Prosjektutgreiing

Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet med utgangspunkt i ideene ved prosjektstart august 2005. Det har så langt (nov 05) imidlertid ikke lykkes oss å skaffe til veie de tekniske løsninger og de økonomiske midlene som trengs for å prøve ut IKT-delen av prosjektet. Vi arbeider imidlertid fortsatt for å få dette på plass.

Bergsdalsprosjektet har som formål å utvikle en pedagogikk og pedagogisk kompetanse som a) ivaretar og videreutvikler det beste i en undervisning basert på lokal identitet og lokal næring og tradisjon, samtidig som den b) utnytter nye, tekniske IKT-baserte pedagogiske og administrative muligheter som sikrer et variert og utadrettet sosialt og pedagogisk miljø.

Prosjektet tar sikte på å systematisere erfaringer som kan hjelpe andre ledere og pedagoger til å utvikle en pedagogikk som på en positiv måte bidrar til å skape et levedyktig bygdemiljø. Målet er at bygdeskolen gjennom dette arbeidet skal kunne fungere som et faglig og kulturelt kraft- og utviklingssenter i bygden.

Vaksdal kommene er i gang med revisjon av sine kommuneplaner. En viktig bit i denne sammenhengen er fokus på hvordan kommunen kan utvikle skoletilbudet som stimulerer til positiv satsing på kompetanseutvikling og entrepenørskap i bygdemiljøet. Anstrengte økonomiske forhold i kommunen gjør imidlertid at det med jevne mellomrom kommer forslag om å legge ned bygdeskolene. Skolen har svært dårlige veiforbindelser til storskolen.

Bergsdalen skule er fra og med januar 2005 lagt inn som en filial av Dale barne- og ungdomsskule. Det er in dag 15 elever ved skolen i Bergsdalen. Noen av de viktigste grunnene til at denne skolen ikke ble lagt ned var at det kunne dokumenteres en usedvanlig konstruktiv satsing på det pedagogiske området med bl.a. tilpasset opplæring knyttet til læringsstiler, entrepenørskap (matproduksjon etter lokale tradisjoner) og samarbeid med lokale organisasjoner (jordbrukslaget, idrettslaget, jeger- og fiskerforeningen, kvinne- og familielaget, kirken). Etter støtte fra tippemidler og Norges Idrettforbund har skolen fått opparbeidet eget skileikanlegg med ”halfpipe”, hoppbakker og kule og langrennsløyper. Kommunen har også egen villmarksleir som benyttes av skoler og organisasjoner i regionen.

Selv om lokal og regional presse med jevne mellomrom har hatt reportasjer fra aktiviteten i Bergsdalen, så mangler vi fortsatt en mer systematisk dokumentasjon som muliggjør overføring av erfaringene til andre skoler i tilsvarende situasjon. Det er for så vidt ikke noe nytt at skoler satser på lokal kultur eller ulike former for elevbedrifter eller entreprenørskap. Men felles for de fleste av disse skolesatsingene er at de mangler det et teoretisk og et mer forskningmessig grunnlag for å trekke mer prinsipielle pedagogiske konklusjoner. Enkeltskoler har også vært forsynt med bl.a. bærbare PC-er. Men det er ikke nok å plassere PC-er i klasserommet og håpe at dette i seg selv skal føre til utvikling. Det er nå samlet en betydelig erfaring mht de muligheter og begrensninger som finnes ved å utvikle IKT-støttete læringsmiljø og ledelsesstrukturer. Det er mellom annet disse forhold vi håper å dra nytte av og videreutvikle ved å knytte Høgskolen opp til Bergsdalen filialskole.

Bergsdalen er fremfor alt en viktig del av kraftkommunen Vaksdal. Det har i flere år vært et nært samarbeid mellom kraftselskapet og lokale organisasjoner for å finne en balanse mellom utnytting av vannkraften og pleie av det involverte miljøet. Dette har både gitt seg utslag i naturforvaltning knyttet til fiskekultur og bl.a. restaurering av kulturminner som møllehuset ved Kallestad. Energi-senteret på Dale har utviklet et omfattende undervisningsprogram for 9. klassene i hele regionen.. Skolen har en viktig rolle i å videreutvikle dette samarbeidet som et ledd i å bevisstgjøre elevene på mulighetene og utfordringene som ligger balansen mellom næring, natur og kultur.

Brukerundersøkelsene høsten 2004 viser en skåre som ligger langt over gjennomsnittet i regionen og landet som helhet.

Innen debatten om de fådelte skolene har det ikke skortet på flotte prosjekttitler som sier at ”det trengs en hel bygd for å oppdra et barn” og proklamasjoner om at grendaskolene er avgjørende for lokal identitet og utvikling av den lokale kulturen. Det er da også en allmenn oppfatning at bosetningen og næringen i lokalsamfunnene er avhengig av en skole som støtter opp og stimulerer til utvikling i en balanse mellom den tradisjonelle næring, tradisjon og de muligheter og krav som morgendagens ungdom setter både til utdanning, arbeidsliv og levestandard. Håpet med dette prosjektet er å få dokumentert, synliggjort og spredt konkrete og systematiske erfaringer til praktisk nytte for andre skoler og lokalsamfunn i tilsvarende situasjon.

Storskolen dvs. Dale barne- og ungdomsskole er med i den departementale IKT-satsingen Lærende Nettverk (HiB – Hordaland)

Vi vet fra ulike nasjonale og internasjonale rapporter at små skoler nødvendigvis ikke er en sikkerhet for et godt skoletilbud (Karlsen 1993, Kvalsund 1994, Norlandsforskning 2003, Våler kommune 2004). Det er mange og sammensatte forhold som er med å påvirke hvorvidt grendaskolene greier å utvikle et godt læringsmiljø.

Bergsdalsprosjektet vil videreutvikle en pedagogikk med fokus på 4 hovedområder:

Bergsdalen jordbrukslaget, Bergsdalen idrettslag, Bergsdalen jeger- og fiskerforeningen, Bergsdalen kvinne- og familielaget, Vaksdal kirke)

Høgskolen i Bergen ved representanter fra lærerutdanningen (Pedagogikk, Natur-, samfunn og miljø, Idrett og Heimkunnskap)

Finansieringen er planlagt med utgangspunkt i de inviterte aktører/samarbeidspartnere:

Vaksdal kommune, HiB, UFD-Kompetansemidler 2005-2006, BKK, SPV, Telenor og Utdanningsdirektoratet. Det er pr. i dag ikke endelig klarlagt i hvilken grad de inviterte samarbeidspartnerne vil gå inn i prosjektet. Selv om prosjektet er tenkt å gå over to år, så planlegger vi ut fra årlige budsjetter. Dette gjør vi fordi vi ser at det er hensiktsmessig å gå noe forsiktig ut i startfasen, for så å utvide virksomheten når vi har fått etablert et trygt faglig og personalmessig grunnlag for den mer offensive, utadrettede virksomheten. Se kap. 9 Økonomi.

Prosjektansvarlig er rektor på Dale barne- og ungdomsskole i samarbeid med en ledergruppe bestående av en repr. fra HiB, en repr. fra kommunen, en lærer (prosjektstilling) og en elev fra Dale barne- og ungdomsskule (Bergsdalen).

Prosjektleder er Maya Mykkeltvedt Abbedissen og vil være den personen som sørger for den daglige kontakt mellom aktørene i prosjektet, samt har hovedansvar for den utadrettete aktivitet og kompetanseutviklingen innen de fire satsingsområdene (se neste avsnitt – Fremdrift). Prosjektet er i stor grad avhengig av at prosjektleder, event. andre lærere i Bergsdalen, får avsatt tid som gjør det mulig å jobbe med prosjektet i tillegg til den ordinære virksomheten på skolen. En event. utvidelse av denne stillingen vil bli vurdert fortløpende ettersom prosjektet utvikles.

Det blir lagt opp til en ekstern evaluering av prosjektet. Evalueringen legges til et høgskolemiljø på vestlandet. Evalueringen skjer i samarbeid med prosjektledelsen og vil være av hovedsakelig kvalitativ art (spørreskjema, observasjon og intervjuer av involverte) Det vil være naturlig at det innhentes data ved prosjektets start og så ved høsten 2006 og ved prosjektslutt våren 2007. Ekstern evalueringen forutsetter finansiering.

A) Systematisering, videreutvikling og dokumentasjon av den gode ”bygdeskole-pedagogikken”.

I denne fasen skal skolen samles dokumentasjon på de erfaringer som er gjort i skole- og lokalmiljøet i Bergsdalen. Høgskolen sørger for å gjøre intervjuer av aktuelle involverte, samle rapporter og forskningsmessige data som kan koble, analysere og vurdere disse erfaringene i et mer allmenngyldig, helhetlig, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Skolen vil så sammen med representanter for kommunenivået og høgskolemiljøet se på de forutsetninger som erfaringene bygger på, samt hvilke muligheter som ligger for videre utvikling bl.a. med bruk av IKT som pedagogisk og administrativt redskap.

Det legges en plan for aksjonsrettet forsknings og utviklingsarbeid med utgangspunkt i de fire satsingsområdene nevnt under pedagogisk kompetanseutvikling.

Det etableres et kommunalt og regionalt IKT-basert nettverk med andre bygdeskoler som er i samme situasjon. Hensikten er her erfaringsutveksling og felles kompetanseutvikling i forhold til en grendaskolepedagogikk

Vi satser på en spredning der vi våren 2006 prøver ut enkelte programmer/kurspakker/aktivitetstilbud utviklet i løpet av første prosjekt-år for grupper av elever og interesserte voksengrupper. Spredningen vil i tillegg finne sted gjennom nettsider, webbaserte erfaringsnettverk innen de gitte fokusområdene. Prosjektleder vil i samarbeid med Høgskolen utarbeide disse tilbudene. Gjennomføring av dette forutsetter ressurser som frigjør de aktuelle aktørene slik at tilbudene får en forsvarlig kvalitet.

Andre prosjektåret er tanken å gå bredere ut med et kurs-/aktivitetstilbud som gjør dette til et mer allmennyttig prosjekt som gjør dette til mer enn et snevert innadvendt tiltak for en begrenset gruppe i Bergsdalen.

A) Tilpasset faglig og sosial opplæring gjennom systematisk arbeid med elevenes ulike intelligenser og læringsstiler.

Arbeidet med ulike intelligenser og læringsstiler er nært knyttet til den fysiske innredningen av læringsmiljøet. Arbeidet på dette feltet vil derfor bygge på integrering av teorigrunnlaget (Gardner 1983, 1989, Dunn 2004, Bostrøm 2000 ) og didaktiske vurderinger der praktiske, fysiske tilrettelegginger vil stå sentralt. Spredning på dette feltet kan gjøres digitalt eller i form av rapporter, men vil primært være knyttet til skolebesøk.

Fokus på tilpasset opplæring er en av de mest sentrale føringene i strategisk plan for kompetanseutvikling i tilknytning til St. meld. 30, 2004.

B) Utvikling av entrepenørskap der elevene tar utgangspunkt i lokale matkultur (vilt, kjøtt, bakst og bær) og naturen som ressurs (fritid, sport, turisme).

Det bør ligge et betydelig potensial ved å koble arbeidet i skolen opp mot de allerede eksisterende næringsaktiviteter i dalen. Her ligger muligheter til en positiv synergi-effekt som kan være bli en basis både for skolen og en fremtidig bo- og næringsutvikling i lokalsamfunnet.

Elever og lærere i Bergsdalen har allerede opparbeidet seg en betydelig kompetanse mht. produksjon av lokale spesialiteter (eks. lam-/kalverull, ulike pølsevarianter av lam, kalv og vilt). Dette kan videreutvikles i samarbeid med Vestnorsk – kulturakademi (Voss) og heimkunnskapsavdelingen ved HiB. Spredningen på dette feltet kan skje via brosjyrer med praktiske tips for å komme i gang, oppskrifter på nettet, skolebesøk og generelle kurs i entrepenørskap.

Bergsdalen har et unikt uteområde. Vår, sommer og høsten er det muligheter til deltakelse på villmarksleir med bl.a. overnatting i lavo/telt, kanopadling, fisking inkl. røking av fisk i tillegg til tradisjonelle turer. Turistforeningshytten Høgabu ligger gode to timers gange fra veg og har gode overnattingsmuligheter for klasser. Vinterhalvåret har skolen som nevnt et nyopparbeidet skileikanlegg like ved skolen som egner seg ideelt til skoleklasser – gjerne som et alternativ til mer kommersialiserte skianlegg på Kvamskogen eller Voss. Det burde være mulig å nytte elevene og lærerne i Bergsdalen som ledere og instruktører til klasser som kommer på besøk. Dette forutsetter imidlertid en forsterkning eller frikjøp av det aktuelle voksenpersonalet. Behovet for frikjøp må vurderes ettersom disse aktivitetene utvikler seg og blir kjent.

Fokus på entrepenørskap har vært et av de prioriterte områdene innen strategisk plan for kompetanseutvikling knyttet til St. meld. 30, 2004.

C) IKT som administrativ og pedagogisk verktøy for å utvikle kontakt med foreldre, storskolen og pedagogiske miljø i regionen og andre steder i landet/Skandinavia.

En av innvendingene i forhold til små skoler har vært at disse kan utvikle snevre sosiale og faglige miljø. Det er imidlertid flere prosjekter som har brukt IKT for å bidra til at små skolemiljøer kan ha desentraliserte løsninger som ivaretar sosiale kontakter og faglig kompetanse. (Krumsvik 2004, jf. også Godøy[1], Nordlandsforskning 2003, Karlsen 1993). Dale barne- og ungdomsskole er allerede inne i den departementale IKT-satsingen ”Lærende Nettverk” – Hordaland/HiB som nettopp arbeider med å bruke IKT som redskap i pedagogisk og faglig kompetanseutvikling. Det er erfaringene herfra vi ønsker å bruke som utgangspunkt for ytterligere å integrere skolen i et lokalt, regionalt og event. nasjonalt eller internasjonalt nettverk. Nettverket vil i sin beste form kunne fungere som intern og ekstern inspirasjonskilde og kompetansebygger. Dette er viktig ikke minst for at lærerne kan oppleve at arbeid i små miljøer kan være både faglig og sosialt givende. Gjennomtrekk av pedagogisk personale har vært et stort problem ved små skolemiljøer.

Spredningen på dette feltet skjer ved oppretting av nettverket i seg selv og ved å systematisere, evaluere og rapportere erfaringene med dette arbeidet.

Den type kompetanse det her er snakk om ligger klart innenfor begrepet digital kompetanse både hos elever og lærere (jf. St.m. 30, 2004, Kultur for læring, ITU – problemnotat til UFD 2003[2]).

Vaksdal kommune har sett seg nødt til å legge Bergsdalen skole inn som en enhet av Dale barne- og ungdomsskole. Ledelsen har dermed fått sin hovedlokalisering på sentralskolen. Det er en stor utfordring å få etablert god ledelse når lederen fysisk sett befinner seg et helt annet sted. Dette er imidlertid ingen ny situasjon. Det finnes utallige skoler i samme situasjon. Nettopp derfor er det viktig å finne praktiske kommunikasjonsløsninger som muliggjør ledelse i en desentralisert skoleorganisasjon. Bruk av LMS’er kan være en slik løsning. Videre er det viktig at dette blir gjort på en måte som systematiserer erfaringene, slik at disse kan komme andre til gode. Det vil være naturlig at erfaringene i første omgang spres innad i kommunen for deretter event. å gå inn i større regionale eller nasjonale nettverk for å utvikle en desentralisert, IKT-baserte ledelsespraksis. Dette bør samkjøres med den nasjonale satsingen på skoleledelse (Kompetanse for utvikling jf. også St.m. 30, 2004, Kultur for læring)

Det legges opp til halvårlige konsolideringer, milepæl-møter med de involverte. I tillegg til erfaringsutveksling, kurser og en kort delrapport våren 2006, vil det blir foretatt en oppsummerende intern og ekstern evaluering og rapportering av prosjektet. Det blir ført regnskap for hvert prosjekt-år i tillegg til en samlet økonomisk oppsummering ved prosjektslutt. Prosjektledelsen vil i samarbeid med Tjalve Gj. Madsen (HiB) ha ansvaret for rapporteringen.

Bostrøm, L. (2000): Fra undervisning til læring: læringsstile i praksis. Fredrikshavn. Dafolo forlag.

Dunn, R. & Griggs, S. (2004): Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Oslo. Uneversitetsforlaget.

Elliot, J. (1991): Action research for educational change. Milton Keynes. Open University Press.

Gardner, H. (1983). Frames of mind. New York: Basic Books, Division of Harper Collins Publishers.

Gardner, H. & Hatch, T. (1989). Multiple Intelligences Go to School. Educational Implications of Theory of Multiple Intelligences. Educational Reseacher, Vol. 18, No 8 pp 4–10 (1989) Washington, D.C.

Karlsen, Gustav E. (1993): Desentralisert skoleutvikling. En utdanningspolitisk studie av norsk grunnskole med vekt på 70- og 80-tallet. Oslo. Ad Notam, Gyldendal.

Krumsvik, R. (2004): IKT i det nye læringsrommet : delrapport 2 : IKT, innovasjon og "internautar" i nye praksisfellesskap. Delrapport Møre og Romsdal 2. PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi). Oslo. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo

Kvalsund, Rune (1994): Skolen i lokalsamfunnet og lokal skoleutvikling. Lauglo, Jon (red) (1994): Norsk forskning om utdanning. Perspektiver og veivalg. Oslo. Ad Notam, Gyldendal.

Lave, J & Wenger, E (1991): Situated Learning. Legitimate peripheral participation. New York. Cambridge University Press.

Säljø R. 2001 Læring i praksis, Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo. Cappelen akademisk forlag

Tiller, T. (1999): Aksjonsforskning: forskende fellesskap i skolen. Kristiansand. Høgskoleforlaget.

Wenger, E. (1998): Communities of practice, Learning, meaning and identity. Cambridge. Cambridge University Press.

[1] http://www.godoy.no/godoyskule/index.htm

http://www.godoy.no/

[2] Digital kompetanse: ITU’s problemnotat til UFD http://odin.dep.no/filarkiv/182455/P-notat_DD_og_DK_16.06.pdf