Tone og pappa på kafe
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

Sist vi møtte Tone var hun i byen med pappa. De hadde vært i en butikk og kjøpt poser til støvsugeren, de hadde kjøpt nye sko til Tone og Tone hadde gått seg bort da pappa traff en kamerat i parken. Men heldigvis hadde hun klart å finne veien tilbake til pappa fordi hun kjente igjen bokstaver og tall langs veien. Det var da hun lærte det norske ordet FOTO fordi hun så ordet utenfor en butikk.
Nå har pappa tatt et godt tak i armen til Tone. Han vil ikke slippe henne før de er trygt inne på kaféen.

Pappa og Tone går bortover mot jernbanestasjonen, rundt stasjonsbygningen og inn på kaféen. Men her var det veldig mange mennesker i dag. Det ser ut som om det er mange forskjellige mennesker som har vært i byen og handlet og som nå sitter på kaféen og spiser deilig kake og drikker noe godt til. Tone ser mest voksne damer der inne. De sitter og spiser og prater og ler. Tone ser også noen menn. Det er også noen ganske få barn der. Plutselig ser Tone de to tvillingene som hun pleier å møte på veien til mormor hver fredag. De sitter ved et bord sammen med en voksen dame. Tone ser at damen er ganske gammel. Kanskje hun er bestemoren til tvillingene? Nå kjenner Tone at pappa tar henne forsiktig på skulderen. Pappa forteller at alle bordene er opptatt, de er visst litt sent ute i dag. Tone begynner nesten å gråte, så lei seg blir hun. Hun har gledet seg så lenge til sjokoladekaken og kakaoen. Men hun vil ikke at de to tvillingene skal se at hun nesten gråter så hun biter tennene sammen og ser seg omkring.

De to jentene har fått øye på Tone nå. De forstår at alle bordene er opptatt. Nå reiser de seg begge to og vinker til Tone og pappa. De vil visst at Tone og pappa skal sitte ved deres bord. Tone blir litt sjenert og ser ned i gulvet. Men pappa er ikke det minste sjenert. Han blir bare veldig glad og tar Tone med seg bort til bordet. Pappa vet ikke at Tone har truffet de to jentene før. Han bare smiler til alle de tre ved bordet og nikker litt med hodet, akkurat som om han vil si takk. Tone setter seg på en ledig stol, mens pappa går bort til disken for å kjøpe kakao, kaffe og to stykker med sjokoladekake. Tone vet ikke riktig hvor hun skal feste øynene sine mens pappa er borte. Hun ser seg litt rundt i lokalet. Hun tenker at hun er glad for at de to pikene vet at hun er døv og at hun heter Tone. Da forstår de hvorfor Tone ikke kan snakke med dem. Tone vil ikke at de skal tro at hun er sur eller overlegen.

Mens Tone sitter og venter på pappa, reiser den ene jenten seg og går bort til disken. Hun henter en serviett. Så sier hun noe til bestemoren. Bestemoren ser i vesken sin og tar opp en penn. Hun gir pennen til den ene jenten. Så ser Tone at jenten skriver noe på servietten. Hun skriver mange bokstaver. Når hun er ferdig gir hun servietten til Tone. Tone ser på den. Så mange bokstaver!!! Tone kjenner noen av dem, men ikke alle. Hun kjenner "O" og "R" og "I" og "L", men hun forstår ikke hva bokstavene betyr når de blir satt sammen til forskjellige ord. Tone blir litt sjenert igjen. Bare pappa kan komme snart og lese lappen for henne. Tone ser etter pappa. Han holder akkurat på å betale. Tone tar servietten med seg og går bort til pappa. Han ser på Tone og på servietten og sier at hun skal sette seg så kommer han snart. Tone setter seg og der kommer pappa. Han setter kaken og kakaoen foran Tone og sier "vær så god, nå kan du spise". Men Tone vil først vite hva som står på lappen. Pappa leser. Så nikker han og sier til Tone: "Det står "VI HETER GRO OG LIV". Tone smiler. Det var fine navn.

Tone har lyst å si det til dem, men hun kan ikke skrive. Hun spør pappa om han kan hjelpe henne. Joda, det kan pappa. Han tar et stykke av kaken sin, og så henter han en penn fra innerlommen av jakken. Tone sier at pappa skal skrive "DET VAR FINE NAVN". Pappa skriver det og så leverer han lappen til Tone, som igjen leverer den videre til jentene. De leser og så smiler de til Tone. Så skriver den ene jenten noe igjen og gir servietten til Tone. Tone gir den til pappa, som leser og sier: Her står det "DET ER JEG SOM ER GRO". Tone nikker. Da forstår hun at den andre jenten er Liv. Liv skriver noe, og gir lappen til pappa. Pappa leser og sier til Tone: "De spør hvor gammel du er". Det kan Tone skrive selv. Hun tar servietten og skriver et stort og tydelig 6-tall. Så gir hun servietten til jentene og smiler. De leser på lappen og nikker. Så ser Gro plutselig litt lur ut i ansiktet. Hun reiser seg og går og henter en ny serviett. Så setter hun seg og skriver noe.

Tone venter spent. Pappa sier at hun kan spise og drikke litt mens hun venter. Tone tar en bit av kaken. Så får pappa servietten. Han leser det som står der og smiler. Så sier han til Tone at Gro og Liv vil vite hva navnene deres er på tegnspråk. Tone peker på Gro og viser tegnet. Så peker hun på Liv og viser det tegnet. De to jenten prøver å si navnetegnet sitt. De klarer det ganske bra. Tone synes at dette er moro. Tone tar servietten og skriver "TONE". Så gir hun servietten til jentene. De leser og ser på henne og nikker. De vet jo at hun heter Tone. Men nå peker Tone på seg selv og sier tegnet for navnet sitt. De to jenten forstår. Nå har pappa spist opp maten sin og drukket kaffen. Han sier at de har det litt travelt for de skal ta bussen om 10 min. Tone skynder seg å drikke opp kakaoen. Så tar hun kakestykket i hånden. Gro, Liv og bestemoren reiser seg også. De skal visst gå de også. Kanskje de skal med den samme bussen som Tone og pappa? Ja, det skal de.

Tone håper at det er 20-bussen som kommer først. Det er det. Tone setter seg ved vinduet denne gangen også og pappa setter seg ved siden av henne. Gro og Liv setter seg foran dem. Bussen kjører i vei. Tone har fått mye å tenke på. Hun er glad for at hun har begynt på skolen for da får hun snart lære å lese og skrive norsk. Plutselig snur Liv og Gro seg og peker ut av vinduet. Tone ser at de peker på den store skolen. Hun forstår at det er skolen til Gro og Liv. Like etterpå går de to jentene av bussen. De vinker og smiler til Tone og pappa og går av. Tone føler seg glad. Hun har fått så mye å tenke på. Hun gleder seg til neste fredag. Kanskje hun treffer Gro og Liv når hun skal besøke mormor? Tone håper det.