Oppgave 1A
ITTC metoden deler motstanden inn i friksjonsmotstand og restmotstand. Denne oppdelingen er imidlertid ikke fysisk korrekt. Friksjonslinjen er en korrelasjonslinje som inneholder noe formmotstand, og restmotstanden er ikke ren bølgemotstand, men inneholder noe viskøs motstand. Formfaktormetoden deler inn motstanden i todimensjonal friksjonsmotstand, viskøs formmotstand og bølgemotstand. Dette er den fysisk korrekte oppdelingen.
En skipslignende form kan karakteriseseres ved en utforming som har til hensikt å redusere slepemotstanden. Dette medfører normalt at formmotstanden er beskjeden i forhold til friksjons- og bølgemotstanden. Dersom objektet ikke er strrømlinjeformet, vil normalt formmotstanden være vesentlig i forhold til friksjonsmotstanden. Dette utelukker i så fall bruk av formfaktormetoden.
ITTC metoden deler totalmotstandskoeffisienten CT inn i friksjons- og restmotstand. Friksjonskoeffisienten CF er avhengig av Reynolds tall ihht. ITTC linjen. Restmotstandskoeffisienten CR er lik for skip og modell når man sleper ved korresponderende hastighet, altså ved konstant Froudes tall. Det benyttes i tillegg en korrelasjonskoeffisient CA basert på erfaringsdata, som inkluderes i skipets totalmotstandskoeffisient.
Dersom man under slepeforsøk av en ikke strømlinjeformet konstruksjon ved det aktuelle Fn også har et Rn som er så høyt at man er sikker på turbulent strømning, kan man anta en konstant restmotstands- koeffisient som består av bølgemotstand og form- eller dragmotstand. Ettersom friksjonsmotstanden normalt er liten, spiller det mindre rolle hvilken friksjonslinje man bruker, men det naturlige vil være Hughes linje. Korrelasjonskoeffisienten skal ikke anvendes. ITTC metoden er altså brukbar, men med visse modifikasjoner/begrensninger.
ITTC-metoden anvendes på hurtiggående fartøyer der våt overflate endrer seg fra lav til høyere hastighet, på grunn av hydrodynamisk løft og avløsning fra hekken. Derved vil hverken Hughes friksjonslinje eller de kjente metodene for å finne formfaktoren være anvendelig, fordi CFO vil være basert på ulike arealer ved lav og høy hastighet. Formfaktoren vil heller ikke være lik ved moderate og høye Fn.
Antar en korrelasjonskoeffisient på
Antar en hO og beregner PDO. Benytter en formel for BP som funksjon av d istedet for N. Legger inn en lav og en høy d og finner korresponderende BP fra denne. Vi velger d slik at de to punktene blir liggende over og under d-5 linjen i BP-d diagrammet. Plotter de to punktene og trekker forbindelseslinjen. Korrigerer om nødvendig hO og gjentar beregningen. Finner d der linjen krysser d-5 linjen i diagrammet når riktig hO er benyttet.
Diameter: 1,4 m
Turtall: 603 o/min
Stigningsforhold: P/D=1,35
Frivirkningsgrad: hO=0,66
Bladarealsforhold: 1,09
Kriteriene er basert på et vertikalt, slankt rør på dypt vann som står på bunnen og skjærer vannflaten.
Konstruksjonen er massedominert ifølge kriteriene. Vi har imidlertid her endelig vanndyp, som trekker grensen for massedominans nedover. I tillegg er det strøm, slik at horisontale dragkrefter vil øke. Kriteriene bør derfor anvendes med forsiktighet på denne konstruksjonen. Alle kraftbidrag bør taes i betraktning.
Vi definerer x-aksen som symmetriakse gjennom sirkelbuens senter og legger origo i rørets senterlinje, sett i horisontalplanet.