Tone og tvillingene
 

Hovedside
01. fortelling
02. fortelling
03. fortelling
04. fortelling
05. fortelling
06. fortelling
07. fortelling
08. fortelling
09. fortelling
10. fortelling
11. fortelling

I dag er Tone lei seg. Nå skal du få vite hvorfor. Hver eneste mandag, tirsdag, onsdag og torsdag når skolen er slutt går Tone til skolefritidsordningen. Det er flere av de andre på skolen som også går på SFO og Tone synes at det er moro. Men det er ikke det jeg skal fortelle om i dag.

Hver fredag, den siste skoledagen hver uke, går nemlig Tone rett fra skolen til mormor. Der er hun hele ettermiddagen. Det er ikke derfor Tone er lei seg, for hun har det hyggelig hos mormor. De pleier å gjøre så mye hyggelig sammen, hun og mormor. De pleier å prate og mormor har lært Tone å bake sjokoladekake. Nå kan hun det nesten helt alene. Mormor må bare hjelpe med stekeovnen, for den får ikke Tone lov til å røre alene. Men det er ikke det med Tone og mormor jeg skal fortelle om i dag.

Tone opplever nemlig noe hver fredag når hun er på vei fra skolen til mormor. Nå skal jeg fortelle deg hva det er: Det er ikke så langt å gå fra skolen og bort til mormor. Når Tone går fort, bruker hun bare femten minutter. Veien er ganske trygg, for hun må ikke krysse noen bilvei. Når Tone kommer til en liten bakke ved et rødt hus, da kan hun ikke lenger se skolen sin. Der ligger det noen koselige rekkehus. De er malt i mange forskjellige farger. Det bor mange mennesker der. Når Tone går forbi de husene føler hun seg nokså alene. Da kan hun ikke se skolen sin og hun kan ikke se huset til mormor. Mormor står alltid i kjøkkenvinduet og ser etter Tone hver fredag når Tone kommer gående. Men der, ved de rekkehusene, ser Tone altså verken skolen eller mormorhuset.

Nå skal jeg fortelle deg hva som pleier å skje når Tone går forbi et av de koselige rekkehusene. Det er to jenter som bor i et av rekkehusene. Det ser ut som om de er tvillinger og de er nok litt eldre enn Tone. Kanskje de går i andre eller tredje klasse? De er veldig søte og ser veldig snille ut. Akkurat når Tone kommer forbi der på fredagene, så kommer de to jentene også hjem fra skolen. De går ikke på den samme skolen som Tone, for de er nok hørende og går sikkert på den store skolen nede i svingen. De har sekker på ryggen og Tone ser at de prater med hverandre. De ser alltid så glade ut, synes Tone. Tone tenker mye på hvorfor de er så glade. Kanskje fordi det er helg og skolefri i to dager?

Nå har Tone sett de to jentene noen ganger og det ser ut som om de to jentene har lagt merke til Tone også. De smiler til henne og ser etter henne når hun går forbi. Men fredag for to uker siden skjedde det som gjorde at Tone er lei seg. Hun kom rett bak de to jentene da den ene plutselig snudde seg og så på henne. De smilte litt til hverandre, og plutselig sa den ene jenten noe til Tone. Tone kunne ikke forstå hva hun sa, så hun bare så ned i gaten og skyndte seg forbi. Fredagen etter sto de to jentene og pratet med hverandre da Tone kom gående. De så ut som de sto og ventet på Tone for de så nedover den veien der Tone pleide å komme. Da Tone kom bortover veien, kom de to jentene rett bort til henne og begynte å prate. Tone visste ikke hva hun skulle gjøre, for hun forsto ikke hva de sa, og hun kom seg ikke forbi de to jentene. Tone sto bare og smilte litt sjenert og så ned i gaten. De to jentene så forundret på Tone. Så gikk de til siden og Tone kunne gå forbi. Tone skyndte seg til mormor mens hun lurte på hva de to søstrene tenkte om henne. De måtte jo synes at hun var litt rar når hun ikke svarte dem.

Nå er det fredag igjen og Tone er på skolen. Men hun er lei seg. Hun vet at hun skal til mormor den dagen også og at hun sikkert vil treffe de to jentene igjen. Hvordan skal hun få sagt til jentene at hun er døv og at det er derfor hun ikke forstår hva de sier? Tone er lei seg hele dagen. Læreren ser litt forundret på henne, men han sier ingen ting. Når det ringer ut til det store friminuttet, sier læreren at han vil at Tone skal bli litt igjen inne i klasserommet. Han spør Tone hva som er galt og Tone forteller alt sammen. Læreren sier at de må finne på noe lurt, slik at Tone får forklart jentene at hun er døv. Da læreren får vite at jentene er litt eldre enn Tone, så smiler han og sier at da kan de sikkert lese. Tone kan få hjelp til å skrive en lapp som hun kan gi til de to jentene. Ja, det vil Tone.

Læreren henter papir og blyant og Tone får hjelp til å skrive en setning på papiret. Når skolen slutter den dagen, går Tone spent av gårde, med papirlappen i hånden. Borte ved rekkehusene står de to jentene. De ser på Tone mens hun går bortover mot dem. Men de kommer ikke bort til henne og de sier ingen ting. De bare står og ser på henne. Tone blir forvirret og vet ikke riktig hva hun skal gjøre. Jentene ser alvorlige ut, men de ser likevel snille ut i ansiktene. Da går Tone rett bort til jentene og gir dem lappen. Jentene bretter den ut og leser. På lappen står det: JEG HETER TONE OG JEG ER DØV. Da ser jentene på hverandre, så smiler de og nikker til Tone. Tone forstår at de har skjønt hvorfor hun ikke svarte dem når de snakket til henne de to forrige fredagene. Nå smiler Tone. Hun vinker et "ha det bra" med den ene hånden og løper til mormor.