Litt om bakgrunnen for prosjektet
|
Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til at barn og unge får en økt forståelse for betydningen av bygningsmiljø og bygningsarv. En prototype er allerede laget, bygd opp rundt en visuell menystruktur der brukeren beveger seg i tid. Informasjonen er stukturert slik at brukeren møter generell og lettfattelig infomasjon på de øverste, grafiske nivåene. Til enhver tid kan brukeren raskt få tilgang til mer detaljert infoemasjon, ledsaget av konkrete eksempler. Nettstedet vil etterhvert inneholde pekere til baser i en rekke forskjellige land, men hovedsakelig vil vi konsentrere oss om informasjon som er relatert til nordiske forhold. |
|
Hovedmenyen lar deg snu 360 grader og klikke gå inn mot byngninger fra forskjellige tidsaldre. På dette nivået kommer vi inn på hva som legges i begrepet "byggeskikk"
Før du går inn i bygningen kan du få litt bakgrunns-informasjon om den tidsalderen du er i ferd med å gå inn i.
|
|
|
Teknikken med å bygge med staver eller grinder strekker seg langt tilbake i tid. Teknikken har imidlertid blitt holdt i hevd opp gjennom årtusnene, helt fram til vår egen tid. |
 |
|
Langhuset har fått navnet sitt fordi det strekker seg i lengderetningen. I steinalderen var typiske eksempler lengder mellom 10 og 20 meter med bredder mellom 3 og 7 meter. Husene ble bygd tilnærmet likt over hele Skandinavia. |
 |
|
Årestuene måtte være åpne til røstet for at røyken skulle ha fri passasje ut gjennom ljoren. Disse stuene kunne derfor ikke ha mer enn en etasje.
Ikonene i toppen lar deg klikke fram relevant bakgrunnsinformasjon. Her ser vi interiøret i en gammel årestue med sperretak.
|
|
|
Går du videre kommer du til et rom med sperretak. På 1600-tallet begynte folk for alvor å gå over til stuer med pipe. Etterhvert førte ildsteder med pipe til at det ble stadig mer vanlig å legge inn himling i oppholdsrommet og bygge i to etasjer |
 |
| Oppgangssaga førte til at det ble langt enklere å lage planker til innvendig panel, gulv og ytterkledning. Det fikk selvfølgelig stor betydning for byggeskikken. |  |
| I de områdene av landet hvor det var god tilgang på tømmer ble det lenge bygget med laftde vegger og åstak. Dette var en solid konstruksjon som gjorde det mulig å legge torv på takene, noe som isolerte godt mot kulda. |  |
|
Finneloftet på Voss stammer fra middelalderen og er et godt eksempel på kombinasjonen av stav- og laftkonstruksjoner.
|
 |
| En gang var det mer enn 700 stavkirker i Norge, men i dag er det under tredve igjen. Alle de som er igjen ble bygd på 12- 1300-tallet eller det dreier seg om “nøyaktige” rekonstruksjoner. |  |
| De første steinkirkene ble anlagt ved de første bispesetene på slutten av 1000-tallet. Profesjonelle steinhuggere ble hentet til Norden og tok med seg teknikker og stiltrekk som også kom til å påvirke loft og kirker av tre. |  |
| Tidligere var trekirker vanlig over store deler av Europa, men etter at kristendommen fikk skikkelig fotfeste overtok steinkirkene. Unntaket er deler av Sverige, Norge og øyene i vest der trebyggerkunsten viderutviklet med de norske stavkirkene som de ypperste eksemplene. |  |
Bakgrunnsinformasjon - tredje nivå
| En gang var det mer enn 700 stavkirker i Norge, men i dag er det under tredve igjen. Alle de som er igjen ble bygd på 12- 1300-tallet eller det dreier seg om “nøyaktige” rekonstruksjoner. |  |
|
Det typiske jærhuset skjuler flere funksjoner og er slik sett arvtakere til langhuset. Sammenbygging av stue, bu, ildhus og løe er en bygnings-tradisjon som vi finner igjen mange steder rundt Nordsjøen. |
 |
| I middelalderen hadde alle velstående bønder et eget representasjonshus; loftet. Her kunne inviterte gjester og reisende innlosjeres uten at det kom i konflikt med de fastboende på gården. |  |
| Gol stavkirke er et eksempel på en rekonstruksjon av en stavkirke; den ombygde "originalen" står på Norsk Folkemuseum, mens en mer moderne kopi er bygd på Gol. |  |
|
Prototypen skal utvides ytterligere, hovedsakelig med intervjuer og bildemateriale. Et stort antall bygninger er allerede fotografert og Riksantikvarens arkiv vil bli involvert for å skaffe til veie eldre materiale. Vi vil også jobbe videre med å øke interaktiviteten. Særlig vekt vil bli lagt på å fylle interiørene med personer som formidler en subjektiv opplevelse av hvordan det kan ha vært å leve i de ulike hustypene opp gjennom tidene. Videre vil vi ta fatt på den delen som tar for seg perioden fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Vi vil legge inn større ressurser i å presentere eksisterende bygningsmiljø ved hjelp av såkalt QuickTime Virtual Reality (QTVR). Dette er en teknologi lar oss overføre 360 graders panoramabilder til datamaskinen og gi brukeren kontroll over synsvinkelen. En QTVR-sekvens kan bestå av flere slike panorama som igjen kobles til detaljbilder, video / lyd eller tekstoppslag.
|
