blir fortvilet. Nå klarar hun nesten ikke å holde seg lenger. Da går Tone tilbake til bordet og tar opp blyanten. Så tegner hun en dør rundt damen sin. Når høreapparatdamen får se den tegningen forstår hun hva det er Tone prøver å si. Hun reiser seg og går bort til en dør. Den dører fører ut til en lang korridor. Damen peker ned korridoren og vinker Tone bort til seg. Tone går bort til henne og sammen går de to ned korridoren. Da ser Tone en dør med en tegning av en dame. Det er toalettet. Tone smiler til damen og skynder seg inn. Når Tone kommer ut igjen står den gamle damen og holder døren inn til venteværelset åpen for Tone slik at Tone skal forstå hvor hun skal gå inn igjen. Tone er lettet. Hun smiler alt hun kan til den gamle damen for å fortelle at hun er glad for hjelpen. Den gamle damen ser ut som om hun forstår det. Så går de begge og setter seg igjen. Da kommer mamma tilbake. Mamma sier at hun er lei seg fordi det tok så lang tid. Det var opptatt i telefonen på jobben, så det tok så lang tid før hun kom gjennom. Men nå er alt i orden. Tone smiler og sier at det er helt greit. Så spør Tone mamma om hvordan hun skriver toalett. Mamma ser forbauset ut. Tone sier at hun skal forklare etterpå. Mamma bokstaverer WC. Nå har Tone lært det. Men Tone er ganske stolt av seg selv fordi hun klarte å skaffe seg hjelp uten å kunne de bokstavene.