DYRE- OG PLANTELIV I STRANDSONEN
Klasse 3A - Tirsdag 20. april: Frammøte på Herdla (ved bussens endestopp) kl. 08.50 (Buss fra bystasjonen kl. 07.40)
Klasse 3B – Onsdag 21. april: Frammøte på Herdla (ved bussens endestopp) kl. 08.50 (Buss fra bystasjonen kl. 07.40)
Klasse 3C – Torsdag 22. april: Frammøte på Herdla (ved bussens endestopp) kl. 08.50 (Buss fra bystasjonen kl. 07.40)
Klasse 3D – Fredag 23. april: Frammøte på Herdla (ved bussens endestopp) kl. 08.50 (Buss fra bystasjonen kl. 07.40)
Transport:
Buss fra Bergen busstasjon kl. 07.40 fra perrong 7 el. 8. Avstigning på bussens endestopp på Herdla kl. 08.50. Bussen koster kr. 61,- èn vei. (Opplysninger fra rutetelefonen – 177 pr. 30.03.04).
Alternativt kan en kjøre med privatbil. Beregn ca. 1 time fra Bergen sentrum. Husk at det er bomavgift på Askøybroen (kr. 100,- tur/retur).
Kart: http://www.museumsnett.no/herdlamuseum/kart.jpg
Retur fra Herdla med buss kl. 14.08 (i Bergen ca. 15.25). Evt. 15.38 fra Herdla.
Personlig utrustning:
Varme og vindtette klær, lue, votter / hansker, regntøy, støvler.
Mat og drikke.
Skrivesaker, artsliste, bestemmelseslitteratur.
Kikkert (hvis du har).
FORMÅL
Formålet med ekskursjonen er at studentene skal tilegne seg kunnskap om plante- og dyreliv i fjæra, og hvordan disse er tilpasset et liv i strandsonen. Livet i fjæra avhenger først og fremst av strandtype og i hvor stor grad den blir overskyllet med vann. Dyr og planter i sjøsprøyt-sonen tilbringer mesteparten av livet på land, mens de som lever i fjæreovergangen bare sjelden er oppe av vannet. På steinstrendene kan en lettere observere dyrene, mens de som lever på sandstrendene, graver seg gjerne ned i sanden.
Foruten å samle inn alger og dyr for seinere bestemmelse, skal vi gjøre enkle forsøk for å bl.a. kartlegge alger og dyr langs en sonering på en beskyttet og på en eksponert lokalitet.
Studentene skriver individuell journal med presentasjon av de viktigste resultater.
VALG AV EKSKURSJONSOMRÅDE
Som ekskursjonsområde har vi valgt Herdla som ligger helt nord på Askøy. Øya består av en endemorene og bre-elvavsetninger som ble dannet for litt over 10.000 år siden da isbreene begynte å trekke seg tilbake etter siste istid. Dagens klimatiske forhold medvirker til at breavsetninger av denne type er særlig fruktbare. Det er derfor ingen tilfeldighet at Hordalands største gårdsbruk ligger på Herdla.
Herdla er den beste og viktigste trekklokaliteten for fugl som vi har på våre kanter av landet. Hver høst kommer betydelige mengder med trekkfugl og slår seg ned på Herdla for å finne mat og hvile under trekket. Viktige arter som oppsøker Herdla under høst-trekket er flere arter vadere og andefugl (myrsnipe, dvergsnipe, brushøns, sandlo, lappspove og grågås). I vinterhalvåret ligger dessuten store flokker med ærfugl på sjøen og benytter de langgrunne områdene til næringssøk. På vårparten er det også et yrende fugleliv - da kommer flere arter for å hekke. Blant annet har ett til to par med gravand hekket på Herdla.
Etter som jordbruket har betydelige interesser på Herdla, har det de seinere år vært visse konflikter mellom jordbruks- og verneinteresser. Pr. i dag er den nordre delen av Herdla vernet som naturreservat. De langgrunne strendene har til oppgave å ta vare på et rikt og variert fugleliv.
Etter at vi kommer til Herdla, skal vi arbeide på en eksponert og en beskyttet lokalitet. Vi regner med å utføre / demonstrere totalt 8 øvelser i løpet av dagen.
1. INNSAMLING
AV ALGER OG
DYR (Alle lokaliteter)
Vi samler inn alger og dyr i strandsonen. Dette gjør vi for å bli bedre kjent med området som vi skal studere, og for å få en forståelse av mangfoldet (diversiteten) av ulike livsformer som finnes i fjæra. Bestemmelser av planter og dyr skjer underveis og etter at vi er ferdig med innsamlingen.
Utstyr: håv, plastbakker, innsamlingsglass, spader, pinsetter, bestemmelseslitteratur.
2. SONERING
AV ALGER OG
DYR PÅ HARD BUNN (Eksponert
lokalitet)
Arbeidet utføres på hard bunn (klippestrand). En tar utgangspunkt i øvre rurgrense, d.v.s. den øvre delen av fjæresonen. Dette kalles for 0-linjen. Herfra måles avstanden nedenfor 0-linjen, d.v.s. ned mot sjøen. Ut fra 0-linjen registrerer en forekomst av alger og dyr langs soneringen, og merker dette på en skisse. Som eksempel kan vi tenke oss at brunalgen sauetang finnes 10 cm ovenfor 0-linjen og 15 cm nedenfor 0-linjen. På skissen merkes dette av slik: Sauetang (+ 10 cm / - 15 cm). Vi regner med å bruke ca. ½ time på dette arbeidet.
Utstyr: tommestokk (evt. måleband), skrivesaker.
3. SONERING
AV ALGER OG
DYR PÅ BLØT BUNN (Eksponert
lokalitet)
Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut hvorvidt det er sonering på bløt bunn. Deretter diskuterer vi kort resultatene. Ca. 10 – 15 minutter settes av til dette arbeidet.
Utstyr: skrivesaker.
4. KVANTIFISERING AV DYREGRUPPER PÅ
BLØT BUNN (Eksponert lokalitet)
Formålet med denne øvelsen er å finne ut hvilke dyregrupper som lever i substratet på bløt bunn på en eksponert og beskyttet lokalitet (se forøvrig øvelse 6). Vi velger oss tilfeldig ut et område på bløt bunn og graver en 25 cm dyp grop som måler 50 x 25 cm. Deretter teller vi antall skjell, fjæremark og andre organismer innen for firkanten. Vi forsøker å bestemme dyregruppene til art/slekt. Arbeidet forventes å ta ca. ½ time.
Utstyr: spade, tommestokk, pinsett, skrivesaker.
5. SONERING
AV PLANTER OG
DYR PÅ HARD BUNN (Beskyttet
lokalitet)
Hensikten med undersøkelsen er å studere eventuelle forskjeller i sonering av plante- og dyregrupper på beskyttet og eksponert lokalitet. Vi skal ikke foreta nærmere målinger slik vi gjorde under pkt. 2, men demonstrere arter som er forskjellige mellom de to lokalitetene. Demonstrasjon m.m. beregnes å ta ca. 20 min.
Utstyr: skrivesaker.
6. KVANTIFISERING AV DYREGRUPPER PÅ
BLØT BUNN (Beskyttet lokalitet)
Studentene gjør samme undersøkelse som under pkt. 4. Resultatene sammenlignes med forekomstene av dyregrupper mellom en beskyttet og eksponert lokalitet. Vi diskuterer eventuelle variasjoner i tetthet av de enkelte dyregrupper innen for den eksponerte og beskyttede lokaliteten. Arbeidstid: ca. ½ time.
Utstyr: spade, tommestokk, pinsett, skrivesaker.
7. FORHOLD
MELLOM LENGDE OG
ALDER HOS GRISETANG (Beskyttet lokalitet)
Grisetangen tilhører brunalgene og er den mest dominerende tangarten langs hele norskekysten. Den er bruskaktig, har gaffeldelte skudd og er utstyrt med ovale flyteblærer. Grisetangen danner flyteblærer først når den blir tre år - siden danner den en ny blære for hvert år som går. Ved å telle antall blærer langs med hovedskuddet og så legge til to år, finner en ut hvor gammel grisetangen er. Vi samler inn et tilfeldig utvalg av grisetang på den beskyttede lokaliteten, og måler lengde og alder på totalt 8 alger. Resultatene skal seinere framstilles grafisk. Beregn gjennomsnitts-lengde og alder, og finn ut om det er noen sammenheng mellom lengde og alder. Vi setter av ca. ½ time til denne øvelsen.
Utstyr: tommestokk, tollekniv, skrivesaker.
8. BEFARING TIL FUGLERESERVATET
Da Herdla ble foreslått vernet som naturreservat, var det bl.a. for å ta vare på et viktig gruntvannsområde i fylkesmessig og nasjonal sammenheng og det rike fuglelivet der. Vi skal derfor bruke en del tid til å bli bedre kjent med de fugleartene som holder til i Prestevika. Om høsten mellomlander til dels store mengder med vadefugl (bl.a. myrsnipe, sandlo, brushøns) som beiter på ulike evertebrater som finnes i fjæra eller inne på markene. På vårparten kan vi bl.a. observere vadefugler, som f.eks. tjeld, vipe og storspove. Utstyr: kikkert, fuglehåndbok, skrivesaker.
Vi er ferdige ca. kl.
14.00.
JOURNAL - STRANDEKSKURSJON
1)
Lag en skisse
som viser sonering av artene du fant på:
a.
Hard bunn,
eksponert lokalitet
b.
Hard bunn,
beskyttet lokalitet
Marker vertikale høyder i forhold til 0-linjen (øvre rurgrense) under
pkt. a. Kommenter kort likheter og forskjeller.
2)
Hvilke
dyregrupper finnes på bløtbunn på eksponert og beskyttet lokalitet?
3)
Gjør kort rede
for de viktigste eksistensøkologiske problemene for arter som lever i fjæra.
Plukk ut 4 dyrearter (2 fra hardbunn og 2 fra bløtbunn) og forklar hvordan
disse er tilpasset til å tåle livet i fjæra.
4)
Lag et
næringsnett hvor du setter inn en del av artene som ble funnet i fjæra.
5)
Beskriv kort
utstyr og metodikk som ble benyttet til å samle organismer i fjæra.
6)
Lag en
systematisk oversikt over både alger og dyr som ble funnet i fjæra (jfr. Løvlie
og Sirevåg - Biologi systematikk)
7)
Lag en
systematisk liste over fugler som ble observert på Herdla.
Alle punktene skal
besvares.
Innlevering av
individuelle journaler i posthyllen til Jan Egil Bjørndal eller Ivar Steine.
Innleveringsfrist:
Torsdag 29. april.
Lykke til!
