Litt informasjon om Origami
Japansk papirbrettingskunst. Av et stykke kvadratisk papir som verken klippes, limes eller formes, lages blomster, fugler og figurer. I japanske skoler er
origami et obligatorisk ledd i undervisningen (Aschehoug og Gyldendal store leksikon 1994)
Man tror at da papir først ble oppdaget i det første århundre e. Kr har folk brettet papir i varierende former. Kineserne oppdaget noen enkle former og noen har overlevd frem til i dag.
Japanerne fikk først med seg viten om papirlaging i det 6.århundre av en buddhistisk munk. Det ble raskt integrert i kulturen deres, og nå blir papirbretting brukt i arkitektur og mange hverdagslige og av shinto religiøse ritualer i Japan.
Ordet for papir, kami, er et uttrykk for ordet gud/ånd. Uttrykksmåten assosieres med Shintoistiske sermonier som har vært uendret i århundrer.
Den første skriftlige instruksjon dukket først opp i 1797 gjennom publikasjon av Senbazuru Orikata
(Hvordan brette tusen traner )?
Kan no mado (Midtvinter vinduet) er en samling av forskjellige tradisjonelle japanske figurer som ble publisert i 1845.
Navnet origami ble konstruert i 1880 fra ordet oru (å brette) og kami (papir). Før den tid ble kunsten kalt orikata (å brette med respekt for papirets indre sjel).
Papirbretting ble også utviklet i Spania. Araberne tok med seg hemmeligheten med å lage papir til Nord-Afrika, og i det 8. århundre introduserte Moors (en troende muslim) hemmeligheten til Spania.
Det finnes flere typer papir og bretteformer, blant annet Oshi-e origami, som er en type bretting for å lage dukker, Kiritsunagi origami som er en teknikk for å sette sammen flere forskjellige figurer og Nishiki-e origami som er bretting av ark som er tofarget.
Det finnes også en egen brettekultur blant barn.
Her har jeg lagt inn oppskrift på hoppende frosk
og på en trane.
I vesten introduserte pedagogen F. Frøbel (1782-1852) papirbretting i sin barnehagebevegelse i Tyskland på 1800-tallet.
Kristin Hinna