EVALUERING AV SAMFUNNSFAGET I REFORM 97

Innledning

Samfunnsfagseksjonen ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning er et av de største lærerutdanningsmiljøene i samfunnsfag i landet og har stor faglig bredde. Seksjonen er også den eneste samfunnsfagseksjonen som gir tilbud på alle nivå fra 5-vekttallsenheter i førskolelærer- og allmenlærerutdanningen til hovedfag. På grunn av dette er samfunnsfag-seksjonen innstilt til å få tildelt knutepunktfunksjon for samfunnsfagundervisningen i lærerutdanningen i Norge. En sentral oppgave i denne sammenheng er å utvikle og forbedre samfunnsfaglig kompetanse og læremidler i praktisk pedagogikk og fagdidaktikk sett i lys av de nye læreplanene for samfunnsfag (L97). Dette må bygge på erfaringer fra og skje i nært samarbeid med skolen og den praktiske samfunnsfagundervisningen der.

Innenfor deler av samfunnsfagsfeltet, kanskje spesielt samfunnskunnskapsdisiplinen, er det i Norge gjort lite fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid de siste ti årene. Monsen og Ålviks studie av læreplanutvikling i samfunnsfag (1980) og Lorentzens analyse av plan og praksis i ungdomsskolens samfunnsfag i begynnelsen av 1980-tallet (1984) er de mest interessante, men de begynner å bli gamle. Der samfunnsfag for øvrig er evaluert (for eksempel mønsterplanundersøkelsene) er det ofte pedagogikkmiljø, for eksempel Norsk Lærerakademi (MIR-undersøkelsene) som står bak. Høgskolen i Bergen har gjennom sin prosjektledelse av det europeiske prosjektet "Youth and History" gjort undersøkelser av blant annet norske elevers og læreres historie-/samfunnsforståelse og undervisningserfaringer (Angvik, Christophersen, Steen 1999). Også ved Høgskolen i Stavanger er det gjort samfunnsfagdidaktiske undersøkelser, men ingen av disse undersøkelsene retter seg mot en evaluering av samfunnsfaget, selv om de kan danne en basis for en slik evaluering. Det er derfor av spesiell interesse å vurdere samfunnsfagets stilling i L97 og lærernes praksis innenfor faget, ut fra en mer spesifikk samfunnsfagdidaktisk synsvinkel.

Målet med søknaden

Samfunnsfagseksjonen ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning søker derfor om midler for å vurdere a. lærernes undervisningspraksis i samfunnsfag i L97 og b. skolenes pedagogiske ledelse av iverksettingen av denne delen av L-97. Hovedmålene og delmålene med prosjektet er:

1. Å vurdere om samfunnsfaglærernes undervisningspraksis og elevenes læring i samfunnsfag skjer i samsvar med samfunnsfagplanen i L97.
2. Å undersøke om det har skjedd endringer i lærernes undervisningspraksis og elevenes læring/forståelse i samfunnsfag i forhold til tidligere planer, spesielt M87.

Evalueringen må bygge på innsamlede opplysninger fra praksisfeltet, dvs. fra både lærere og elever. Konkret vil disse opplysningene dreie seg om læreres refleksjon og undervisningspraksis, læremidler, ledelse og organisatoriske opplegg og læreres kompetanse. I noen grad vil også elevenes opplevelse av undervisningen, kunnskaper, holdninger og ferdigheter bli undersøkt. Et viktig mål med prosjektet er også at det skal bidra til å utvikle skolens praksis så vel som lærerutdanningens profesjonsutdannelse.

Det overordnede målet med samfunnsfagundervisningen er å utvikle elevenes samfunnskompetanse i vid forstand. Denne kompetansen består både av samfunnsfaglige kunnskaper, holdninger, ferdigheter og atferd. Problemstillingene knyttet til skolens praksis her er mange, og prosjektet vil måtte avgrenses betydelig. Vi vil avgrense prosjektet til sentrale mål og tema som representerer noe nytt eller som innebærer en endring i den relative vekt som disse målene/temaene har.

Generelt vil det være aktuelt å velge ut mål og tema fra både historie-, geografi- og samfunnskunnskapsplanen. Innenfor historie og geografi vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i en del kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål som vektlegges sterkere i L97 enn i tidligere planer. Men siden samfunnsfagdidaktisk empirisk forskning tradisjonelt har vektlagt historiedisiplinen og delvis geografidisiplinen, er det spesielt behov for å evaluere mål og tema som først og fremst berører samfunnskunnskapsdisiplinen, selv om dette også er tema som er relevante på tvers av de ulike disiplinene innenfor samfunnsfaget.

Som nevnt viderføres mye fra M-87. Likevel viser nærmere sammenlikninger av emnefordelingen i M87 og L97 sine samfunnsfagplaner noen viktige forskyvninger.

Harmoni- og pluralismetenkningen om samfunnet er vesentlig forsterket i L-97, mens samfunnskritiske og konfliktorienterte tema blir langt mindre vektlagt enn i M87 (Christophersen, 1999). Dette kan muligens ses som de didaktiske implikasjoner av endringer i norsk politikk og samfunnsliv (Frønes, 1997; Slagstad, 1998). Thomas Englund og Halvdan Eikeland hevder om sammenhengen mellom samfunnsutvikling og skole- og samfunnsfag- utvikling i norsk/svensk skole, at skolen har utviklet seg fra en patriarkalsk retning t.o.m. 2. verdenskrig, til vitenskaplig-rasjonell retning fram til 1970-tallet og demokratisk retning på 1980-tallet (Eikeland, 1989). Harmoni- og pluralismetenkningen er ikke minst framtredende og dermed problematisk i undervisningen om politikk, velferdsfordeling og arbeidsliv (Børhaug, 1999).

En sentral, prinsipiell forandring, som springer ut av en kjerneintensjon ved hele reformen er et markert forsterket ønske om at skolen skal sosialisere elevene inn i en enhetskultur. Det norske samfunnet blir oppfattet som mer pluralistisk enn tidligere, med større spennvidde i verdisyn og levemåter. Behovet for at alle samfunnets medlemmer deler noen felles referanser og verdigrunnlag har således blitt fremhevet. L-97 er tydelig preget av denne tenkningen. Skolen har klarere fått i oppdrag å bygge opp en felles kultur, eller holde vedlike de felles referanser som det norske samfunnet har vært preget av. Dette skal danne grunnlaget for og være felles referanse for det flerkulturelle samfunn, som ifølge denne tenkningen best kan utfoldes innenfor noen felles rammer.

Spesielt går sosialiseringstema igjen i samfunnskunnskapsdelen av samfunnsfagplanen for småskolen. Denne "pedagogiseringen" av planen er kanskje et av de mest klare utviklings-trekkene ved L97 sin samfunnsfagplan (Christophersen, 1999) og er interessant sett i lys av debatten omkring skolens sosialiserende vs. kunnskapsformidlende rolle. Også internasjonalt arbeides det med skoleforskning og utvikling av interessant metodikk på dette feltet (Adalbjarnardottir, 1999: 333-342). Ifølge Frønes krever et mer komplekst moderne samfunn mer vektlegging av å utvikle sosial handlings-/ samhandlingsdyktighet og kommunikativ kompetanse (Frønes, 1997: 48). Det er derfor spesielt viktig å se på hvordan lærerne møter de klare utfordringene planen stiller dem overfor på dette området. Det avgjørende spørsmålet er om denne delen av undervisningen får karakter av tradisjonell tilpasning og innordning under de rådende normer og verdier, eller om det utvikles en form for aktiv sosial kompetanse slik læreplanen forutsetter, der elevene utvikler en kritisk evne til å bedømme og påvirke normene. I nær tilknytning til dette finner vi læreplanens sterke betoning av rettighetstemaet, både mht. egne og andres rettigheter. Utvikling av sosial kompetanse og refleksjon står også svært sentralt på ungdomstrinnet der forberedelse for voksensamfunnet vektlegges. Det blir derfor interessant å undersøke om og hvordan undervisningen bidrar til å utvikle det Ivar Frønes kaller evne til kritisk refleksjon, sosial og kulturell desentrering som ikke er minst viktig i informasjonssamfunnet og det flerkulturelle samfunnet. (Frønes, 1997:50).

Problematikken omkring sosialisering til en felles enhetskultur kommer særlig fram i tema som angår politisk dannelse. For det første legger L-97 stor vekt på at elevene på barnetrinnet skal få forståelse for at regler og ordninger er viktige og nødvendige for at fellesskapet skal bestå og fungere. Denne vektleggingen av innordning og fellesskapsforståelse er fremhevet på en ny måte. For det andre er som nevnt konfliktperspektivet på samfunnet generelt og politikken spesielt tonet ytterligere ned. I et demokratiteoretisk perspektiv innebærer L-97 en nedtoning av interesseaggregerings-perspektiver og marxistisk inspirert tenkning, og det fremhever sterkere de kommunitaristiske og deliberative elementer ved demokratiet (Eriksen 1995).

Dette demokratiske fellesskapsperspektivet på politisk dannelse er problematisk. For det første fordi konflikt er selve kjernen i politikken. For det andre er det tvilsomt om norsk politikk og samfunnsliv er så gjennomdemokratisert og tilgjengelig for politiske deltagelse som L-97 legger opp til. Læreplanen er så å si uten motforestillinger her, og legger et nokså rendyrket pluralistisk perspektiv til grunn for sitt samfunnsbilde. Det vil være interessant å undersøke om disse endringstendensene slår ut i lærernes undervisningspraksis.

Samfunnsfagsundervisning på et slikt grunnlag er trolig vanskelig å gjennomføre. Først og fremst fordi det neppe harmonerer med elevenes erfaringer og forkunnskaper. Dersom læringsinnholdet blir for idylliserende, vil derfor elevene trolig gjennomskue dette. Samfunnsfagsundervisningen kan bli et rituale der både lærer og elever vet at virkeligheten er mer komplisert enn L-97s bilde av den. På den annen side har skolen her som på mange andre felt, i oppdrag å være en motkultur. Den skal motvirke uheldige politiske tendenser, og holde oppe viktige verdier i samfunnet. I dette ligger nettopp at den må gå på tvers av andre tankestrømninger og tendenser som elevene møtes og påvirkes av. Det er en balanse mellom det kritiske og realistiske på den ene siden, og institusjonsbevarende og motkulturelle på den andre, som er svært vanskelig. Spørsmålet er hvordan skolen og lærerne er seg bevisst disse dilemmaene, og i så fall, hvordan de tilpasser seg dem.

Et annet tydelig trekk ved L97 sin samfunnsfagplan på ungdomstrinnet går på utviklingen av elevenes økonomiske kompetanse. Tradisjonelt har undervisningen om økonomi på ungdomstrinnet dreid seg mye om arbeidslivet og en del samfunnsøkonomiske størrelser og sammenhenger. I likhet med politikk har disse temaene ofte vært preget av læreboksentrert og reproduserende formidlingspedagogikk, når en ser bort fra arbeidsutplassering og en del forbruksstoff. De nye læreplanene legger mer vekt på å trekke fram eleven som aktører i det økonomiske liv med vekt på både produksjons- og forbrukerroller. Elevbedrifter og personlig økonomi er stikkord i denne sammenhengen. Dette innebærer en større grad av induktiv, erfaringsbasert og realøkonomisk tilnærming til de økonomiske temaene enn den tradisjonelle deduktive, makroorienterte og finansøkonomiske tilnærmingen. Dette kan kanskje være med på å endre elevenes økonomiske samfunnsbilde og –forståelse.

Flere internasjonale undersøkelser har nettopp vært opptatt av elevers forutsetninger for og forståelse av den økonomiske læringen bl.a. om arbeid og produksjon generelt og barnearbeid spesielt (Berti, 1999; Näsman, von Gerber, Hollmer, 1999). Dette er studier som kan danne en komparativ basis i evalueringen av lærernes praksis i forbindelse med utvikling av økonomisk kompetanse slik målene i L97 forutsetter.

En sentral problemstilling i samfunnsfagsdidaktikk er hva slags kunnskaper, oppfatninger og holdninger til samfunn og samfunnsforhold som vi med et fellesord kan kalle samfunnsbilder som skolens samfunnsfagsundervisning bidrar til (Christophersen 1999a). Dette gjelder både bilder av samtidens og framtidens lokale, nasjonale og internasjonale samfunn, men også historiske samfunnsbilder som henger nær sammen med elevenes historieforståelse og –bevissthet, og bilder av internasjonale ulikheter og fellestrekk som henger nært sammen med elevenes globale forståelse som spesielt skal utvikles i geografifaget.

Påvirker de samfunnsbildene som læreplanen delvis reflekterer (Christophersen 1999b), lærernes undervisning og elevenes samfunnsoppfatninger? Og hvordan henger undervisningsmetodene sammen med samfunnsbilder og samfunnstenking hos lærerne selv? Legges det vekt på tradisjonell, lærerstyrt formidling av faglige kunnskaper med faktapregede kunnskaper og fastlåste "teoretiske" innsikter om begreper og årsaksforhold som resultat? Eller legges det mer vekt på problembasert læring, hypotetiserende tenkning og en kritisk-empirisk holdning som også må innebære en utvikling av elevenes metodekompetanse? Det vil si å trene elevene i innhenting og kritisk vurdering av samfunnsopplysninger på egen hånd. I grunnskolens og videregående skoles læreplaner (M87, Reform 94 og L97) er mål om prosjektarbeid, innsikt i og bruk av samfunnsfaglige arbeidsmåter sentrale. Dette tas nærmere opp nedenfor.

Spesielt er vi opptatt av vektleggingen av en del utvalgte tema både i et samfunnskunnskaps-, historisk og geografisk perspektiv. Slike tema kan være for eksempel familie/samliv, arbeidsløshet, ulikhet/fordeling, samfunnsøkonomi, menneskerettigheter, samfunnsverdier, rasisme, tverrkulturell forståelse, politiske og andre samfunnskonflikter og globale ulikheter. Samfunnskunnskapsundervisningen omkring disse temaene har hatt det til felles at de har en relativt sterk teoretisk vektlegging. Dette gjelder også til en viss grad samfunnsfagplanen i L97. Det har vært gjort lite forskning på hvordan formidlingen av såpass teoretiske vinklede emner har fungert i grunnskolen.

Evalueringen vil derfor fokusere på hvordan arbeidet med disse temaene legges opp innholdsmessig, tverrdisiplinært og metodisk. Hvilke forståelser har lærerne av disse temaene, hvordan arbeider de med det i praksis? Hvordan håndterer de verdispenninger og interessemotsetninger i elevenes bakgrunn? Hva slags lærestoff finnes, og hvilke føringer representerer læremidlene?

Et annet sentralt trekk ved L97 er de obligatoriske målene om prosjektarbeid, innsikt i og bruk av samfunnsfaglige arbeidsmåter. Flere samfunnsvitere og –didaktikere har påpekt at prosjektarbeid er en spesielt egnet arbeidsmåte i skolens samfunnskunnskapsfag, på grunn av samfunnsvitenskapenes egenartethet, deres unge alder, hurtige endring og empiriske karakter. Prosjektarbeid og samfunnsfaglig metode var også sentrale emner i M87, men det var likevel opp til den enkelte lærer hvor mye hun/han ville vektlegge det - hvis det ble vektlagt i det hele tatt. Bruk av samfunnsfaglige arbeidsmåter vil si å trene elevene i innhenting og kritisk vurdering av samfunnsopplysninger og historiske kilder på egen hånd.

Flere samfunnsfagdidaktiske arbeider påpeker at den tradisjonelle samfunnsfaglige institusjons-, lærebok- og eksamensorienteringen ofte har ført til et deskriptivt og kvantitativt kunnskapssyn med vektlegging av reproduserende begrepslæring (Vernersson, 1989). Dette står i motsetning til de akademiske samfunnsvitenskapenes vektlegging av sammenhenger, samfunnsempiri, forklaring og forståelse. Det interessante er om den sterkere vektleggingen av metodekompetanse i L97 vil medføre en endring av det underliggende kunnskapssynet i skolens samfunnsfag, spesielt i samfunnskunnskaps- og historiedisiplinen. I denne forbindelse vil det være spesielt interessant å undersøke hva slags metodekompetanse, blant annet i bruk av IKT og statistikk i samfunnsfaglig (derunder historisk og geografisk) metode, lærerne har for å kunne innfri disse læreplanmålene? Og hvordan arbeider de, for eksempel ved hjelp av IKT for å nå disse målene? Har det skjedd noen endring i forhold til M87 da disse temaene var mer valgfrie?

Den kanskje mest grunnleggende endringen i L97 i forhold til M87 er overgangen fra

• en valgfri emneplan til en målstyrt læreplan med obligatoriske mål for hvert årstrinn
• o-fag i barneskolen og samfunnsfag i ungdomsskolen uten inndeling i fagdisipliner til en enhetlig samfunnsplan med klar tredeling i disiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap på hvert årstrinn

Det vil derfor være interessant å se hva den nye oppdelingen i ulike disipliner og avskaffingen av o-faget på barnetrinnet innebærer for den praktiske organiseringen av og undervisningen i faget. Betyr for eksempel den nye sterkere "spesialiseringen" av læreplanen større eller mindre tverrfaglighet (både mellom samfunnsfagdisiplinene og mellom samfunnsfag og andre fag)? Eller er denne spesialiseringen bare en formalisering av faktisk praksis, for eksempel på grunnskoletrinnet, fordi læreverkene også i M87 ofte var spesialiserte? Her vil også en sammenlikning med de resultatene Lorentzen kom fram til i sin undersøkelse av lærernes syn på organisering fra 1980-tallet være interessant.

Suchman (1967) skisserer fire ulike sider ved en reform eller et program som kan evalueres:
1.Innsats : hvor mye som er lagt ned i form av ressurser, for eksempel penger og opplæring, for å gjennomføre reformen eller programmet.

2. Effekt: hvilke resultater denne innsatsen har skapt, f.eks i form av bedre undervisning, bedre elever og bedre skoleledelse.

3. Prosess: hvilke bestemte trekk ved systemet eller programmet det er som har gitt disse effektene.

4. Effektivitet: hvordan effektene står i forhold til innsatsen. Er det f.eks grunn til å tro at like gode resultater kunne vært oppnådd på en annen (og eventuelt billigere) måte.

Forskjellige deler av et program kan undersøkes utfra ulike av disse siktemålene. Avgjørende er hva som best kan fortelle om mål og forventninger er innfridd og hva som best kan gi deltakerne grunnlag for å bedømme det. Når det gjelder vår del av evalueringen av Reform-97 vil hovedvekten bli lagt på punktene 2 og 3: effekter og prosesser. Vi vil imidlertid også komme inn på hvilke ressurser (punkt 1) i vid forstand som er blitt lagt ned under implementeringen av læreplanen(e), både ved den enkelte skole og fra myndighetenes side.

Under vil vi fokusere på de rammene og det grunnlaget som Reform- 97 og den nye lære- planen blir gjennomført (implementert) innenfor, og som dermed kan si noe om betingelser og årsaksfaktorer som påvirker implementeringen av planen.

Hva påvirker gjennomføringen av planen? Implementering

Skolen blir gjerne framstilt som en organisasjon med institusjonelle trekk. Dette vil blant annet si at aktørenes atferd påvirkes sterkt av relativt stabile, kulturbestemte regler og normer, prinsipper og standarder. Verdigrunnlaget og rollene er utviklet over lang tid og er med på å gjøre virksomheten robust mot endrings- og intervensjonsforsøk (March og Olsen 1989, Scott 1995). Relevansen av denne typen beskrivelser er blant annet blitt vist gjennom empiriske studier av skolelederes endringsarbeid (Blumberg og Greenfield 1986, Fimreite og Lotsberg 1998, Lortie 1987).

Dette perspektivet vil også være en viktig støtte når en skal fokuseres på forholdet mellom lærernes lærernes praksis og læreplanene. Perspektivet aktualiseres også gjennom Lorentzens undersøkelse av samfunnsfaget i ungdomsskolen (Lorentzen, 1984). Denne og andre studier viser at mange læreres praksis i samfunnsfag er mer stabil over tid enn det skiftende læreplaner skulle tilsi. En slik "treghet" kan forklares på flere måter, bl.a. av lærernes kompetanse i samfunnsfag og pedagogikk, etterutdanning, rutinisering, faglig prioritering, ressurser og andre didaktiske forutsetninger. Således vil det være store utfordringer knyttet til implementering av omfattende reformer i skolesektoren.

Basert på Fullan (1999) kan en trekke fram tre hovedfaktorer som en bør være spesielt opptatt av ved implementering i en slik kontekst:
1. Trekk ved det endringsprosjektet som skal gjennomføres.
Her vil det blant annet være viktig å se på i hvilken utstrekning intensjonene ved reformen og læreplanen er i samsvar med de lokale behov ved den enkelte skole og/eller i det enkelte lokalsamfunn. Likeledes vil det være interessant å undersøke om grad av klarhet og enkelhet ved delmålene påvirker implementeringen i tråd med planenes overordnede intensjoner.

2. Lokale forhold i tilknytning til den enkelte skole.
Dette dreier seg om kommunale forhold (kommuneøkonomi, politisk sammensetning av styrende organer, grad av desentralisert beslutningsmyndighet til den enkelte skole) og trekk ved lokalsamfunnet (bla hvilke aktiviteter som pågår og om lokalsamfunnet er i endring).
Likeledes er det viktig å undersøke rollene til lærerpersonalet og skolens ledelse ved den enkelte skole: I hvilken utstrekning er lærerpersonalet endringsorientert? I hvilken utstrekning samarbeider kollegiet og i hvilken utstrekning samarbeider de med kolleger ved andre skoler ? Hvordan ivaretas den pedagogiske ledelse ved skolen? I hvilken utstrekning og hvordan er rektor med på å legitimere og legge til rette for gjennomføring av planen?

3.Eksterne forhold.
Her fokuseres det på hvordan planen og/eller prosjektet initieres og gjennomføres fra sentralt hold ? I hvilken utstrekning er lokale og/eller involverte parter trukket med i prosessen? Og hvilken rolle har aktører som forlag, lærebokforfattere, organisasjoner o.a. hatt?

Rimeligvis vil alle disse faktorene være av betydning når det gjelder gjennomføringen av et prosjekt som Reform –97. I forhold til de ovenfornevnte punkter vil imidlertid vårt prosjekt ha spesielt fokus på rektor og skoleledelsens rolle i forhold til implementering av planene.
Ledelse antas å ha en spesielt viktig funksjon i forhold til samfunnsfaget fordi de nye læreplanene setter krav til lærersamarbeid som vanskelig kan gjennomføres uten en organisatorisk tilrettelegging, i form av blant annet ressurser, tid og samarbeidsklima, fra skoleledelsen sin side. Vi vil undersøke i hvilken utrekning ledelsesinvolvering kan bidra til den samarbeidsorientering som læreplanene foreskriver. Derfor er problematikken omkring ledelse tatt spesielt opp i det neste avsnittet i prosjektbeskrivelsen.

En annen problemstilling som kan være interessant å undersøke er om det som kan kalles det skolefaglige "jerntriangelet", dvs. samspillet mellom lærerkultur, skolemyndigheter (planer, eksamensordninger, økonomiske o.a. rammer) og forlag/læremiddelprodusenter kan forklare en eventuell "treghet" i lærernes praksis (Christophersen, 1999b:5). Disse problemstillingene og hypoteser om andre mulige forklaringer på ulike grader av læreplanimplementering vil det være mulig å undersøke nærmere i vår evaluering både gjennom personlige intervju, spørreskjemaundersøkelser og lærebokanalyser.

L-97s intensjoner om samfunnsfaget berører således både faglig innhold, arbeidsmåter, organsiering og verdivalg. All forskning om iverksetting generelt og av endring initiert ovenfra i skolen spesielt viser at iverksetting ikke kan tas for gitt. Reformer blir fortolket av de som skal realisere dem ut fra deres forutsetninger, ut fra den lokale kontekst de inngår i, ut fra interesser og verdisyn og ut fra ressurssituasjonen på iverksettende nivå, for bare å nevne noen viktige faktorer. Prosjektet tar sikte på å kartlegge disse tolkningsprosessene når det gjelder faglig innhold, arbeidsmåter og organisering av undervisningen, som antydet ovenfor.

Blant annet på bakgrunn av innsikt i at iverksetting ikke er uproblematisk har man i norsk skole generelt de senere år vektlagt ledelse i større grad enn tidligere, og ikke minst i forhold til innføringen av L-97 er det tydelig signalisert at man ønsker at skolens og kommunenes skoleledelse tar et hovedansvar for at reformen lojalt følges opp (Møller 1996). Ofte er det begrepet pedagogisk ledelse som anvendes for å gripe den form for ledelse som ønskes. Dette begrept understreker nettopp at ledelse skal være mer enn det teknisk-administrative og mer enn det personaladministrative. Det skal også berøre innholdet i skolens virksomhet.

1990-årenes reformvirksomhet som ledet opp mot Reform-97 innebar således store utfordringer for innehaverne av rektorrollen i grunnskole. Endringene i forventningene til rektorrollen knyttes ikke bare til L-97, men skjedde delvis indirekte gjennom reformer som skolefritidsordninger, seksårsskole, ny arbeidstidsavtale for lærere, nye læreplaner, revisjon av grunnskoleloven i tråd med ny lov om kommuner og fylkeskommuner og revisjon/samordning av opplæringslovene (Lotsberg,1997, Fimreite og Lotsberg 1998, Lotsberg 2000).

I tilknytning til disse reformene presiseres det blant annet at rektor skal være arbeidsgivers (les: stat og kommune) representant ved den enkelte skole og rektors funksjon som leder (på bekostning av det å være lærer) fokuseres eksplisitt. Dette står i motsetning til tradisjonelle framstillinger av rektorrollen der denne ofte er beskrevet som den fremste blant likemenn.

(Grepperud 1984). Men i tillegg til dette plukkes rektor ut som endringsagent og hovedansvarlig for at reformene gjennomføres og at de gjennomføres etter intensjonene. Disse forventningene gjøres tydelig i grunnlagsdokumentene for Reform-97.

Norsk rektorforskning har hittil vist at det er en viss spenning mellom forventninger som er retter mot rektorrollen og realiteten i rolleutøvelsen. Det generelle bildet har vært at rektorenes hverdag i realiteten er preget av rutineoppgaver, administrasjon, fragmentering og et fokus mot indre forhold i skoleorganisasjonen. Det er dermed visse spenninger mellom forventninger og opplevde realiteter. Det synes opplagt å være en utfordring for rektorene å få til mer endringsarbeid, helhetstenkning og ekstern orientering (Lotsberg 1997).

På tross av dette bildet rapporterer imidlertid rektorene at de har en viss handlefrihet. Denne handlefriheten som rektorene selv gir uttrykk for skulle borge for at en dreining i rektorrollen mot også å omfatte pedagogisk ledelse kan være mulig. Både lærere og rektorer etterlyser pedagogisk ledelse (Møller 1996).

Prosjektet vil undersøke hvordan denne pedagogiske ledelsen har artet seg i praksis. Det er gode grunner for å prioritere akkurat det. For det første fordi pedagogisk ledelse lett vil komme i konflikt med lærernes krav om autonom yrkesutøvelse. I et perspektiv på skolen som politisk system (Ball, 1987) ses forholdet mellom skoleledelse og lærerstab som preget av spenninger knyttet til kontroll og interessemotsetninger. Pedagogisk ledelse, som berører kjernen i lærernes virksomhet kan lett bli problematisk. For det andre fordi pedagogisk ledelse kan tenkes å ta mange former. Styringsdokumentene for reformene understreker rektors lojalitet til lovgiver og høyere myndighet. Møller påpeker at denne hierarkiske formen har sitt alternativ i en pedagogisk ledelse som mer er veiledende. For det tredje fordi pedagogisk ledelse åpenbart forutsetter at ledelsen besitter den nødvendige kompetanse. Det kan ikke tas for gitt at så er tilfelle, særlig hva angår det faglige innholdet i de ulike fag.

Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan pedagogisk ledelse har artet seg i forhold til de problemstillinger og utfordringer som samfunnsfag reiser, og som er skissert ovenfor.

Prosjektet sentreres altså rundt samfunnsfaget i spenningen mellom harmoni og konfliktperspektiv med særlig vekt på samfunnskompetanse, samfunnsforståelse og politisk dannelse, organisering av undervisningen der fagene skal komme tydeligere frem, arbeidsmåter, der prosjekt og samfunnsfaglig metode skal være sentralt, og pedagogisk ledelse som skal bidra til at lærerne utvikler sin praksis på disse punkter i tråd med læreplanens intensjoner.

Det er to målsettinger som er avgjørende for valg av metoder i vår evaluering:

1. Evaluering av lærernes praksis og elevenes læring i forhold til målene i L97.
2. Sammenlikning av lærernes praksis under L97 i forhold til M87 og tidligere planer

Det empiriske feltet er primært grunnskolens praksis, og metodevalget reflekterer dette. Det er også et ønske om å bidra til konstruktiv utvikling på de skoler der prosjektet skal hente sine data. Med praksis forstås her for det første de konkrete undervisningsopplegg lærerne gjennomfører, for det andre deres refleksjoner og forståelse, for det tredje, de læremidler de stiller til disposisjon for elevene og for det fjerde, de oppgaver og evalueringsordninger som brukes. Data om praksis i denne forstand vil inkludere intervju og analyse av skriftlig materiale, bl.a. lærernes læremateriell og i noen grad observasjon. I denne fasen av undersøkelsen er det viktig å få fram variasjon i undervisningsformer og praksis.

Denne delen vil vi gjennomføre ved å intervjue omlag 20 grunnskolelærere i Bergen og Hordaland. Delvis vil dette dreie seg om 1-2 timers muntlige informantintervju med erfarne samfunnsfaglærere med god samfunnsfagkompetanse og oversikt over praksisfeltet i samfunnsfag, bl.a. øvingslærere i lærerutdannelsen. Men det vil også være viktig å gjennomføre respondentintervju med lærere som har mye, lite eller ingen utdanning i samfunnsfag. Det bør også være en spredning av lærere etter hvilke grunnskoletrinn de underviser på. Dessuten vil intervjuene vektlegge ulike disipliner og tema ulikt, med mest vekt på samfunnskunnskapsemner, og resten fordelt likt på disiplinene geografi og historie. Disse kvalitative intervjuene vil bli foretatt både av det faglige personalet og av hovedfagsstudenter i historie/samfunnsfagdidaktikk. Disse intervjuene tenkes gjennomført i løpet av studieåret 2000-2001.

Parallelt med disse intervjuene vil vi samle inn skriftlige egenrapporter fra lærerne om undervisningsplaner og -opplegg i ulike tema på ulike trinn. Denne innsamlingen av skriftlig materiale vil være viktige data i evalueringen. Men dette materialet vil også etter eventuell tillatelse fra respondentene, kunne danne grunnlag for en samfunnsfagdidaktisk/-metodisk database som kan legges ut på Internett som et ledd i lærerstudentenes praksisopplæring og for å utvikle den samfunnsfagdidaktiske kompetansen hos samfunnsfaglærere.

Prosjektet vil som en oppfølging av praksiskartleggingen også intervjue de samme lærerne om hvordan og med hvilke erfaringer lærerne har opplevd pedagogisk ledelse fra skolens og kommunens ledelse i forhold til de utfordringer som her er valgt ut. Det vil her være interessant å gå videre til de aktuelle ledere og kartlegge deres opplevelse av forsøk på pedagogisk ledelse. Et metodisk opplegg som dette, med vekt på kvalitative data vil måtte avgrenses til et fåtall skoler.

Deretter og delvis parallelt med den kvalitative undersøkelsen vil det være naturlig å gå ut med en bredt anlagt spørreundersøkelse til et representativt utvalg elever og lærere i samfunnsfag samt pedagogiske ledere fra ulike skoler rundt i landet. I denne undersøkelsen viI vi delvis bruke samme utvalgsteknikk som bl.a. ble benyttet i den store undersøkelsen "Youth and history". Det betyr å bruke geografisk stratifiserte tilfeldige utvalg på 30-50 grunnskoler der det blir aktuelt å la elever i 6., 8. og 10. klasse besvare spørreskjemaer som delvis har de samme spørsmål for alle elever og delvis ulike spørsmål tilpasset de ulike klassetrinnene. Det vil også være aktuelt å sende spørreskjema til disse elevenes samfunnsfaglærere i tillegg til 800 - 1000 tilfeldig utvalgte grunnskolelærere stratifisert etter geografiske kriterier og skoletrinn lærerne underviser på.

I denne spørreundersøkelsen vil det være naturlig å stille spørsmål om de tema som er tatt opp foran i tillegg til en del av de samme spørsmål om læreres praktisering av læreplan, læreres og elevers opplevelser av samfunnsfaget, historie- og samfunnsforståelse som har blitt stilt i tidligere undersøkelser, blant annet Lorentzens undersøkelse og prosjektet "Youth and History". På denne måten kan en også evaluere endringer i undervisningspraksis fra M87 og tidligere læreplaner.

Denne spørreskjemaundersøkelsen tenkes gjennomført i løpet av 2001. Det må bl.a. påregnes noe tid til konsesjonssøknad for innsamling av slike data.

Det vil også være aktuelt å foreta en sammenlikning av de samfunnsfaglærebøkene som er kommet ut i forbindelse med L97. Disse analysene vil blant annet legge vekt på hva slags samfunnsbilder læremidlene formidler og hvor anvendbare lærebøkene er i arbeidet med L97 sine målsettinger. Vi vil i intervjuene med lærere også be dem om å vurdere lærebøkene.

Ved samfunnsfagseksjonen ved HiB er det gjort en foreløpig, kvantitativ analyse av samfunnskunnskapsplanen i L97 sammenliknet med M87 og tidligere læreplaner (Christophersen, 1999b). Denne læreplananalysen vil utvikles videre til blant annet å omfatte geografi- og historieplanen.

Når resultatene av analysene er skrevet ut i rapports form i løpet av 2002, er intensjonen å inngå i et samarbeid med de lærerne som har vært med i den kvalitative intervju-undersøkelsen. Tanken er å gjøre dem kjent med de viktigste funnene, og å invitere dem til drøftinger om hvordan funnene kan tolkes, og særlig om hva som kan være aktuelle måter å gå videre på. Ikke minst gjelder det studier, lærestoff, praksisundervisning i de studier vi har. Det mest umiddelbare resultatet av slike drøftinger, og et av sluttproduktene av prosjektet vil imidlertid være en fagplan for etterutdanningskurs i samfunnsfag, innenfor de rammer som departementets rammeplan setter.

Samfunnsfagseksjonen ved Høgskolen i Bergen har arbeidet med ulike FOU-prosjekter som kan danne bakgrunn for vår evaluering av L97.

Som nevnt foran har førsteamanuensis Magne Angvik ledet det internasjonale prosjektet "Youth and History". For å belyse problemstillingene under punktene om fagets innhold og samfunnsbilder, arbeider flere av seksjonens medlemmer i historie, geografi og samfunnskunnskap med datasett fra den bredt anlagte undersøkelsen der over 30.000 15-åringer og lærere fra de fleste europeiske land har blitt intervjuet om blant annet oppfatninger av historiefaget, historiske og aktuelle miljø- og samfunnsspørsmål og holdninger til verdier og menneskerettigheter. I dette arbeidet har det norske datasettet intervju med 1237 norske elever og 57 lærere skoleåret 1995/96 blitt sammenliknet med nordiske elever, noe som munnet ut i boken "Ungdom og historie i Norden" (Angvik, Christophersen, Steen, 1999). De norske elevene gikk etter M87 og det vil være interessant å gjenta noen av de samme spørsmål sammen med nye til elever som har gjennomført skolegang basert på L97, og deres lærere. Dette er et materiale med unike sammenligningsmuligheter (ingen andre landssample i samfunnsfag tilgjengelig fra denne tiden eller tidligere). Denne undersøkelsen gir store muligheter til komparative analyser av elever og lærere i ulike land og samfunnslag, og gir en mulighet for sammenlikning med elevenes samfunnsbilder og holdninger før Reform 97.

Høgskolelektor Kjetil Børhaug og førstelektor Jonas Christophersen arbeider for tiden med prosjektet "Samfunnskunnskap i praksis" som har som målsetting å undersøke lærers undervisningspraksis i samfunnskunnskap og bidra til økt didaktisk kompetanse på dette området i lærerutdanningen. I dette prosjektet har en foreløpig sett på en del teoretiske perspektiv omkring utdanning for demokrati og studier av innholdet i samfunnskunnskapsdelen i L97 sett i forhold til tidligere læreplaner (Børhaug, Christophersen, 1999). Kjetil Børhaug som har permisjon fra sin stilling på Høgskolen i Bergen, arbeider for tiden som stipendiat ved Praktisk pedagogisk institutt ved Universitetet i Bergen med et doktorgradsprosjekt omkring politisk og demokratisk kompetanse. Dette prosjektet vil delvis kunne integreres med evalueringsprosjektet.

Seksjonen er allerede knyttet til flere internasjonale nettverk og samarbeidsorganisasjoner. En samarbeidsorganisasjon er International Association for Children’s Social and Economics Education. Et annet tilknytningspunkt er et nettverk (som arbeider med å få EU-finansiering) med medlemmer fra praktisk talt alle europeiske land, og med deltagelse fra bl.a. flere norske universiteter. Dette nettverket kalles Children’s Identity and Citizenship in Europe. Det er for øvrig tenkt på samme måten som det arbeidet vi her skisserer, med en innledende kartlegging av praksis som kan følges opp av utvikling av lærerutdanning og av lærestoff til bruk i grunnskolen. Det vil derfor være naturlig å samarbeide med disse nettverkene og få kommentarer til teoretisk og metodisk tilnærming, samt de resultatene vi kommer fram til. I tillegg vil det være naturlig å sammenlikne med tilsvarende prosjekter i andre land.

Også det nordiske og europeiske nettverket som er opprettet i forbindelse med det nevnte prosjektet "Ungdom og historie" er aktuelt å trekke inn. I tillegg vil det være naturlig med et tett samarbeid med Kjetil Børhaugs doktorgradsprosjekt om den delen som går på politisk og demokratisk kompetanse (se ovenfor). Dessuten vil det være nærliggende å sammenlikne med og bygge på resultatene fra det internasjonale CIVIC-prosjektet som i Norge drives av ILS ved Universitetet i Oslo. 

Prosjektet vil også kunne dra nytte av kontakt med forskningsmiljøer innen ledelse og organisasjon ved Institutt for administrasjon og organisasjons vitenskap og LOS-senteret ved Universitetet i Bergen.

Den evalueringen av samfunnsfaget i L-97 som det her er lagt opp til, må nødvendigvis kreve relativt store ressurser. Ut fra tema og problemstillinger vil det utvilsomt være en stor fordel om prosjektet kan involvere både samfunnsvitere, geografer og historikere. Med den bredden som samfunnsfagseksjonen ved Høgskolen i Bergen i dag har, ønsker vi å trekke inn minst en person fra hvert fagfelt. Disse vil være:

Historie: professor Karl Egil Johansen, som også vil være prosjektansvarlig,

og førsteamanuensis Magne Angvik

Geografi: førsteamanuensis Knut Dolve og dekanus Odd Inge Steen

Samfunnskunnskap: førstelektor Jonas Christophersen, høgskolelektor/p.t. stipendiat (PPI - Universitetet i Bergen) Kjetil Børhaug og høgskolelektor Dag Lotsberg

I tillegg kan det være aktuelt å trekke inn hovedfagstudenter i historie med samfunnsfagdidaktikk i forbindelse med evalueringsprosjektet

Adalbjarnardottir, Sigrun (1999): "Tracing the Professional Development of Teachers as they Foster Students Social Competence" i Ross, Alistair: Young Citizens in Europe, CiCe, London

Angvik, Magne (1997): "Do Norwegian Youth Feel Inside or Outside Europe?" I Angvik, Magne og Bodo von Borries: Youth and History, Kørber-Stiftung, Hamburg

Angvik, Magne (1999): "Er nordiske ungdommer interessert i historie" i Angvik, Magne og Nielsen, Vagn-Oluf: Ungdom og historie i Norden, Fagbokforlaget, Bergen

Ball, Stephen J (1997): The Micro – Poltics of the School. Towards a Theory of School Organization. London: Routledge

Berti, Anna Emilia (1999): "Psychological studies on children’s understanding of society" i Ross, Alistair: Young Citizens in Europe, CiCe, London

Blumberg, Charles og William Greenfield (1986): The Effective Principal: Perspectives on School Leadership. Boston: Alyn and Bacon.

Børhaug, Kjetil (1999): Education for Democracy. Conference Paper, CiCe, London

Christophersen, Jonas (1999a): "Rødt, hvitt, blått, grønt eller grått" i Angvik, Magne og Nielsen, Vagn-Oluf: Ungdom og historie i Norden, Fagbokforlaget, Bergen

Christophersen, Jonas (1999b): Fra paternalisme til maternalisme. Upublisert artikkel.

Eikeland, Halvdan (1989): Fortid, nåtid, framtid. Fagdidaktisk innføring om undervisning i O-fag og samfunnsfag. TANO, Oslo

Eriksen, Erik Oddvar (1995): "Introduksjon til en deliberativ politikkmodell". I Eriksen, Erik Oddvar (red): Deliberativ politikk. TANO

Fimreite, Anne Lise og Lotsberg, Dag Øyvind (1998): Rektorrollen mot tusenårsskiftet – forventninger, realitet og utfordringer i rektors rolleutøvelse. LOS-senteret: Notat 9823, Bergen

Frønes, Ivar (1997): Et sted å lære. Introduksjon til en didaktisk sossiologi. Cappelen Akademiske Forlag

Fullan, Michael (1999): The new meaning of educational change. London: Cassell.

Grepperud, Gunnar (1984): Rektorrollen - analyse av og perspektiv på rektorfunksjonene i grunnskolen. Tromsø: APPU, Universitetet i Tromsø.

Lorentzen, Svein (1984): Ungdomsskolens samfunnsfag – intensjon og realitet – Universitetsforlaget, Oslo

Lortie, D (1987): "Built in tendencies toward stabilizing the principal’s role". I Journal of Research and Development in Education 22 (1) ss 80-90.

Lotsberg, Dag Øyvind (1997): "Ledelse og reformer – om rektorrollen i den norske grunnskolen" I Otto Laurits Fuglestad og Sølvi Lillejord (red): Pedagogisk ledelse – et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget

Lotsberg, Dag Øyvind (2000): "Hvilke ledere trenger kommunene?" i Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence: Det kommunale laboratorium. Fagbokforlaget, Bergen.

March, James og Olsen, Johan P (1989): Rediscovering Institutions. New york: The Free Press.

Møller, Jorunn (1996): Lære og lede. Dilemmaer i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Näsman, Elisabeth, von Gerber, Christina og Holmer, Miriam (1999): "Child labour - a moral issue and limited strategy among children in the welfare state of Sweden" i Ross, Alistair: Young Citizens in Europe, CiCe, London

Slagstad, Rune (1998): De nasjonale strateger. Pax forlag, Oslo

Scott, Richard W (1995): Institutions and Organizations. California: Sage Publications.

Steen, Odd-Inge (1999): "Nordisk ungdoms oppfatninger av og interesser utenfor Europa" i Angvik, Magne og Nielsen, Vagn-Oluf: Ungdom og historie i Norden, Fagbokforlaget, Bergen

Suchman, Edward A. (1967) Evaluative Research. Sage Publications

Vernersson, Folke (1989): Undervisa i samhallskunnskap. Studentlitteratur, Lund