©M.S.Lehmann2000
ADVENT

Advent er et latinsk ord, og betyr egentlig "ankomst". I adventstiden forbereder vi julen og venter på Jesusbarnets ankomst. Kakebakst, gavekjøp og julereingjøring "hører liksom til" adventstiden.

Advent begynner 4 søndager før jul - og er starten på det nye kirkeåret. Den liturgiske fargen er fiolett.
I år 2012 er 1. søndag i advent 2. desember, og 4. søndag i advent er 23. desember.

LUCIA FEIRINGEN - 13. desember

Lucia betyr lys. Lucia led martyrdøden i Syracus på Sicilia i år 303 el. 304. Sagnet sier at hun var ung, rik og vakker. Hun valgte å vie sitt liv til Gud. En forsmådd frier anga henne, under keiser Diokletians blodige kristenforfølgelser. Hun skulle føres som fange i en oksekjerre gjennom byen, men oksene rikket seg ikke av flekken. Det ble laget bål rundt føttene hennes, men flammene ville ikke brenne henne. Til slutt måtte hun gi tapt for sverdet, men holdt seg i live til en kristen prest hadde gitt henne den siste olje. Det er bygget en kirke på det stedet, hun etter sagnet, ble henrettet.

St. Lucia er skytshelgen for synet, og lysets beskytter. Selv om Lucia-feiringen er spesielt tradisjonsrik i Italia og Sverige, feires hun i mange land, både i den greske- og romersk-katolske kirken. Vår tids feiring, i årets mørkeste uke, med en hvitkledd Lucia med lyskrone og hvitkledde barn, er hentet fra Sverige.

/Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer./
/Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys		/Natten er mørk og stum. Med ett det suser
Sancta Lucia, Sancta Lucia/		i alle tyste rom, som vinger bruser./
		/Se, på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår
		Sancta Lucia, Sancta Lucia/
/"Mørket skal flykte snart fra jordens daler."
Slik hun et underfult ord til oss taler./
/Dagen skal atter ny stige av røde sky -
Sancta Lucia, Sancta Lucia/
( melodien er italiensk - to og to linjer av teksten må synges to ganger)
Denne feiringen er blandet sammen med den gamle norske Lussi-feiringen. Men Lussi var en heks, som man spesielt måtte passe seg for på denne årstida. Lussinatten er fra gammelt av kjent som den lengste og mørkeste natten i året. Denne natten , som var det gamle norrøne vintersolverv, var full av uhygge. Hekser og andre onde makter var ute, og dyra kunne snakke med hverandre denne natten.
ADVENTSLYSENE Elektriske adventstjerner- og staker i vinduene har vært vanlig de siste 40 årene. Nå tar også stadig flere (både i det private og offentlige) opp tradisjonen fra utlandet med utendørs lys i vintermørket. Særlig i Nord-Norge er dette kjærkomment i mørketiden. Adventskransen - /staken kom til Norge fra Tyskland, akkurat som juletreet. Lilla lys og sløyfer gjenspeiler kirkeårets adventsfarge. Skikken med å tenne lys i adventsstaken er ca. 100 år gammel. Inger Hagerups dikt om adventslysene er kjent og kjært for de fleste ;

Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede. Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld
to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Skikken med adventskalender kom fra Tyskland til Norden rundt 1920. Etter hvert er kalendere med en liten sjokoladebit i hver luke blitt populært. Men mange har også sydd kalender hvor man fester en liten pakke til hver dato. De aller siste årene har det til og med kommet atskillige adventskalendere på weben.