Tone og pappa mister hverandre
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

Husker du at Tone og pappa er inne i byen i dag? Det er lørdag og de har fri. Pappa og Tone har kjøpt papirposer til støvsugeren og nye sko til Tone. Nå er de på vei til kaféen ved jernbanestasjonen. Der skal de kjøpe sjokoladekake. Så skal pappa ha kaffe og Tone skal ha kakao. Akkurat i det de kommer ut av parken skjer det som Tone ikke liker. Pappa treffer en kamerat fra jobben. De hilser på hverandre og begynner å prate. Kameraten til pappa er også døv så de skravler i vei og har mye å prate om. Det har visst skjedd noe med en annen mann på arbeidsplassen, en mann som har blitt syk og som er på sykehuset.

Tone følger først med i samtalen, men så begynner hun i stedet å se seg om. Det er jammen mye spennende å se på. Der borte er det et skilt utenfor en butikk. Tone ser på skiltet. Det er en "F" og en "O" og en "T" og en "O" til. Tone lurer på hva det betyr. Tone bokstaverer bokstavene med håndalfabetet, nede i jakkelommen. "F" "O" "T" "O" . Tone putter ordet inn i munnen og smaker på det, slik hun har lært på skolen. Hm, det er akkurat som om Tone nesten klarer å lese ordet. Så ser hun videre. Der borte er en bussholdeplass. Der står det et stort skilt med mange tabeller og med mange store tall. Tabellene viser når bussene går. Tallene viser nok hvilke busser det er som går derfra. Tone gå bort og ser om 20-bussen eller 21-bussen går derfra. Men det gjør den ikke. Da ser Tone et annet skilt utenfor en ny butikk. Det er et kjempelangt ord. Ordet er "K" "O" "N" "F" "E" "K" "S" "J" "O" "N". Å!!! Det var et langt ord. Tone kjenner noen av bokstavene. Hun ser "O" og "N" to ganger. Tone har også "O" og "N" etter hverandre i sitt navn. Tone rusler videre. Da ser hun et stort, morsomt skilt som hun forstår med en gang. Hun forstår at det er en bakebutikk, for det er et bilde av en stor kringle på skiltet. Tone går nærmere for det dufter så deilig fra den butikken. Hun står lenge og ser inn gjennom vinduet. Der er det skillingsboller og der er det tebrød. Der er det grovbrød og loff og rundstykker. Tone kjenner at hun er sulten. Skal de ikke på kafé snart? Nå er vel pappa ferdig med å prate med den arbeidskameraten sin? Tone snur seg for å gå tilbake til pappa.

Men hvor skal hun gå? Hun kjenner seg ikke igjen. Da forstår hun at hun har gått seg bort. Hun ser ikke pappa noen steder. Nå blir Tone redd. Hun har mest lyst til å gråte, men så tenker hun seg om og vet at hun må prøve å tenke gjennom hva hun har sett på veien vekk fra pappa, og så gå samme veien tilbake. Hva var det hun så i sted? Jo, et langt ord på et butikkskilt. Et ord som hadde "O" "N" to ganger. Tone ser seg om. Så finner hun skiltet. Der er det. KONFEKSJON. Nå har jeg funnet det, hva var det så jeg leste på? Jo, busskiltet. Tone ser seg om. Der er det et stoppested. Tone går bort dit. Hun kjenner ikke igjen noen av bokstavene og tallene. Men Tone husker at 20-bussen og 21-bussen ikke skulle gå derfra. Tone ser på skiltet og hun finner ikke 20-tallet og ikke 21-tallet. Da er det sikkert den rette holdeplassen. Hva var det neste? Tone tenker. Jo, det var "F" "O" "T" "O". Hvor er den butikken? Tone ser og ser og det går ikke lang tid før hun får øye på skiltet. Tone skynder seg bort dit.

Da ser hun pappa og kameraten. De står og speider i hver sin retning som om de leter etter noe. Tone må le, men så løper hun bort til pappa. Pappa blir glad når han ser henne. Han tar et godt tak i Tone og gir henne en klem. Nå begynte jeg å bli redd, sa pappa, og holder henne godt inntil seg. Tone forteller hvordan hun hadde lest på skiltene utenfor butikkene. Så sa hun at det var bokstavene som gjorde at hun klarte å finne veien tilbake til pappa. Hun pekte på det siste skiltet. Hva står det der? Pappa sa: Det er så lett at det må du prøve selv. Tone prøvde å lese. FOTO. Munnen hennes beveget seg helt riktig, sa pappa. FOTO. Men hva er det? Tone og pappa gikk bort til butikken og da så de det. De solgte fotoapparater der. Å, sa Tone, FOTO betyr foto. Ja, sa pappa, og så stolt ut. Så gikk Tone og pappa på kafé. I neste fortelling skal du få vite hva som skjedde på kaféen. Jeg sa jo at det var mye som kunne skje når Tone og pappa gikk til byen en lørdagsformiddag.