Froudes forbedrede metode eller ITTC-metoden: Friksjonsmotstand RF og restmotstand RR. Formfaktormetoden: Viskøs motstand RV og bølgemotstand RW. Førstnevnte deles opp i todimensjonal friksjonsmotstand RFO og viskøs formmotstand RVF. Formfaktoren r = CV/CFO.
Froudes metode benyttes alltid for ikke strømlinjeformede objekter, som halvplanenede fartøyer. Formfaktormetoden benyttes for deplasementsfartøyer.
Et undervannsfartøy har kun viskøs motstand, som er Rn avhengig. For moderate fullskala hastigheter og ikke alt for liten modellskala kan det være mulig å oppnå tilnærmet like Rn. Man vil uansett kunne oppnå turbulent strømning rundt modellen, og dermed gode muligheter for en pålitelig omregning til fullskala motstand.
I en vindtunnell vil man miste bølgemotstanden for et overflatefartøy, etter som man ikke opererer i grenseskiktet mellom to medier.
ITTC-metoden anvendes på hurtiggående fartøyer der våt overflate endrer seg fra lav til høyere hastighet, på grunn av hydrodynamisk løft og avløsning fra hekken. Derved vil hverken Hughes friksjonslinje eller de kjente metodene for å finne formfaktoren være anvendelig, fordi CFO vil være basert på ulike arealer ved lav og høy hastighet.
Finner en korrelasjonskoeffisient på
Antar en hO og beregner PDO. Benytter en formel for BP som funksjon av d istedet for N. Legger inn en lav og en høy d og finner korresponderende BP fra denne. Vi velger d slik at de to punktene blir liggende over og under d-5 linjen i BP-d diagrammet. Plotter de to punktene og trekker forbindelseslinjen. Korrigerer om nødvendig hO og gjentar beregningen. Finner d der linjen krysser d-5 linjen i diagrammet når riktig hO er benyttet.
Kreftene på basen som forårsaker vippemoment består av dynamisk trykk på den eksponerte delen av toppflaten og masse/dragkraft som følge av horisontal partikkelbevegelse.
Legger koordinatsystemet i basens geometriske senter.
Bredden av basens toppflate som funksjon av x: