KAPITTEL 2: HVORFOR SKITE I EGET REIR? Sosiologiske perspektiv på miljøatferd, forbruk og miljø

Av Jonas Christophersen

Dette kapitlet handler om noen sosiologiske "verktøy", det vil si begreper og teorier som kan brukes for å forstå og forklare miljøatferd og forbruk – og for å kaste lys over miljø og andre samfunnsforhold. Med miljøatferd mener vi all slags atferd som påvirker miljøet på godt og vondt. Slik atferd kan, men behøver  ikke være et resultat av et ønske om å påvirke miljøet. Vi må skille mellom miljøholdninger og -atferd. Både bevisst atferd for å påvirke miljøet, men også handlinger med utilsiktede virkninger på miljøet, kan regnes som miljøatferd.

Teoriene som presenteres i dette kapitlet er forskjellige fordi de kaster lys over ulike deler av samfunnet og ser det fra ulike synsvinkler. Husk på at det er teorier og tankemodeller, det vil si forenklinger om samfunnet, og ikke selve samfunnet som beskrives. Og teoriene må ikke ses på som konkurrerende oppfatninger og "politiske" syn. De er heller ulike tenkemåter som utfyller hverandre.

____________________________________________________________________________________________

Miljøselvangivelsen: finn din og elevenes "miljøkvote"

En måte å bevisstgjøre elevene eller oss selv på, er å fylle ut en miljøselvangivelse, f.eks. en CO2test eller en forbrukstest som du kan finne fram til ved å klikke her. Gjennom slike miljø- eller forbruksselvangivelser blir elevene klar over hvordan de behandler miljøet og hvor mye de forbruker av jordas ressurser sammenliknet med mennesker i andre land. Er det et rent eller skittent bidrag de leverer til Moder Jord og lokalmiljøet? De anonyme selvangivelsene kan samles inn, telles opp og settes opp i tabellform på tavlen. På mellom- og ungdomstrinnet kan elevene regne ut prosenttall i tabellene. Dermed lærer de både matematikk og samfunnsfaglige arbeidsmåter. Og etter denne forhåpentligvis ærlige beskrivelsen av miljøatferden, er det naturlig å spørre elevene: "Hvorfor handler dere slik dere gjør?" Og dermed kan de starte med å utvikle samfunnsfaglige forklaringer på atferd. På grunnlag av sine miljøselvangivelser kan elevene regne ut sin "miljøkvote" som du kan lese mer om ved å klikke her.

_______________________________________________________________________________________________

De sosiologiske miljøproblemstillingene

Hva er årsakene til at målet om bærekraftig utvikling synes stadig like fjernt, til tross for stadig sterkere miljøbevissthet blant folk? Og mer konkret: hvorfor kjøper og kjører nordmenn med bil i stor stil, når de vet at det fører til CO2-utslipp og forurensninger?

Kort sagt kan sosiologer være opptatt av slike spørsmål og mer generelt disse miljøproblemstillingene:

- Hva påvirker de enkelte samfunnsmedlemmenes forbruk og miljøatferd, som for eksempel transportvalg, energiøkonomisering og avfallsortering? Hvor mye betyr den enkeltes personlige egenskaper, og hvor mye betyr ulike samfunnsforhold for denne atferden?

- Hvordan påvirker denne atferden samfunnet og miljøet?

- Og hvordan påvirker miljøet vår miljøatferd og samfunnet?

Dette kapitlet er bygd opp omkring disse tre hovedproblemstillingene

________________________________________________________________________________

Tidlig modelltenking: Elever tegner sine tanker om miljøveivalget

Denne barnetegningen er faktisk, i likhet med språklige metaforer som "miljøveivalget, stier" o.l., et eksempel på en samfunnsfaglig tankemodell, her en forenklet framstilling om årsaker og virkninger av menneskelige valg og handlinger. Slike tegninger kan brukes til å bevisstgjøre barn og få dem til å reflektere over vanskelige samfunnsmessige tema. Denne tegningen illustrerer at samfunnets aktører, det vil si privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, kommuner og stater står overfor et miljøveivalg. Skal de følge det den norske økofilosofen Sigmund Kvaløy Sætereng kaller "Den mekaniske og brede vei" mot stupet og økokatastrofens grå ørken? Eller skal de gå "Den organiske og smale sti" oppover til det grønne, bærekraftige Utopia? Konkret: Skal de gå med sekk og det lille den rommer av de viktigste varer, sykle, busse eller bile med nesten ubegrenset bagasje av forbruksgoder? Finnes det noen mellomvei, eller er det bare å gå vill mot stupet? Er de frie til å velge den vei de vil? Eller er det satt ut fysiske og samfunnsmessige sperringer og gjerder som begrenser atferdsvalgene? I såfall, hvor tvinger disse hindrene aktørene til å gå?

Be elevene å tegne sine tanker omkring slike tema. Snakk om tegningenes budskap etterpå.

___________________________________________________________________________

En mer skjematisk modell kan illustrere disse problemstillingene.

DE SAMFUNNSVITENSKAPELIGE MILJØPROBLEMSTILLINGENE

Figuren viser at miljøatferden og dermed miljøet kan være påvirket av personlige egenskaper og psykiske krefter i menneskesinnet. Det er dette psykologer har som sitt studieobjekt. Men også de sosiale systemene og kulturen mennesker lever i, påvirker og påvirkes av både miljøatferd og miljø. Dette kapitlet tar opp slike gjensidige påvirkninger som sosiologer og sosialantropologer er opptatt av å studere. Mange hevder likevel at det er de ulike økonomiske systemene som betyr mest for folks atferd og miljøet. Disse samfunnsøkonomiske problemstillingene tas opp i kapittel 3. Noen vil si at det til syvende og sist er politiske vedtak og systemer som påvirker folk og bestemmer det framtidige miljø. Dette er statsvitenskapen opptatt av og tas opp i et eget kapittel i NSM-kompendium nr. 1

Struktur- eller aktørtenkning?

Sosiologene kan nærme seg samfunnet på to måter. Som flypassasjerer kan de se det ovenifra i et fugleperspektiv. Da får de øye på de dominerende mønstrene i storsamfunnet som vi kaller samfunnets makroplan. Alternativt kan de se samfunnet nedenfra gjennom et slags "samfunnsmikroskop". Da ser de helst enkeltindividene og de nære menneskelige forhold: familien, smågruppene og de sosiale nettverkene som kalles samfunnets mikroplan. Slike nære menneskelige relasjoner er den såkalte mikrososiologien opptatt av.

To ulike utviklingslinjer eller hovedperspektiver på studiet av menneskesamfunnet har gått igjen i samfunnsvitenskapenes historie. Innenfor den såkalte strukturtenkningen tar samfunnsviterne utgangspunkt i at det er samfunnssystemer og –forhold, oftest på makroplan, som påvirker samfunnsmedlemmenes handlinger. Enkeltmenneskene ses på som relativt ufrie skapninger som styres av samfunnskrefter utenfor deres egen kontroll. Forskerne prøver å finne samfunnnsvitenskaplige objektive "lover" (a la fysikkens tyngdelov e.l.), om hvordan samfunnet fungerer og utvikler seg. Innenfor den såkalte aktør- eller individtenkningen prøver samfunnsviterne å forklare og forstå samfunnet ut fra enkeltindividenes egenskaper, tanker, motiver, handlinger og samhandling.

Dette er likevel ikke nødvendigvis to alternative og konkurrerende samfunnssyn. Mange samfunnsvitere har prøvd å kombinere og se samspillet mellom de to perspektivene for å forstå og forklare handlinger og samfunn. Likevel dominerer nok strukturtenkning hos noen samfunnsvitere og teorier mens andre er mer preget av aktørtenkning, slik vi skal se i begynnelsen av dette kapitlet.

Hva påvirker miljøatferden? Individ- og aktørteorier

Individ- eller aktørtenkning kan være av ulike slag. På den ene siden har vi humanistiske, liberalistiske eller "moralistiske" tenkemåter som ser på mennesket som et fritt og myndig menneske med ansvar for sine egne handlinger. På den andre siden har vi retninger innenfor psykologien som betrakter mennesket som en "ufri" fange av psykiske krefter i eget sinn.

Det "myndige og frie" menneske

Først skal vi hilse på tre jevnaldrende bekjente. Den ene er den unge veikontorsjefen og miljøbevisste småbarnsmoren med det bærekraftige navnet Gro Grønn. Den andre er hobbybonden Harald Olsen som leder en turistbedrift i en storby. Den tredje er Gros "harry" millardærfetter Anton Skrue. Han er en oppkomling som i løpet av få år har kjøpt opp stadig flere storbedrifter og som nå sitter på en kjempestor pengebinge.

Alle de tre har fylt ut miljøselvangivelsen som vi så på ovenfor. Når Gro, Harald og Anton ser sine utfylte miljøselvangivelser svart på hvitt, synes de ikke resultatet er så veldig godt. Harald kjører jo hver dag sin dyre privatbil til jobben, mens Anton flyr gjerne i helikopter til pralehytta si og raser rundt i en bensinsluker av en snobbebåt. Gro vil helst sykle og ta buss, men kjører alt for ofte - ifølge henne selv - sin "snertne", lille bil på jobb og kjøper gjerne moteklær.

Alle tre tenker umiddelbart at disse handlingene er deres eget ansvar. Anton gir kanskje blaffen, Harald er en smule bekymret mens Gro direkte skammer seg over selvangivelsen sin. For Gro er det nærliggende å forklare eget forbruk og miljøatferd ut fra menneskelige egenskaper og personlighet som svak vilje og moral. Men hun unnskylder seg også med sin personlige situasjon som preges av liten tid og effektivitetsjag. De to guttas miljøatferd forklarer hun derimot med personlige kjennetegn: lav miljøbevissthet, latskap og snobberi.

Moralistiske, juridiske og humanistiske tenkemåter har nettopp det til felles at de legger vekt på det enkelte menneskes frie vilje og ansvar for sine handlinger. Og fordi Gros, Haralds og Antons livsstil skader miljøet, bør de ifølge en moralsk-juridisk tankegang stå til rette for det de gjør. I dette perspektivet er nøklene til å løse miljøproblemene en økt etisk bevissthet hos folk som Gro, Harald og Anton og en sterkere miljøbevisst sosialisering av barn. Som dere kjenner til fra pedagogikk, betyr ordet sosialisering tilegning av normer, verdier, ferdigheter og kunnskaper som trengs for å kunne fungere i samfunnet.

Hører miljøvennlige holdninger og gjerninger sammen?

Ut fra en moralsk eller humanistisk tankegang blir sosialpsykologiske og pedagogiske teorier om sosialisering og holdningsdanning sentrale for å få barn og voksne til å handle mer miljøbevisst. Slike teorier kjenner dere godt til fra pedagogikkfaget. Oppdragelse er jo å påvirke barns samvittighet, holdninger og oppførsel. Men så er det altså mye som tyder på at miljøvennlige holdninger ikke nødvendigvis fører til miljøvennlige handlinger. Den miljøbevisste Gros forbruk er et eksempel på det. Og til tross for stor grad av miljøbevissthet i vår tid, tyder undersøkelser bl.a. av Nina Methi  at folk ikke er så opptatt av miljømerking o.l. når de kjøper varer (Methi, 2000). Omvendt trenger ikke miljøvennlig atferd skyldes miljøvennlige holdninger. I en større europeisk undersøkelse av miljøholdninger, viser sosiologen Anne Merethe Ødven at:

"Unge kvinner er relativt miljøvennlige i teorien, og er også til en viss grad aktive til å beskytte miljøet på aktivitetsnivå, men den mer nøysomme livsstilen som er forenlig med bærekraftighet, er noe denne generasjonen kvinner ikke får overlevert i sosialiseringen i tidlige barneår. I tillegg er kvinner mer miljøbevisste enn menn, uavhengig av hvilke type aktiviteter det er snakk om. De gamle damene med handleveske representerer en kultur for nøysomhet og gjenbruk som er i ferd med å forsvinne fordi den ikke ser ut til å slå rot hos dagens unge mennesker. Den kunnskapen kvinner tradisjonelt har forvaltet i husholdet, er ikke nødvendigvis bygget på ønsker om å være miljøvennlig, men hverdagsrutinene i slike husholdninger innebærer en praksis som si stor grad er i tråd med økologiske prinsipper" (Ødven, 1997: 209)

Men hvis det er slik at sosialiseringen og internaliseringen dvs. den indre påvirkningen av holdninger og verdier hos Gro, Harald og Anton ikke har hjulpet, trengs kanskje mer ytre påvirking av atferden. Dette kaller vi sosial kontroll, det vil si å sette iverk uformelle og formelle sanksjoner, eller med andre ord positive og negative reaksjoner på folks atferd. Sanksjoner kan være ulike belønninger, straff eller økonomiske virkemidler som avgifter, subsidier o.l. For å si noe om hvordan slike sanksjoner og virkemidler virker, trengs atferdspsykologiske og mikroøkonomiske (se kapittel 3) teorier og forskning. 

Psykologiske teorier om det "ufrie" sinn

Til nå har jeg forklart miljøatferden med tenkemåter der mennesket oppfattes som et fritt individ med det fulle ansvar for sine handlinger. Men er mennesker så frie i sine valg som disse tenkemåtene forutsetter? Skyldes f.eks. Haralds grenseløse bilkjøring bare dårlig "miljømoral"?

Psykologiske personlighetsteorier hevder gjerne at personligheten og folks handlinger er resultat av psykiske krefter de ikke alltid har kontroll over. For eksempel har noen psykologer forklart overdreven bilkjøring med at bilen fungerer som en slags varm og trygg "metallisk livmor" noen mennesker søker tilflukt i (Berge, 1998:49). Kulturer med spesielle oppdragelsesmønstre kan ifølge Freud og andre psykoanalytiske teorier forme særskilte karaktertyper. Mange hevder at den "sen"-moderne karaktertypen er preget av "kast-og-bruk"-mentalitet, egoisme, konkurranseånd, forbruksmani, individualisme og såkalt narsissisme, det vil si ekstrem selvopptatthet. Psykoanalytiske teorier forklarer gjerne personligheten til miljøgrisende fartsbøller ved hjelp av begrep som fortrengte drifter, spenningsbehov og ubevisste sinnskonflikter. Kanskje Antons og hans jappevenners ville helikopter- og båtbruk kan ses i dette perspektivet?

Som dere kjenner til fra pedagogikkfaget, gir den såkalte atferds- eller læringspsykologien en helt annen type psykologisk forklaring på miljøatferd. Her er følelser og atferd et produkt av såkalt betinging, assosiasjoner og atferdsforsterking. Dårlige miljøvaner som Gros kleskjøp, Haralds matpakkekjøring og Antons grisekjøring i båt gir umiddelbare gode opplevelser som forsterker atferden. Gro får stadig godord fra sine venniner hver gang hun har kjøpt et utsøkt plagg. Harald får følelsesmessige utblåsinger og beundring fra sine venner når han kjører offensivt og trafikkfarlig. Og helten Anton får sine primitive "kicks" og forelskede blikk fra venninen Dolly av å "race" rundt. De negative "dagen derpå"-opplevelsene som fartsbøter, bensinregning eller dårlig samvittighet kommer for seint eller for tilfeldig til å svekke atferden. Slik læring er også ofte av ubevisst natur og derfor utenfor den enkeltes kontroll.

Men gir pedagogikk og psykologi tilstrekkelige forklaringer på forbruk og uheldig miljøatferd? Det kan se ut som om Gro, Harald og Anton fortsetter å skite i eget reir med fullt vitende, til tross for all kunnskapsinnlæring, oppdragelse og holdningspåvirkning de har vært gjennom. Det betyr at vi også må leite etter forklaringer på denne atferden i samfunnet som omgir og påvirker våre tre venner. Å finne slike forklaringer er blant annet sosiologenes oppgave. Og da er det naturlig å starte med de små fellesskapene eller gruppene Gro og Harald lever i: familie, vennegrupper og lignende.

___________________________________________________________________________

Den miljødidaktiske frustrasjonen

I lærergjerningen vil dere stå overfor følgende utfordringer: Både voksne og barn får (blant annet i skolen) stadig større kunnskaper om miljøet og miljøvirkningene av sine handlinger. Det moralske eller etiske problemet er at mange ikke tar hensyn til disse kunnskapene, når de handler. Mange mener det må være noe galt med holdningene til elevene. I tillegg til kunnskapsformidling må altså lærerne bevisstgjøre og påvirke barnas holdninger. Og hvis individorienterte moralsk-juridiske og psykologiske forklaringer kunne forklare all miljøatferd, ville pedagoger og psykologer ha en sentral plass i arbeidet med å skape et bærekraftig samfunn.

Likevel opplever skolens folk det nederlag at til tross for godt og grundig holdningsarbeid, hjelper heller ikke "korrekte" miljøholdninger alltid på miljøatferden til elevene. Hvorfor klarer ikke barn og voksne å følge opp sine gode holdninger og sterke vilje til å handle miljøriktig? Det litt nedslående svar for lærerstanden er kanskje at elevenes miljøatferd ikke først og fremst påvirkes av gode kunnskaper, "korrekte" holdninger, høy moral og etikk. Kanskje er forhold i samfunnet utenfor skolens kontroll viktigere for miljøatferden? Kan skolen og lærerne like gjerne gi opp sitt holdningsarbeid? Er det hele "spilt møye"? Er skolen en impotent miljøfaktor? Diskuter disse spørsmålene.

___________________________________________________________________________________________________________

Livet i bilen og på super’n: mikrososiologi

Gro, Harald og Anton er på sett og vis moderne "forbruksnomader" som lever en stadig større del av livet i bilen, på kjøpesenteret, i flyet og på vandring langs gater og veier.

___________________________________________________________________________

Mikrososiologiske forbruks-, gate- og bussobservasjoner som små elevøvelser

Elevene kan gå ut på gata, kjøpesentere eller på bussen der de skal observere og prøve å finne mønstre i folks atferd. De kan lære mye sosiologi om roller, normer, sosial lagdeling, kontroll og arbeidsliv ved å "lese" hva som foregår på steder der folk møtes. Bare en times våken observasjon forteller mye om samfunnet de lever i.

De kan se hva ulike mennesker gjør, hvordan de oppfører seg i forhold til hverandre, hvem som bruker og hvor de setter seg på bussen, hvor mange og hvem som kjøper miljøriktige varer, hva slags klær de har på seg, hvor lang tid de bruker på de ulike stedene (f.eks. i butikkene, på kjøpesentrene, på bussholdeplassene) der de er. Kan de se forskjeller på kvinner og menn, gamle og unge, ulike typer mennesker osv? Hva hadde elevene ventet på forhånd?

Har elevene bare sett det de ventet å se, eller er det noe som overrasket dem? De bør ikke notere ned mens de observerer, men i klasserommet etterpå bør elevene skrive ned og diskutere det de har sett. Ser du noen etiske betenkeligheter med et slike øvelser? Ta etiske hensyn når du lager oppgavene.

Ideer til slike øvelser kan hentes fra mikrososiologien i grenselandet mellom sosialpsykologi og sosiologi. Her finnes en rekke morsomme og interessante studier av samhandling i smågrupper, på gata, på bussen og i andre dagligdagse situasjoner. Les f.eks. bøker og studier av den kjente amerikanske sosiologen Erving Goffmann eller av de såkalte etnometodologene. __________________________________________________________________________________________

Atferd, handlinger og samlinger

Enkeltpersoners handlinger, som for eksempel forbruks- og transportvalg er på sett og vis sosiologiens "atomer". Dette begrepet må skilles fra ordet atferd som er et samlebegrep for alle slags bevisste eller ubevisste menneskelige aktiviteter. Atferd kan være alt fra ubevisste kjørereflekser til bevisste handlinger som kunstnerisk aktivitet. For å kunne kalle atferden handling, må den ha en mening som når Gro går i moteklær eller være målrettet som når Harald kjører bil.

En samling er to eller flere individer som handler på samme sted og tid, men uten særlig kontakt, slik det er på bussen eller blant kundene i et supermarked. Personene i en samling gjør det samme samtidig men ikke sammen med hverandre. Mange uheldige miljøhandlinger kan foregå "ustraffet" i slike løse samlinger, for eksempel foran selvbetjeningshylla. Vi korrigerer ikke hverandre, og vi samtaler ikke mer enn det som skal til for å løse praktiske problem som oppstår underveis. Det passer seg ikke å bry seg med personer vi kjenner lite til.

Biler på veien er også en slik samling. For eksempel er matpakkebilisten Gros kjøring en svært uforpliktende og nesten "anonym" handling utenfor fellesskapets uformelle "ansikt-til-ansikt"-kontroll. Så lenge hun ikke kjører ned noen andre, bryter fartsgrensen eller kolliderer, kan Gro gjøre hva hun vil inni bilen uten å bli tatt. I seg selv gir det en atferdsforsterkende frihetsfølelse for et moderne menneske. Det er ingen underveis som viser "fingeren" Gro, selv om hun er konstant livsfarlig for miljøet, til tross for lovlig kjøring. Småbarnsmoren Gro får heller ikke påtale når hun nesten anonymt betaler sine miljøgrisende bleier i kjøpesenterets kasse.

Samhandling og sosiale system

Hvis den miljøbevisste Gro derimot hadde kjøpt sine mengder av papirbleier over disk i en nærbutikk, kan det tenkes at den litt eldre fru Knudsen bak disken ville si syrlig: "Jaså, den unge frua tenker på miljøet, ser jeg". Når aktørene begynner å ta hensyn til hverandres handlinger og snakker med hverandre, oppstår samhandling (også kalt interaksjon). Det er en glidende overgang fra samling til samhandling. Det er først når mennesker samhandler, de har mulighet for å påvirke hverandres miljøhandlinger, på godt og vondt. Samhandling er på sett og vis sosiologiens "molekyl". Når samhandlingen blir regelmessig, dannes en sosial relasjon, som når Gro og fru Knudsen kanskje blir uvenner eller snarere tvert imot diskuterende venner på grunn av fru Nilsens "miljøavsløring" av Gros papirbleiesløsing. Kanskje lærer den eldre fru Knudsen den unge Gro noe om tøybleienes fordeler. Og kanskje svarer Gro at energikrevende vask av tøybleier ikke nødvendigvis er noe mer miljøriktig enn bruk av moderne og miljøvennlige papirbleier. Og hver gang Gro er i butikken til fru Knudsen, diskuterer de slike ting.

Sosiale system består av flere avgrensede sosiale relasjoner mellom individer som må løse problem og oppgaver sammen. Sosiale systemer er fellesord for alt fra den minste gruppe som Gros husholdning i konstant tidsklemme, og opp til storsamfunnet som kan være skyld i at Gro har så lite tid til å oppfylle sine bærekraftige ideal. Iblant brukes også ordet sosiale system om rollesystemer som vi skal omtale seinere i kapitlet.

Grupper, nettverk og samfunn

I sosialpsykologien og sosiologien brukes ordet gruppe om sosiale systemer der medlemmene samhandler direkte over lengre tidsrom. Grupper må ikke forveksles med sosiale kategorier, det vil si personer med felles kjennetegn, for eksempel kvinner, menn, rike, fattige osv. Ofte deler vi befolkningen inn i slike kategorier for å forklare miljøhandlinger. For eksempel viser den refererte undersøkelsen til Ødven at høyt utdannede og yngre kvinner er mer miljøbevisste enn lavt utdannede og menn. mens eldre derimot ofte har en mer miljøvennlig atferd enn yngre. Dette kan som nevnt skyldes ulik sosialisering, livserfaringer, tradisjoner og verdisett i de ulike sosiale kategoriene (Ødven, 1997:209).

Grupper kan være det vakre paret Gro og sambo som bruker tiden bærekraftig når de elsker og later seg. Men også relativt store og ofte ikkebærekraftige felleskap som Gros arbeidsplass regnes som en gruppe. Vi skiller mellom primær- og sekundærgrupper. Primærgruppene er små og nokså varige grupper der kontakten mellom personene er hyppige, personlige, allsidige og ofte følelsesladde. Primærgrupper som kjernefamilien, Gros klubb og Haralds lille krets av nære venner er kanskje de sosiale systemene som påvirker våre personlige miljøvaner mest. Sekundærgrupper er større grupper med formelle sosiale relasjoner og upersonlig kontakt. Formelle og målrettede organisasjoner som Gros arbeidsplass kan være et eksempel. I slike grupper deltar vi bare med en del av oss selv, dvs. en rolle og medlemmene skiftes raskere ut.. På jobben får Gros enkelthandlinger og -beslutninger ofte større virkning på miljøet enn det hennes personlige vaner har. Men disse beslutningene styres av den profesjonelle lederrollen Gro har. Dermed fritas hun selv til en viss grad fra personlig ansvar. Hvordan roller påvirker miljøet, tas opp seinere i kapitlet.

Det er først når flere grupper lever stabilt sammen på et geografisk område over lengre tid, at det vi kaller samfunn oppstår, enten det nå er lokalsamfunn (f.eks. småbyer) eller storsamfunn (f.eks. nasjoner). Disse begrepene kan summeres opp slik:

BEGREP	Begrepsforklaring	Eksempler
SOSIAL KATEGORI	Mennesker med samme kjennetegn	Kvinner, menn, eldre
ATFERD	Alt vi foretar oss +	Søvn og kjørereflekser
HANDLING	= med mål og mening	Bilkjøring og motekjøp
SAMLING	= på samme sted +	Busspassasjerer
SAMHANDLING	= samspill mellom aktører +	Handle over disk
SOSIAL RELASJON	= gjentatt samhandling +	Vennskap, kjærestepar
SOSIALT SYSTEM	= felles problem og avgrensning +	Hushold, nasjonen
GRUPPER	= direkte samhandling i lang tid +	Nabofellesskap
PRIMÆRGRUPPE	= nær, personlig kontakt eller	Kjernefamilien på chartertur
SEKUNDÆRGRUPPE	= upersonlig, stor +	Charterreisegruppen
ORGANISASJON/INSTITUSJON	= målrettethet, ivaretar viktige oppgaver	Ektepar, skoleklasse
FORMELL ORGANISASJON	= styrt av formelle regler +	Bilfabrikk,NAF, Hells Angels
SAMFUNN	= grupper som lever sammen på et område over lengre tid	Grend, kommune, nasjon, verden

Ofte brukes begrepet sosialt nettverk om mønstre av sosiale relasjoner mellom individer, grupper eller organisasjoner (Korsnes m.fl., 1997:218). Vi kan tegne et såkalt sosiogram eller nettverkskart over en persons sosiale nettverk. Disse kartene kan vise hvem som har mest kontakt med hvem, hvem som foretrekker hverandre og hvem som unngår hverandre. De som er mest foretrekt av andre, vil ha stor innflytelse i nettverket. Dermed kan også nettverkskartet avsløre hvem som påvirker personens forbruk og miljøhandlinger mest.

_______________________________________________________________________________

ØVELSE: TEGNE SOSIAL MIKROSTRUKTUR SOM ET NETTVERKSKART

En individbasert sosialt mønster får vi fram ved å tegne såkalte sosiale nettverkskart eller sosiogrammer som beskriver den enkelte persons sosiale miljø. I slike nettverkskart plasserer vi den enkelte person bokstavelig talt i sentrum. Å vise elever hvordan de kan tegne sine nettverk, kan være en interessant tilnærming til undervisning om sosiale system og nærmiljø. Nettverkskart kan også bli brukt til å bevisstgjøre f.eks. unge om sin egen situasjon og hvem som påvirker dem og deres miljøatferd. Som lærere bør dere være forsiktige og bevisst de etiske sidene ved å la elevene tegne sine egne kart selv. Dette bør isåfall være en frivillig sak for elevene. De bør tegne sine eventuelle nettverkskart hjemme eller for seg selv og skal ikke levere dem inn til læreren eller vise dem til andre. Disse kartene kan også gi dem negative "aha"-opplevelser som kanskje må bearbeides.

Eksempel: Haralds nettverkskart

Et personlig nettverkskart kan vi tegne på flere måter. La oss bruke vår gjennomgangsfigur Harald som eksempel. Harald tegner seg selv i sentrum. Han deler deretter sine omgivelser i familie, skole, venner, arbeid (elevene tar med f.eks. foreldres arbeid) tegnet enten som sirkler rundt personen fra mikro mot makro, eller i sektorer. Harald tegner så inn de personene han har kontakt med. De nærmeste som Harald har mye kontakt med kan tegnes nærmest eller med tykke streker, de fjerneste med tynne streker eller langt ute. Harald markerer hvem hun/han har overveiende negative og positive forhold til. Her kan brukes farger eller fortegn. Har han kontakt med personer på ulike plan (f.eks. både gjennom vennskap og arbeid), markeres dette med flere streker mellom to personer. I tillegg tegner Harald inn kontakten mellom personene i sitt nettverk. Det kan også tegnes symboler for hva slags kontakt eller kommunikasjon det er mellom personene (personlig eller upersonlig, forbigående eller langvarig, følelsesvarmt eller -kaldt osv.) Med piler kan Harald også tegne inn hvem de ulike personene i nettverket er mest interessert i, hvem de kontakter osv.

Når et slikt nettverkskart er tegnet opp, kan Harald sammenlikne sitt nettverkskart med et annet han har sett. Er hans sosiale miljø preget av tette nettverk (mange personer som har mye kontakt med hverandre og mange kontakter på flere nivå) eller løse nettverk (få, spredte, forbigående kontakter på et nivå osv.). Det er mulig å finne hvem som har makt og hvordan kommunikasjonen foregår.

_________________________________________________________________________________

La oss nå gå nærmere inn på hvordan vi kan forstå og forklare forbruk og miljøhandlinger ved å studere ulike grupper og nettverk der mennesker samhandler.

Jakten på identitet og mening: gruppesosiologi og symbolsk interaksjonisme

Det er mange forestillinger om ungdommers livsstil og forbruk. Mange mener at de bruker penger og belaster jordens ressurser mer enn mange andre i samfunnet, til tross for de unges uttrykte miljøbevisste holdninger. Denne oppfatningen kan forklares med at ungdom oftest ikke har råd til å kjøpe varige forbruksgoder som hus og bil. De bruker heller pengene på "forgjengelige" goder som snop, klær, kino osv. Dette mener Gro og Harald er mer sløsing enn deres egne "voksenforbruk" som hus- og bilkjøp, stadige ominnredninger og kjøring

Å sammenlikne det voksne og unge forbruker, er derfor svært vanskelig, også fordi de unges forbruk inngår i familiens. Undersøkelser som bl.a. forbruksforskeren Ragnhild Brusdal har gjort, viser at forbruket naturlig nok øker sterkt gjennom ungdomsårene på grunn av bedret personlig økonomi (Brusdal, 1996: 279, 293). I kapittel 3 vises en elevøvelse om hvordan de unge kan registrere sitt forbruk.

Det de unge bruker penger på, er som kjent svært forskjellig. Sammensetningen av forbruket og ressursbelastningen er ulik fra ungdomsmiljø til ungdomsmiljø. Hva påvirker dette forbruket? Undersøkelser av månedsforbruket hos ulike kategorier ungdom viser at de motoriserte ungdommene på landsbygda ser ut til å være de største forbrukerne, mens det forskerne kaller de "sportsinteresserte" har det laveste forbruket (Brusdal, 1996). 

Hvorfor har det blitt merkebevisste ressurssløsere......

I min ungdom sang trubaduren Finn Kalvik om å "..finne seg sjæl". Og av egen erfaring vet dere at jakten på egen personlig identitet startet for alvor i tenårene. Mennesket er et flokkdyr, og svært mye av "identitetsjakten" foregår i grupper. I ungdomsårene blir venneflokken en stadig viktigere primærgruppe.

Når ungdommene Harald og Gro fant grupper de ville være med i, hadde de med seg sine uferdige personligheter, holdninger, interesser og verdier. De oppsøkte og aksepterte noen grupper, forkastet andre grupper og ble selv akseptert eller forkastet av ulike grupper. Og de påvirket og ble påvirket av de gruppene der de selv deltok og samhandlet. I dette perspektivet er identitet ikke en personlig grunnleggende egenskap, men noe som skapes i den sosiale samhandlingen vi deltar i. Identiteten vår formes også av andre menneskers oppfatning av våre forbruksvaner. En undersøkelse sosiologen Anita Lynne har foretatt, viser hvordan ungdommers klær er signal deres sosial tilhørighet og dermed identitet. Ut fra de klærne en ungdom har på seg, vil andre ungdommer lett kunne karakterisere vedkommende som "soss", "frik", "berte" e.l (Lynne, 2000)

Ei gruppe en person deltar i og identifiserer seg med, kaller vi gjerne en inngruppe. En slik gruppe er preget av en sterk "vi"-følelse, gruppekultur og -samhold. Utad viser gruppe- medlemmene denne identiteten gjennom klessmak, musikksmak, kjøretøy o.l. Folks smak blir symboler som har en klar mening både for folk innenfor og utenfor gruppen. Grønnkledde, småbilkjørende og roende "miljøfrik" Gro har ingen problemer med å plassere "sosse"-Harald med seilbåt og BMW, eller sin "harry" fetter Anton med bensinslukerbåt, svær amerikaner og mobiltelefon i beltet.

Jakten på identitet og mening innebærer gjerne at de unge tar avstand fra andre grupper. Disse kalles gjerne utgrupper eller negative referansegrupper. Den "frikete" Gro likte slett ikke (men respekterte kanskje) Haralds "sossevenner". Og "geniet" Gro foraktet fetter Antons landsens "harrygjeng" og omvendt. Men det finnes også grupper vi ser opp til og bruker som "målestokk" for vår "lykke", selv om vi ikke er med i disse gruppene. Disse kalles positive referansegrupper. De store tindebestigere var fjellsport-Gros forbilde og de racerbåtkjørende damebestigerne fetter Antons (og kanskje alle gutters) positive referansegruppe.

Handlingers og tings budskap

I dette perspektivet er altså forbruket et symbolsk uttrykk som de unge bruker til å utvikle og opprettholde de sosiale fellesskapene de er med i. Noen grupper ungdom ("de motoriserte") som fetter Anton kjøpte bensinslukende dollarglis o.l. Friluftsungdom som Gro konkurrerte om å ha det nyeste, flotteste og "sikreste", men også mest ressurskrevende turutstyret. Innad i gruppene er det sterke, personlige sanksjoner som regulerer atferden.

Den sosiologiske tenkemåten som er presentert her, kalles den symbolske interaksjonismen. Den legger vekt på betydningen av språk og symboler som de viktigste elementene i menneskelig samhandling eller interaksjon. Denne sosiologiske retningen prøver å tolke eller finne meningen bak de ulike symbolene som mennesker bruker for å kommunisere. Budskap kan uttrykkes gjennom verbale språklige symbol, men også gjennom de symbolske meningen i ikkeverbale handlinger, klesdrakt, innredninger o.l. Sosiologene bak den symbolske interaksjonismen hevdet at en ikke kan analysere handlinger og samhandling, uten å forstå meningen folk legger i det de gjør.

___________________________________________________________________________

REKLAMEPÅVIRKNING

Reklamefolk vet godt hvordan de skal bruke gruppeprosesser og -kulturer når de skal påvirke forbruket til barn, ungdommer og voksne. Den såkalte tostegshypotesen om mediepåvirkning går ut på at reklame- og massemediepåvirkning er svært effektiv når den formidles gjennom såkalte opinionsledere innenfor mer uformelle grupper eller subkulturer. Dette er personer med sterk innflytelse i disse primærgruppene.

Hvordan kan skolen møte disse påvirkingene? Har lærerne i det hele tatt noen innflytelse på opinionslederne i de primærgruppene som betyr noe for barn og unge?

_________________________________________________________________________________________________

.....av miljøbevisste "Blekkulf"-barn?

La oss se på de unge Gro, Harald og Anton litt tidligere i livsløpet. Som barn viste de kanskje et sterkt miljø- og globalt engasjement i "Blekkulfklubber" og med "Redd Barna"-basarer. Hos blekkulfene Harald og Anton så dette engasjementet ut til å forsvinne og bli avløst av en ansvarsløs forbrukermentalitet når de ble tenåringer. Hva var det som skjedde? Ble de "omvendt" og utsatt for massiv, ny "pubertetssosialisering" og reklamens "hjernevask"? Det måtte være et fryktelig nederlag for prektige foreldre og lærere å se at de moralske barneskoleelevene hadde glemt enhver ansvarsetikk i sitt forbruk noen år seinere.

En pedagogisk-psykologisk forklaring kan være at søte og fornuftige barn mellom 7 og 12 år er inne i en "harmonisk" fase med uegennyttige og vel utviklede etiske normer. En annen mer kynisk, men mulig hypotese for å forstå samme fenomen, kan være denne: Det mange oppfatter som global miljøbevissthet hos småskolebarna, er egentlig et utslag av en barnekultur som gir positiv oppmerksomhet fra voksne, media og status hos andre barn.

Istedetfor å spør etter de årsakene til en handling, prøver den forstående sosiologien å finne den egentlige subjektive begrunnelsen for det personer gjør. Den egentlige begrunnelsen er likevel ikke alltid den samme som det folk oppgir med en gang. De oppgitte motivene ("vi barna er for miljøet") kan som kjent være vikarierende. De reelle motivene kan til og med være fortrengte og ubevisste. Men skal vi forstå handlinger, må vi likevel se dem fra aktørenes egen synsvinkel. Det kreves en empatisk (innlevende) metode for å avdekke og tolke mer eller mindre bevisste motiver, begrunnelser og meninger med handlingene.

Dagliglivets scene: Goffmanns dramaturgiske modell

En av grunnleggerne av den symbolske interaksjonismen, amerikaneren George Herbert Mead viste hvordan barn utvikler sitt selv og identiteten gjennom hvordan de tror andre ser på dem. Den kjente amerikanske sosiologen Erving Goffmann utviklet den symbolske interaksjonismen. Han sammenliknet folks daglige samhandling med en teaterscene der de nokså bevisst styrer hvordan de vil at andre skal oppfatte dem. Dette kalte han inntrykksstyring.

Ifølge vår litt kyniske hypotese ville de miljøbevisste blekkulfene Harald og Anton gi inntrykk av ansvar og engasjement når de gikk rundt og sa "fy" til sjåfører med bilen på tomgang. Blekkulfene overkommuniserte, dvs. overdrev personlige egenskaper, f.eks. solidaritet, miljøbevissthet og altruisme som de ville andre skulle merke seg. Og de underkommuniserte, dvs. tonte ned egenskaper  som f.eks. egoisme som de trodde voksne ikke likte. Barna visste altså at det "lønte" seg å spille miljøbevisst i en spesiell alder. Miljøengasjementet var et symbol for den moralske standard og ansvarsfølelse barn ville fortelle at de var i besittelse av. Når barna etter noen år hadde overbevist de voksne om dette, var det ikke så "farlig" om de ble mer uskikkelige og mindre prektige. Nå visste de at de voksne sa: "Gro, Harald og fetter Anton er jo gode på bunn".

Ut fra faktiske observasjoner og samtaler, kan sosiologer analysere og forstå for eksempel Blekkulf-barns atferd. Om denne litt "kyniske" analysen er korrekt eller ei, kan bare større undersøkelser fortelle noe om. Den er ikke noe annet enn en mulig forklaring.

Å forstå det "rare" og fremmede: kulturrelativisme og etnosentrisme

Hvis det en dag skulle komme noen grønne menn fra Mars på Bergenstur, ville de nok undre seg over bergenseres irrasjonelle rush- og matpakkekjøring som fører til bilkøer og stress for bilistene selv. Bilistene mener likevel at denne "underlige" kjøringen er svært så fornuftig, når alt kommer til stykket. Marsboerne må bare lære seg å forstå de egentlige hensiktene og fornuftige avveiningene bak bilkjøringen.

Dette er i prinsippet samme tilnærming mange sosialantropologer bruker for å forklare "underlige" handlinger og "eksotiske" kulturtrekk i andre og fremmede samfunn. Deres metode er å forstå kulturen, samfunnet og enkeltindividenes handlinger innenfra, sett fra den fremmede kulturens egne verdier og levebetingelser. Denne såkalte kulturrelativistiske metoden betyr likevel ikke alltid å forsvare alt som en sosialantropolog forstår bakgrunnen for. For eksempel kan det være vanskelig å finne effektive tiltak mot uakseptable skikker som f.eks. omskjæring av kvinner, hvis vi ikke har forstått hvordan disse handlingene henger sammen med kulturelle og samfunnsmessige forhold. Det motsatte av kulturrelativistisme, er en etnosentrisk tilnærming, der vi bedømmer og forklarer det fremmede med våre egne verdier og målestokker. Etnosentrisme fører ofte til fordommer, men kan være på sin plass når vi skal vurdere skikker som f.eks. omskjæring av kvinner.

Kulturtrekk og økologiske tilpasninger som synes irrasjonelle sett utenifra, kan altså være svært så fornuftige sett "innenfra". Mange undrer seg over hvorfor "tradisjonelle" samfunn ikke bruker jordbruksredskaper som kan bedre levekårene. Skyldes det uforstand eller frykt for det ukjente? Eller kan det faktisk være snakk om en bærekraftig tilpasning som vi andre bør lære noe av? For å forklare slike"rariteter" har blant annet den norske sosialantropologen Fredrik Barth utviklet noe han kaller den generative prosessmodellen. Denne modellen hører hjemme i det vi kaller det rasjonelle valgperspektivet. Vi skal ved hjelp av vårt bilkjøringseksempel, se litt nærmere på dette perspektivet på menneskelige handlinger.

Hvordan påvirker miljøatferden miljøet og samfunnet? Det rasjonelle valgperspektivet

Samfunnsvitenskaplige teorier har et videre siktemål enn bare det å forklare enkelthandlinger slik psykologi- og pedagogikkfaget gjør. De samfunnsviterne som bruker det rasjonelle valgperspektivet, går den motsatte veien og prøver å forklare hvordan samfunnet er et resultat av enkeltindividenes rasjonelle (fornuftige) valg. Og deretter prøver de å vise hvordan dette samfunnet er med på å begrense og påvirke individenes valg.

La oss gå tilbake til Marsboernes undring over bergensernes selvdestruktive matpakkekjøring og miljøselvangivelsens spørsmål om valg av privatbil, sykkel eller kollektivtransport. Hvis mange velger privatbil til arbeidsreiser i en større by, blir resultatet ofte en forsinkende og forurensende bilkø.

Både bylufta vi puster i og bilveiene er som regel tilgjengelig for alle. De er såkalte allmenninger eller det samfunnsviterne kaller kollektive goder. Bilkøen er derfor et godt eksempel på det den amerikanske biologen Garret Hardin kaller allmenningens tragedie. Det betyr at den enkelte bilist har større personlige fordeler enn ulemper ved å kjøre, selv om samfunnets totale ulemper med bilkøen er større enn fordelene. Det den enkelte bilist påfører samfunnet av skadevirkninger fordeles nemlig på alle bilistene. Dermed rammes den enkelte svært lite av sin egen kjøring og vil fortsette kjøringen. Dette viser vi nærmere i en regneoppgave i kapitlet om miljø- og energiøkonomi.

Gro og Harald kjører rundt og rundt i prosessmodellen

Bilkøeksemplet kan illustrere en sosiologisk og sosialantropologisk modell som ble kalt den generative prosessmodellen ovenfor. Denne modellen bygger mye på den mikroøkonomiske markedsteorien som vi beskriver i kapitlet om miljøøkonomi. Disse teoriene starter med at den enkelte aktør (individ, husholdning, bedrift, organisasjon e.l.) ønsker å realisere en målsetting som kan være å få mest mulig av verdier aktøren er interessert i (f.eks. fritid og komfort). I mikroøkonomiske modeller kan slik verdi- eller interessemaksimering være en bedrifts ønske om mest mulig profitt eller en persons interesse av mest mulig nytte av forbruket sitt. Men målet kan også være å maksimere fellesinteresser eller -verdier for en større gruppe eller for samfunnet. En slik fellesverdi kan for eksempel være et best mulig bymiljø.

For å illustrere denne prosessmodellen nærmere, kan vi gå tilbake til våre venner Gro og Harald. De bor begge i sine store hus på landet utenfor storbyen. Haralds fremste verdier er å realisere mest mulig fritid, god inntekt og et behagelig liv. Men han må dessverre på kontoret i sentrum hver dag. Gros fremste verdier er et godt sosialt fellesskap, godt naturmiljø, god helse, selvrealisering i jobben, skape resultater og mye "kvalitetstid" til barna.

Stått overfor ulike handlingsalternativ og -betingelser vil Gro og Harald velge de transportmidlene som fører raskest til målet (verdimaksimering). Denne mål-middeltenkningen er det den kjente tyske sosiologen Max Weber kalte formåls- eller instrumentell rasjonalitet. Gro vil egentlig sykle eller busse, men handlingsbetingelsene for hennes valg er lite sykkelstier og et dårlig kollektivtilbud. Ingeniøren Harald synes det er kjekt å vise fram bilen sin og elsker den fartsfylte friheten bilen gir. Det at bilkjøringen er et mål i seg selv, kalte Weber verdirasjonalitet. Selv om Gro og Harald har ulikt utgangspunkt, ender de begge med å velge å betale bompenger og bensin for å kjøre privatbilen på jobben. Enkeltaktørenes handlingsvalg krever altså ofte bytte av ressurser f.eks. arbeidstid og -lønn mot den økte fritiden andre aktører som bil- og bensinhandlere kan gi en.

Haralds, Gros og alle andres tilsvarende enkeltvalg får - ofte utilsiktede - samlede samfunns- og miljøvirkninger i form av endringer i priser, normer, kulturelle verdier, ressurser, miljø osv. Ofte blir de kollektive virkningene ofte de stikk motsatte av det den enkelte aktøren har tilsiktet. Slike utilsiktede og uønskede kollektive virkninger av enkeltpersoners handlinger blir ofte kalt de små handlingers tyranni. I vårt eksempel er de kollektive virkningene en forurensende og treg bilkø, lang reisetid og enda dårligere kollektivtilbud, fordi de fleste gjør som Gro og Harald og velger privatbil. Sykkelidealisten Gro opplever en mer forurenset og trafikkfarlig vei. Disse virkningene begrenser handlingsfriheten. Med andre ord endres handlingsbetingelsene som i neste omgang påvirker og legger sterkere føringer på Gros og Haralds handlingsvalg. Å endre rutiner og vaner er også noe de fleste unngår. Dette kan vi illustrere i følgende modell:

Til tross for økt bilkø og lang reisetid, kan paradoksalt nok tendensen til å velge bil bli forsterket,. Kollektiv- og sykkelalternativene er nemlig blitt verre og færre fordi mange av dem er blitt ulønnsomme. På den annen side skaper kanskje reaksjonene på bilkøen nye verdier som økologisk prioritering og normer om å drive kompiskjøring og unngå matpakkekjøring. Og når resultatet (økt reisetid) av å velge privatbil ble det motsatte av hensikten (tidsbesparelse), burde Harald, Gro og flere med dem velge å endre reisevanene. Men Harald har sluttet å tenke på bilvanene sine. Slike vaner kaller Weber tradisjonshandlinger. Men Gros miljøengasjement er vekt på nytt. Hun går over til å bruke buss i protest mot privatbilismen, til tross for at det forverrer hennes livssituasjon. Å busse er blitt en verdirasjonell handling for Gro.

Her har vi beskrevet ulike samfunnsprosesser, det vil si samfunnsforhold som forsterkes eller endrer seg som følge av individuelle valg og handlinger. Denne formen for prosesstenkning vil dere støte på i mange samfunnsvitenskapelige fag.

Byttemodellen: Bonden Harald bytter sin stemme mot fetter Anton sine veier

Harald og andre aktører som er interessert i fine biler og mindre reisetid, kan også komme til å stemme på politikere som lover bedre veier. Velgere og politikere inngår et bytteforhold. Nå vil fetter Anton ute fra øyene bli politiker og har naturligvis interesse av å få stemmer som jo er et gode Harald og andre velgere kontrollerer. Harald og de andre velgerne har interesse i veiutbygging som er et gode politikerne kontrollerer. Dette har jeg illustrert i byttemodellen nedenfor. På Vestlandet med lange avstander og spredt bosetting der mange ønsker seg bedre veier, forklarer denne modellen hvorfor ihuga veipolitikere fra Askøy, Austevoll og Sogn ofte blir valgt på Stortinget, og hvorfor det blir brukt så mye penger på veier her. Denne byttemodellen kan også brukes mer generelt til å vise hvorfor det oppstår stabile sosiale relasjoner mellom mennesker, f.eks. kjærester som har goder som kjærlighet, omsorg og annet de bytter med hverandre:

GODE:

BYTTEMODELL SOM KAN FORKLARE NOE AV VEISATSINGEN I VÅRT LAND

Med de gode veiene sine fjerner politikerne både bilkøene og kollektivtrafikken, men øker likevel forurensningen på grunn av økt privatbilisme. At de synlige og kortsiktige virkningene som kortere reisetid foretrekkes framfor de usynlige og langsiktige virkningene, f.eks.drivhuseffekt, er et menneskelig, men grunnleggende atferdstrekk hos mange aktører.

Miljøet får Svarteper: spillteori

De såkalte spillteoriene hører også hjemme i valgperspektivet. Dette er egentlig matematisk formulerte modeller som viser hvordan aktører handler strategisk overfor hverandre i konstruerte samfunnssituasjoner formet som et spill. Det som går igjen i flere av spillsituasjonene er at de samlede virkningene av våre uskyldige og ofte velmente enkelthandlinger, kan være katastrofale for mennesker og miljø. Dette paradokset kalles iblant "de små beslutningers tyranni" og ble godt illustrert i bileksempelet ovenfor.

En annen gjennomgående hypotese om aktørers atferd i mange slike spilliknende situasjoner er at mennesker foretrekker kortsiktige, sikre og individuelle goder framfor langsiktige, usikre og kollektive goder, for eksempel godt miljø. Spillene har ofte  karakteristiske navn som for eksempel "Fangens dilemma". Slike spill kan brukes i undervisningen får å bevisstgjøre elevene.

_________________________________________________________________________________________________________

MILJØSPILL: BOLIGFANGENES DILEMMA

Det kanskje mest kjente spillet i spillteorien kalles "Fangens dilemma". Det handler egentlig om en spillsituasjon med to isolerte fanger som kan velge om de vil angi hverandre eller samarbeide. Spillet er bygd opp slik at fangene til slutt velger det paradoksale å angi hverandre og dermed få lange straffer, enn å holde kjeft, noe som ville gitt mindre straff og kanskje frifinnelse for begge. Dette spillet kan anvendes på mange situasjoner som kan presenteres for elevene. Elevene skal deretter beslutte hva de vil gjøre, og til slutt diskutere det paradoksale resultatet. Et aktuelt miljøeksempel fra mange lokalsamfunn er konflikten mellom boligutbygging og bevaring av grønne områder. Mange barn kan være opptatt av å beholde skog og naturlige lekeområder. Denne konflikten kan derfor illustrere et slikt spill.

Gro og fetter Anton bodde først i sosialdemokratiske leiligheter i likhetens navn. Men når de ble noe eldre og rikere kunne begge og flere med dem, tenke seg egen enebolig med tomt til større hage. Problemet var at disse eneboligene måtte legges ut i den frie naturen som alle hadde hatt stor glede av og som barna lekte i. Begge visste at hvis de avholdt seg fra å bygge, ville naturen og ressursbelastninger bli spart - noe som ville være det beste for alle parter. Men de visste også at hvis en av dem, f.eks. Gro lot være å bygge, ville den andre, Anton i dette tilfellet, sannsynligvis bygge, stenge utsikten og friområdet for Gro. Dette ville være den dårligste løsningen for henne. Hvis begge bygde, ville hver få sin tomt, men tape fri natur.

Spillet kan framstilles slik: Vi tenker oss at elevene er potensielle boligbyggere. Alternativene er BYGGER ENEBOLIG eller BYGGER IKKE. Hvis enten Gro eller fetter Anton bygger, men den andre ikke gjør det, vil den som bygger "tjene" 200.000 kr. på det. Den andre og  de solidariske naboene vil i såfall "tape" natur som kan verdsettes til 300.000 kr. Hvis alle i solidaritetens navn lar være å bygge, vil ingenting forandres, dvs. et resultat på 0 for alle. Hvis begge bygger ut, vil de vinne en privat tomt, men tape fri natur. Det betyr et resultat på -100000 kr.. Gevinster og tap kan framstilles skjematisk slik:

	GRO BYGGER IKKE	GRO BYGGER ENEBOLIG
ANTON BYGGER IKKE	Gro: 0 kr. Anton: 0 kr.	Gro: + 200000 kr.                         Anton: - 300000 kr.
ANTON BYGGER ENEBOLIG	Gro: - 300000 kr.                        Anton: +200000 kr. .	Gro: - 100000 kr                           Anton - 100000 kr.

Dette skjemaet kan brukes av alle elevene. Hva vil hver elev gjøre, når hun eller han ikke vet hva de andre vil gjøre? La alle skrive ned svaret på en lapp. Hva ville de gjort hvis alle kunne samarbeide. Hva vil være det gunstigste for alle, samarbeid eller individuelle løsninger? La eleven diskutere løsningene og om spillet er realistisk. Selv ganske unge elever kan diskutere slike spill.

Dette spillet kan brukes på mange andre miljødilemma, for eksempel valgene mellom privatbil og kollektivtransport, parkering eller ikkeparkering i en boliggate, å kaste eller ikke kaste boss langs veien eller i et Nord-sørspill. Her kan elevene deles inn i to grupper, rike eller fattige land som kan velge å ta alle goder eller dele godene (bruk gjerne frukt eller lignende som goder).

____________________________________________________________________________________

Ordet "valgperspektiv" gir kanskje inntrykk av at mennesker er frie og velger det som passer dem best. Vi så at individenes "frie" valg i neste omgang begrenset deres handlinger. De får derfor ikke alltid til det de ønsker å gjøre. I bileksempelet kunne ikke valgperspektivet forklare hvorfor syklister og kollektivreisende hadde så dårlige forhold i utgangspunktet. Årsakene må ligge i selve samfunnssystemet menneskene er født inn i og som begrenser deres valg. Dermed er vi over i den strukturelle måten å forklare våre handlinger på.

Hvordan påvirker samfunnet og sosiale system miljøatferden og miljøet? Strukturtenkning

Ta igjen utgangspunkt i Gros transportvalg som hun "avslørte" på sin miljøselvangivelse. Kan vi forklare disse handlingene bare ved hjelp av individorienterte teorier? Eller føler Gro at hun delvis er "tvunget" til å handle slik hun gjør?

De såkalte strukturelle eller systemorienterte teoriene tar utgangspunkt i at individer eller aktører deltar i ulike systemer på mikro- eller makronivå. Disse systemene gir både individene muligheter, men begrenser også deres handlefrihet og tvinger dermed individene mer eller mindre til å handle på bestemte måter. I denne tankegangen er det først og fremst forhold ved systemene – for eksempel normer, økonomiske forhold og lignende som forklarer handlinger, og ikke individets egenskaper.

La oss først se på noen "klassiske" teorier fra sosiologiens historie. Det er nødvendig å kjenne til disse teoriene for bl.a. å se hvordan vår egen tenkning og begrepsbruk faktisk er formet av disse tenkemåtene. Men det er også viktig å vite om disse teoriene for å forstå nyere sosiologisk tenkning som vi kommer inn på mot slutten av kapitlet. 

Rolleteori: om marionetten Ole J. Werner

Vi begynner med teorier om hvordan mindre sosiale system påvirker folks miljøhandlinger. Den mest kjente sosiologiske teorien om små sosiale systemer finner vi i den såkalte norm- eller rolleteorien.

Vi vil nå hilse på direktør Ole J. Werner i den norske datterbedriften av det store tyske oljefirmaet Ai a.g.. Han er en engasjert og organisert miljøforkjemper på fritida. I rolleteorien er det ikke personen Ole J. som betyr noe, men hans posisjoner (stillinger) som oljedirektør og medlem i miljøorganisasjonen Gaia. I posisjonen som oljedirektør kjenner han aksjonærenes forventninger om mest mulig lønnsomhet. Dette krever stort bensinsalg som igjen forutsetter mye forurensende biltrafikk. De ansatte forventer også at han skal sikre dem godt betalte jobber i bensinsalgvirksomheten.

I posisjonen som medlem i Gaia møter han forventninger fra de andre medlemmene om en innsats for miljøsaken og miljøvennlige handlinger. Det er disse samlede forventningene til en posisjon (enten som oljedirektør eller som medlem i Gaia) som blir kalt en sosial rolle.

Innenfor norm-/rolleteorien er et sosialt system definert som roller som står i et gjensidig forhold til hverandre. Det sosiale systemet i bedriften Ai A.G. består blant annet av rollene som ansatte, aksjonærer, kunder og styremedlemmer. Gaias sosiale system består av medlemmer og ledere. De sosiale rollesystemene eksisterer uavhengig av de personene som til en hver tid fyller posisjonene i systemene. Noen sier at egentlig er rollesystemene "tømt for mennesker".

Rollebegrepet er hentet fra teateret. Det sosiale systemet kan vi sammenlikne med et skuespill som kan leses uavhengig av skuespillerne som spiller det. En vanlig karikatur på (og kritikk av) rolleteori er marionetter som henger totalt viljeløse i sine snorer som andre drar i.

____________________________________________________________________________________________________________

ROLLESPILL I UNDERVISNINGEN

Rollespill som en del ungdommer er svært opptatt av, kan med fordel brukes i miljøundervisningen. Det gir elevene anledning til å se en sak fra ulike kanter, samtidig som de også ser at vi i en bestemt rolle kan oppføre oss og mene ting svært ulikt fra det vi personlig står for. De vil oppdage skillet mellom personlige ønsker og meninger og de forventningene og interessene som er knyttet til en rolle. Og dermed vil eleven også se at mye av det vi gjør og mener, er formet av de mange rollene vi til daglig skifter mellom.

Mange "lekende" rollespill kan være svært fantasifulle og eventyrlige. Men skal rollespill gi kunnskap, bør de gjerne knyttes til reelle saker og situasjoner. Slike rollespill kan også bli svært underholdende, men også lærerike.  Et eksempel på slike rollespill er de såkalte FN-rollespillene, f.eks. om internasjonale klimaforhandlinger eller menneskerettigheter. Der skal deltakerne spille ulike lands diplomater, representanter for miljøorganisasjoner og f.eks. oljeselskap. Ole J. Werner kunne vært en rolle her, men personen Werner hadde kanskje blitt schizofren i løpet av rollespillet.  Det er veldig viktig at en definerer hva som er målet med rollespillet og at deltakerne spiller rollene så realistisk som mulig med en formell dags- og forretningsorden, møteleder og bl.a. ved hjelp av klesdraktene elevene kan bruke. Det er også viktig at elevene på forhånd leser mye om landet, organisasjonene eller bedriftene de skal representere.  De må sette seg godt inn i rollen, de forventninger som knytter seg til rollen og på den måten lærer ganske mye om det temaet som rollespillet handler om. Et slikt rollespill bør også ende opp med et resultat, f.eks. en avstemming over ett eller flere forslag til f.eks. en internasjonal avtale. Dermed vil elevene også forstå mer av det internasjonale politiske system og hvorfor det er så vanskelig å nå fram til klare og forpliktende avtaler.   ____________________________________________________________________________________

Hvem vinner Ole J’s sjel? Om normer, sanksjoner og rollekonflikter

Individer blir mer eller mindre raskt sosialisert inn i sine roller. Når forventningene festner seg og danner klare "oppskrifter" på hvordan rolleinnehaverne skal oppføre seg i bestemte situasjoner, snakker vi om uformelle (uskrevne) og formelle (skrevne) normer. Et eksempel på dette er Ai a.g.-direktørens skrevne arbeidsinstruks og mer uformelle yrkesnormer. Rolleforventningene må skilles fra faktisk observerbar rolleatferd. Denne atferden kan være i samsvar med rolleforventningene (konformitet) eller bryte med dem (sosialt avvik).

Hva skjer hvis Ole J. Werner har avvikende atferd i oljedirektørrollen, det vil si ikke oppfyller rolleforventningene i Ai A.G, og lar miljøhensyn komme foran profitthensyn? Da kan han bli utsatt for negative sanksjoner, f.eks. få sparken fra styret i Ai a.g., men sannsynligvis positive sanksjoner som heltedyrkelse fra medlemmene i Gaia. Dette er et eksempel på en rollekonflikt. Med dette ordet mener vi uforenlige forventninger knyttet til en bestemt rolle som f.eks. Ai A.G.-direktør eller rettet mot en person, f.eks. Ole J. Werner i ulike roller som direktør og miljøverner. Hvordan tror du Ole J. Werner løser sin rollekonflikt? Hvem har de sterkeste sanksjonene eller makten over Ole J.: Ai a.g. eller Gaia? Rolleteorien kan framstilles slik:

Tilfellet Ole J. Werner og elementene i norm-rolleteoriene

Rolleteorien forklarer ganske godt det paradoksale i at mange miljøengasjerte personer gjør ting som skader miljøet i sterk grad: Den miljøengasjerte oljedirektøren tar beslutninger med negative virkninger for klimaet og bymiljøet. Flere tidligere kjente statsministere i Norge er også gode eksempler på dette. Som statsministere tirret de gjerne på seg miljøbevegelsen. Når de gikk ut av statsministerrollen spilte de på lag med miljøvernerne. Mange vil kanskje forklare dette med en personlig endring i politisk syn. Sannsynligvis har de hatt det samme politiske synet hele tiden. Forklaringen ligger i rolleforandringen. Er det faktisk slik at jo større formell makt politikere eller næringslivsledere har, jo mer personlig avmakt føler de?

Og i rollene som forbrukere og bilister presser miljøbevisste lærerstudenter og NSM-lærere våre ressurser mer og mer. Begrep som kjønnsroller og endringer i kjønnsrollesosialiseringen kan også forklare mange av de forskjellene i miljøatferd mellom gamle og unge kvinner og menn som Ødven fant i sin undersøkelse.

Rollen som fengsel eller eller som handlingsrom?

Rolleteorien er ofte kritisert som en statisk teori som gir et inntrykk av nokså ufrie personer. En rolle kan  føles som et fengsel. En mer dynamisk rolleteori finner vi hos sosiologer innenfor den symbolske interaksjonismetradisjonen. De legger mer vekt på hvordan personer aktivt fyller sine roller, gjennom såkalt rolletaking. Rollen oppfattes mer som et  handlingsrom enn et fengsel. Ifølge Erving Goffmans "dramaturgiske teori" tilsvarer dette hvordan en skuespiller tolker en rolle, f.eks. Peer Gynt. Dermed er de også med på å endre rollene gjennom såkalt rolleskaping, akkurat som når en skuespiller danner en "skole" for hvordan Peer Gynt-rollen bør spilles. Kanskje utformer Ole J. Werner sin oljedirektørrolle i mer miljøvennlig retning og danner en slags "skole" for hva vi bør forvente av en oljedirektør. 

___________________________________________________________________________________________________________

ELEVØVELSE: TEGNE ROLLEKART

Dere kan be elevene tegne såkalte rollekart. Gros datter lille-Gro tegner seg selv som en stor sirkel midt på papiret. Deretter tegner hun inn sine roller (datter, elev, venn osv.) som sektorer i den store sirkelen. Utenfor sirkelen tegner hun som mindre sirkler de andre rollene hennes egne roller har forhold til: lærer, mor, far, bror, medelever osv. Ved hjelp av piler kan Gro også tegne forventningene de andre har til hennes ulike roller. Læreren spør henne så om hvordan hun tror disse forventningene preger eller påvirker hennes miljøoppførsel som hun beskrev i miljøselvangivelsen. Hun ber lille-Gro finne om det er noen konflikter mellom forventningene. Hvilke sanksjoner blir brukt om ikke forventningene innfris? Hvilke forventninger og roller vinner kampen om lille-Gro?

___________________________________________________________________________________________________________

Normer og roller motvirker allmenningens tragedie

På den annen side kan normsosiologisk tenkning også brukes for å forklare hvorfor bruk av allmenninger (utmark, fellesbeiter, vann osv.) i mange lokalsamfunn slett ikke fører til den allmenningens miljøtragedie som Garret Hardin beskriver. Ofte er allmenningene regulert av strenge rettighetsnormer knyttet til eiendom, slekt, kjønn eller andre posisjoner. Sterke normative begrensninger på individuell nyttetenkning, skaper ofte en bærekraftig utnytting av fellesressursene.

I moderne samfunn er rollene ofte ervervede, det vil si at de (direktør, student o.l.) er oppnådd av dem som innehar dem. Rollene i tradisjonelle samfunn er ofte tilskrevne. Det betyr at de (kjønnsrolle, lederstilling, yrke, slektstilhørighet, barn, datter osv.) er tildelt ved fødselen enten individet vil eller ei. Den bærekraftige utnyttingen av allmenningene i tradisjonelle samfunn, kan kanskje bli ødelagt ved oppløsning av de tilskrevne rolleforventningene, med mer markedsøkonomi, ervervede roller og individualisering.

Rolleteorier kan forklare det enkelte individs atferd på mikroplan. Ofte er likevel miljøproblem forårsaket av økonomiske, politiske og andre samfunnssystemer på makroplan.

Samfunnet sett ovenifra: Strukturteorier på makroplan

Hva slags bilde av det større samfunnet dominerer i den sosiologiske litteraturen? Vi kan kanskje dele tradisjonelle makrososiologiske teorier i to hovedretninger. I den ene hovedretningen ser sosiologene på samfunnet som et samspill mellom samfunnsinstitusjoner som familie, økonomi, politikk, religion osv. Dette kaller vi gjerne integrasjons- eller harmonitenkning. Andre legger mer vekt på de konfliktene vi finner mellom ulike klasser (arbeidere og kapitalister) eller grupper (bergensere mot striler) i samfunnet. Denne hovedretningen kalles gjerne konfliktteorier. Vi skal se litt nærmere på disse to hovedstrømningene i sosiologihistorien.

Samfunnet som en kropp: Funksjonalistisk integrasjonstenkning

Mange påstår at moderne mennesker som Gros, Haralds og fetter Antons store forbruk ikke bare er nyttig for den enkelte, men også nødvendig for at samfunnet skal overleve. Det er mange ting som er avhengig av det høye forbruket i et moderne samfunn: levestandarden, sysselsettingen, politisk stabilitet, trygghet i familien osv. Denne måten å tenke på, ser samfunnet som en helhet der de ulike delene er gjensidig avhengig av hverandre og integrert i helheten.

Slagordet "Uten bilen stopper Norge" som fetter Anton har på sitt bilvindu, er også et uttrykk for denne tenkemåten. I dette perspektivet er bilen en slags olje i samfunnsmaskineriet. Den er nødvendig for å få til den nødvendige effektiviteten og fleksibiliteten som kreves i et moderne, spesialisert samfunn med lange avstander mellom hjem, butikker og arbeidsplasser. Denne form for tenkning finner vi igjen i sosiologien under navnet funksjonalistiske integrasjonsteorier. Utgangspunktet er at medlemmene i et samfunn stort sett deler dets verdier og mål. Det hersker samfunnsharmoni der Gro, Harald og Anton nok kan ha ulike kortsiktige interesser, men som likevel er underordnet det langsiktige og store verdifellesskapet et samfunn er.

Skal samfunn ifølge denne tenkningen overleve og utvikles, må noen grunnleggende samfunnsoppgaver eller såkalte samfunnsfunksjoner bli løst: 

- sosiale funksjoner som rekruttering og sosialisering av og omsorg for medlemmer,

- økonomiske funksjoner som produksjon og fordeling av goder,

- politiske funksjoner som styring av samfunnet og kontroll med samfunnsmedlemmene, og tilslutt

- kulturelle funksjoner som vedlikehold av et kulturelt fellesskap (tro, håp, språk).

Samfunnsinstitusjonene

For å ivareta samfunnsfunksjonene, trenger samfunnet ifølge funksjonalismen såkalte institusjoner. Med dette mener vi grunnleggende og stabile samfunnsordninger som familien, religionen, økonomien, utdanningen osv.  Disse er regulert av klare og som regel formelle normer (lover og skrevne regler). I institusjonene finner vi klare rollefordelinger, for eksempel far-mor-barn eller ledere-underordnede. Og ofte, men ikke alltid er det knyttet formelle organisasjoner, for eksempel politiske styringsorgan, skole og bedrifter til institusjonene.

Noen sammenligner samfunnet med en kropp som trenger viktige organ som tilsvarende samfunnsinstitusjonene. Disse organene utfører livsviktige kroppsfunksjoner som har sin parallell i samfunnsoppgaver eller -funksjoner:

Samfunnskroppen

Den sosiologen som formulerte denne funksjonalistiske tenkemåten klarest, var amerikaneren Talcott Parsons. Han delte samfunnsinstitusjonene inn i fire typer som skulle ivareta de fire gruppene av samfunnsfunksjoner:

Sosiale institusjoner som familie, barnehager, skole o.l. ivaretar rekruttering, sosialisering, omsorgs- og andre såkalte integrerende funksjoner. Politiske institusjoner som storting, regjering, kommunestyrer, partier og forvaltning ivaretar styrings- og kontrollfunksjonene i samfunnet. Økonomiske institusjoner som bedrifter og transport ivaretar produksjonsfunksjonen og kulturelle institusjoner som kunst, religion, 17.-maifeiring o.l. ivaretar behovet for identitet og mening.

Denne menneskekroppsammenlikningen ligner litt de religiøse forestillingene som ligger bak det hinduistiske hovedkaste- eller varnasystemet: Prestekasten som styrte kulturen og religionen, kom fra gudens hode. Kriger- og kongekasten som skulle stelle med politikk og militærvesen, kom fra armene. Handels- og bondekasten skjøttet økonomien og kom fra kroppens midtparti, mens tjenerkasten som skulle gi omsorg o.l., kom fra føttene.

________________________________________________________________________________________________________

PÅ OVERNATTINGSLEIR OG UTESKOLE MED ELEVENE

I L-97’s læreplan i samfunnskunnskap for 5. Klasse står det: at elevene "skal bli kjende med kva eit samfunn er…..korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har-…"

Beste måten å få elevene til å forstå både samfunn og miljøtilpasning på, er å lage et samfunn selv. Dette kan en oppnå gjennom en såkalt uteskole eller å reise en overnattingsleir i nærmiljøet der elevene skal klare seg mest mulig på egen hånd. Det betyr at de skal ha minst mulig med seg, og leiren skal ikke koste foreldrene noe. På Vardåsen skole i Kristiansand har Jan C. Rosenlund praktisert en slik uteskole.En leir bør gjennomføres så tidlig på høsten/ettersommeren som mulig, mens det ennå er bær og sopp i skogen og det er varmt i luften. For å få en slik leir til å fungere, er det kanskje nødvendig med en viss funksjons- og arbeidsdeling: Store deler av dagen må det arbeides eller produseres. Det vil si at de økonomiske oppgavene må ivaretas. Noen må skaffe mat (plukke bær, sopp, fiske o.l.), og tilberede den (lage middag, steike pinnebrød, tenne opp ild) reise "bolig" (telt, gapahuker), bygge ildsted, kjøkkenbord o.l. Noen må grave do, mens andre bestyrer førstehjelpsakene. Til andre tider må det diskuteres hvordan leiren skal styres, hvilke regler som skal gjelde, hva slags straffer leiren skal ha, hvordan innkjøp o.l skal finansieres og hvem som skal jobbe med hva og hvor mye. Alt dette hører til styrings- eller de politiske funksjonene i leiren. Å pleie fellesskapet er også viktig, hvert telt og boenhet må fungere og folk må følge de normene som gjelder. Noen er kanskje flinke til å gi "omsorg" eller trøst. Dette hører til de sosiale funksjonene. Og fordi mennesket ikke "lever av brød alene", er det nødvendig med ritualer, feiringer, utsmykking, kunst og kanskje religiøse markeringer. Dette hører til de kulturelle funksjonene. Det trengs også noen til å utføre kontrollfunksjoner (leirpoliti, vakter o.l.)

Elevene bør skrive ned hva de har erfart og hvilke problemer som oppstår i samfunnsbyggingen. Læreren bør deretter prøve å overføre denne kunnskapen til det "normale" samfunnet.

Les mer om temaet "uteskole" i boken "Nærmiljøet som klasserom" av (Jordet, 1998).

_________________________________________________________________________________________________________

Funksjonalistisk miljøtilpasning

Hvilke krav og forventninger stiller disse institusjonene til samfunnsmedlemmene og rollene ifølge funksjonalismen ? Hva slags sosialisering, fordeling og sosial kontroll er nødvendig for å opprettholde de ulike institusjonene og den samfunnsmessige orden? Og hvordan resulterer dette i verdier, normer, holdninger og atferd som for eksempel forbruk og transportvaner?

Skal et moderne samfunn klare å oppfylle en sentral samfunnsverdi som høy sysselsetting, er det som sagt kanskje nødvendig med høy produksjon, levestandard og mye transport. Ifølge funksjonalismen vil dette fremme normer om høyt forbruk og sosialisering til en mobil og fleksibel forbrukerrolle. Når miljøverdier kommer i tillegg, vil disse kanskje komme i konflikt med "nødvendige" normer om mye reising, høyt forbruk og produksjon. Denne konflikten kan bli løst ved hjelp av miljønormer om rent forbruk og bruk av moderne miljø- og informasjonsteknologi som muliggjør "reisefri" kommunikasjon over større avstander. En forbrukerrolle med forventninger om lavt  forbruk er på sett og vis "umulig" ut fra en slik tankegang.

Alt dette kan altså forklares med teorier om hvordan samfunnsinstitusjoner henger sammen og påvirker hverandre. Utformingen av samfunnet og dets institusjoner begrenser, legger føringer på og motiverer individenes handlinger. Ifølge denne tenkningen kan hele samfunnet gå i oppløsning hvis det tukles for mye med samfunnsinstitusjonene. Funksjonalistisk tenking er derfor beskyldt for å være konservativ. Likevel behøver ikke funksjonalismen føre til et forsvar for den eksisterende samfunnsorden. Funksjonalismen kan også tas til inntekt for et mer revolusjonært syn: Grunnleggende og omfattende samfunnsomveltninger og ikke bare overflatereformer er nødvendige for å endre samfunnet i miljøriktig lei. Og da er vi over i den mer konfliktorienterte måten å tenke omkring samfunnet på.

Samfunnet som en maktkamp: Konflikttenkning

La oss gå tilbake til privatbileksempelet. Egentlig ønsker ikke Gro og mange med henne å kjøre privatbil. Hun mener det er galt og det strider mot hennes verdier. Hvorfor gjør hun det likevel? Umiddelbart kan ikke valgperspektivet forklare denne konflikten mellom disse bilistenes egentlige interesser og deres faktiske handlinger. De "tvinges" til å bli matpakkebilister mot sin vilje.

Kapitalismen mot miljøet: Marxistiske teorier

Ifølge marxismen, dvs. den tenkningen som bygger på den tyske filosofen og samfunnsviteren Karl Marx sine teorier, ligger årsaken til "tvangen" disse bilistene utsettes for, i det kapitalistiske system. Der har store private og offentlige kapitaleiere i oljeselskap og bilfirmaer mye makt. Og de tjener mer på å tilby privatbil- enn kollektivtransport. Dessuten fungerer den kapitalistiske konkurranseøkonomien slik at bedrifter blir nedlagt der folk bor, og de må pendle for å få seg jobb. Derfor har mange egentlig ikke noe fritt valg. Å velge kollektivtransport blir nærmest umulig fordi det er privatøkonomisk ulønnsomt både for transportselskaper og for transportbrukere. 

"Gutta boys" utkonkurrerer og utbytter andre

Marxismen er kanskje den mest kjente, men likevel ikke den eneste retningen innenfor det som kalles konfliktteorier. Felles for alle disse teoriene er at motstridende interesser, makt og systemtvang er nøkkelord i forklaringen av både samfunnsforhold, samfunnsutvikling og handlinger som å kjøre bil. Utgangspunktet er at grupper eller klasser har ulike interesser i kampen om de samme godene, for eksempel penger. Dette kalles for interessekonflikter.

I Karl Marx sin klasseteori er det eierforholdet til produksjonsmidlene (bedrifter o.l.) som avgjør hvilken klasse en person er i. Marx opererer med to hovedklasser. Den ene er kapitalistklassen som eier eller kontrollerer produksjonskapital og har ansatte i sitt brød. Den andre er proletariatet (arbeiderklassen) som ikke eier annet enn sin egen arbeidskraft som det derfor er avhengig av å selge. Midt imellom disse to hovedklassene finner vi småborgerskapet (bønder, småkjøpmenn o.l.) som både eier produksjonskapital og sysselsetter seg selv. Småborgerskapet blir ifølge Marx mindre når småbrukere blir kjøpt opp av større bønder som Harald Olsen, og heldige fetter Anton Skrue konkurrerer ut nærbutikkeier Donald. Matjord blir liggende brakk og kundene tvinges til å kjøre lengre og lengre for å komme til butikken. Kapitalistene kontrollerer også arbeidernes arbeidsforhold. Dermed kan de ifølge Marx utbytte proletariatet som tvinges til å arbeide i et elendig arbeidsmiljø.

Medlemmene i en klasse vil derfor ha felles interesser. Karl Marx snakker om en klasses objektive interesser. Disse interessene er knyttet til de ulike klasseposisjonene (arbeider, kapitalist, bonde e.l.). Arbeiderklassen har motsatte objektive interesser (bedre lønn og arbeidsforhold samt det å avskaffe kapitalismen) av kapitalistklassen (øke profitten og trygge kapitalismen). De objektive interessene faller ikke nødvendigvis sammen med de subjektive interessene til de personene som innehar klasseposisjonene. For eksempel kan kapitalist og oljedirektør Ole J. Werner personlig være mer opptatt av å bedre miljøet enn profitten. Ifølge marxismen overlever likevel bare de kapitalistene som øker profitten. Og dette skjer på bekostning av miljøet hvis det er nødvendig. Ole J. Werner måtte kanskje slutte i jobben, han ble for "bløt" for Aiags eiere, i den beinharde internasjonale konkurransen.

Andre teorier om interessekonflikter

Max Weber bruker også et økonomisk klassebegrep. Men han deler klasser inn på flere måter. Weber definerer en samfunnsklasse som en kategori mennesker som deler de samme livssjansene. Kontroll over ressurser er ikke nødvendigvis det samme som formell eiendom som Marx går ut fra. Ifølge Weber er også ledelse dvs. kontroll over andres arbeid,  ekspertise som er kunnskapskontroll, kreditorenes finanskapitalkontroll eller personlig rikdom viktige kilder til økonomisk makt og klassestatus. Folks klassestatus er bestemt av deres posisjon på ulike markeder og de ressursene disse posisjonene gir: På arbeidsmarkedet står kapitalist mot arbeider, på varemarkedet produsent mot forbruker og på kapitalmarkedet kreditor mot debitor .

Max Weber og nyere sosiologer hevder også at politiske interesser og makt som ikke nødvendigvis er av økonomisk art, kan gi opphav til ulike klassedelinger. I samfunn med store offentlige sektorer, kan interessegrupper med sterke interesseorganisasjoner bak seg, ha mye makt. I Norge representerer kanskje fagforeningsledere og politikere i arbeiderbevegelsen og deres "representanter" i offentlig byråkrati, en mektig politisk klasse. Denne klassens  interesser i bestemte transportløsninger som veiutbygging og i energipolitiske løsninger som gasskraftutbygging kan være avgjørende for politikernes valg på disse områdene.

Verdikonflikter

Konflikter behøver ikke bare dreie seg om å kjempe om de samme godene alle vil ha. Iblant snakker vi om verdikonflikter når det er uenighet om hva som er goder og onder. Et eksempel på dette er konflikten mellom fetter Antons tro på økonomisk vekst og Gros miljøvernsyn.

Hvem har makt over lokalmiljøet?

Makt blir definert på mange vis. En definisjon som er hentet fra den allsidige maktforsker og -utøver Gudmund Hernes sitt repertoar er: "evne til å få gjennomført sine egne interesser på tvers av andres" (Hernes, 1975). Dette likner mye på Max Weber sin maktdefinisjon.  Makt kan bygge på økonomiske maktmidler. Det kan også være snakk om tvangsmakt ved hjelp av vold, politi eller militære midler. I lokale miljøaksjoner som i Alta, Mardøla og andre steder var det vanlig at myndighetene brukte slik tvangsmakt mot demonstrantene. Det kan også være snakk om mer personlig makt som bygger på at noen kontrollerer enten straffemidler, eller ressurser andre er interessert i. På mikroplan kan vi finne mange eksempler på slik maktutøvelse som ofte har store miljøvirkninger. Tenk på rolleteorien. Hvilke normsendere føler Ole J. Werner sterkest?

På makroplan kan det få store miljøvirkninger når bedriftseier fetter Anton truer med oppsigelser i et lite industrisamfunn hvis ikke fagforeningen støtter bedriftens protest mot forslag om utslippsbegrensninger. Prøv å framstille dette maktforholdet mellom fetter Anton og fagforeningen i en byttemodell(se side 30). Ut fra slik byttetenking har Gudmund Hernes laget en matematisk formel for hva som gir aktører som f.eks. fetter Anton generell makt:

Antons makt = summen av Antons kontroll over ressurser  x  andres interesse for ressursene

Men makt er ikke bare grunnlagt på tvang og kontroll over ressurser. Tenk på statsministeren med hovedansvaret for vårt miljø. At han har makt er det lite tvil om. Men de fleste av oss har akseptert at han har lov til å utøve makt selv om vi ikke alltid liker det han gjør. Vi er er enig i spillereglene som gir ham makt. Slik akseptert makt kaller vi autoritet.

Max Weber snakker om 3 typer autoritet. Enkelte mennesker har det på grunn av evnen til å begeistre og tenne oss. Dette kaller vi karismatisk autoritet. I miljøpolitikken har Kurt Oddekalv og Fredrik Hauge det. Andre følger vi fordi vi alltid har gjort det. Disse har tradisjonell autoritet, noe vi kan finne i mindre fellesskap som familien og småsamfunn, men også hos politiske ledere som har vært lenge på maktens tinde. Disse vil ofte stå for nokså tradisjonelle syn f.eks. i synet på miljø. Legal autoritet betyr at lovene og forfatningen gir folk i bestemte posisjoner som f.eks. statsministeren eller bystyret, rett til å ta viktige beslutninger om miljøet. Men ledere med denne type autoritet må heller ikke bryte spillereglene ved at de f.eks. fremmer personlige interesser. Det er rollen og ikke personen som gis autoritet i denne sammenhengen. 

Kritisk teori

Hvorfor bruker Harald og fetter Anton så mye tid på å dulle med bilen, stadig kjøpe nye innredninger og ombygge huset? Vårt forbruksmønster er kanskje det som betyr mest for miljøet. Derfor er svar på slike spørsmål viktige å avdekke. Økonomer og aktørorientert tenkning vil si at de to herrene gjør dette fordi de har individuelle verdier og interesser de ønsker å tilfredstille. Funksjonalistiske rolle- og institusjonsteorier hevder at det er fordi de blir utsatt for forventninger og sanksjoner i ulike roller og institusjoner samfunnet trenger for å overleve.

Konflikttenkere forklarer de to herrenes miljøbelastende forbruk med at de tvinges til å handle slik de gjør. Men hva slags "tvang" utsettes de to for? Den såkalte kritiske teorien prøver å vise hvordan denne tvangen er av kulturell eller ideologisk karakter. Denne teorien er en marxistisk inspirert retning innenfor europeisk sosiologi som legger vekt på hvordan det kapitalistiske forbrukersamfunn har formet vår kultur, den dominerende ideologi og det enkelte menneskets bevissthet.

Ifølge den kritiske teorien har kanskje Fetter Anton blitt et "endimensjonalt menneske"  som Herbert Marcuse - en av ideologene bak det internasjonale studentopprøret i 1960-åra - ville uttrykt det. Med dette mente han at den engang så samstemte arbeiderklassen har løst seg opp i enkeltindivider som ensidig tenker på sin egen materielle karriere og forbrukerlykke. Arbeiderklassen er derfor ikke lengre den revolusjonære kraft Karl Marx tenkte seg. Den en gang så nøkterne arbeiderkulturen som fetter Anton en gang var en del av, er etterhvert blitt preget av det enkelte kaller "borgerliggjøring" (Marcuse, 1972).

Den kritiske teorien snakker også om en "masseforbrukskultur" preget av individualistisk materialisme og falsk bevissthet. Det vil si at medlemmer av arbeiderklassen ikke er klar over sine objektive interesser som egentlig er å styrte det kapitalistiske samfunn ifølge marxismen. Ifølge kritisk teori domineres også vårt moderne samfunn av fremmedgjøring og kortsiktige instrumentalistiske interesser, dvs. nyttetenkning og det å få kontroll over naturen og hverandre. Ifølge marxistene er denne miljøfarlige, materialistiske og individualistiske nyttetenkningen avledet av det kapitalistiske samfunnssystemet, og bidrar dermed til å stabilisere det samme systemet. (Martinussen, 1993/Østerberg og Engelstad, 1989). Vi ser her at marxistisk og funksjonalistisk tenking faktisk kan kombineres.

Prangende forbruk og konsumerisme

Den kritiske teorien har en del til felles med den norskamerikanske sosiologen Torstein Veblens (1857-1929) tanker om "prangende forbruk". Dette ordet betyr at i vår egen og andre kulturer har forbruket ikke bare til hensikt å tilfredsstille grunnleggende behov, men fortelle resten av verden hvem vi er: vår rikdom, status og tilhørighet i sosiale grupper.

Enkelte samfunnsforskere snakker om konsumerisme som det moderne senkapitalismesamfunnets dominerende ideologi. Det betyr at mennesket mer og mer realiserer seg selv og uttrykker sin identitet gjennom sitt forbruk og ikke gjennom sitt arbeid slik Marx hevdet. I det senmoderne samfunnet har kjøpesenteret erstattet kirkens funksjon som møtested i det tradisjonelle samfunnet, en funksjon som industribedriften og Folkets Hus hadde i industrisamfunnet. Og Haralds og fetter Antons "bildilla" og "bildulling" kan ses i dette lyset. Dette ble også tatt opp i avsnittet om den symbolske interaksjonismen. Hvordan forbruk og miljøproblem henger sammen med statusjag og vårt selvbilde, er tatt nærmere opp i Kjell Arne Brekkes artikkel "Sjøvbilde, statusjag og miljøøydelegging" i Samfunnspeilet nr. 4 - 2000. (Brekke, 2000)

Byråkratisering, rasjonalisering og sektortenkning

Kritisk teori bygger ikke bare på marxismen, men også på Max Weber sine teorier om at vårt samfunn blir mer og mer byråkratisert og rasjonalisert. Ifølge Weber er byråkratier private og offentlige organisasjoner med et hierarki av kontorer med ulike ansvarsområder. Rasjonalisering vil i denne sammenhengen si at våre handlinger i stigende grad er preget av en kalkulerende mål-middeltenkning. Samfunnet og den offentlige forvaltning spesialiseres i ulike administrative sektorer som f.eks. en egen veietat, miljøetat, kulturetat osv. Ledere som Gro styres av de mål og beslutningskriteriene som gjelder i de sektorene de jobber i. Hun måtte skifte ut sin grønne hatt med en byråkratisk grå hatt da hun gikk over fra miljø- og helseetatene til veikontoret. Hun har bare ansvar, kompetanse og myndighet på sitt eget snevre arbeids- og ansvarsområde som hun ikke får gå ut over. Gro må pent finne seg i å jobbe etter regelen: "skomaker bli ved din lest"eller "veisjef, hold deg langs veien", selv om en beslutning om motorvei får virkninger for helse og miljø. Det at en sektor ikke ser på virkningene av egne beslutninger for andre sektorer, kaller vi sektortenkning.

Resultatet av sektortenkningen kan bli ansvarspulverisering i en situasjon der eksperter og byråkrater får økt kunnskapsmakt på sine stadig mer innfløkte spesialområder. Politikerne som skal tenke helhetlig, får dermed mindre makt på grunn av manglende faglig innsikt. Spørsmålet blir da hvilke sektorer som tradisjonelt har stått sterkt i offentlig forvaltning og politikk. Mange hevder at miljøetaten til nå har hatt få og små maktmidler i forhold til teknisk-økonomiske sektorer som veietaten.

Nyere sosiologi: Samspill mellom miljø, samfunn og individ

En del nyere samfunnsvitere er opptatt av at våre liv og miljøhandlinger ikke først og fremst er bestemt av enten det "store" samfunnssystemet slik både funksjonalismen og marxismen hevdet, eller uttrykk for individuelle egenskaper eller meninger slik de aktørorienterte teoriene hevder. Miljøhandlingene må ses på som resultat av samspill mellom individ og samfunnsforhold.

Den kjente franske sosiologen Pierre Bourdieu framhever at samfunnsmedlemmene deltar daglig på svært ulike samfunnsfelt. Hver for seg har disse feltene sine egne spilleregler, verdier og måter å fungere på. Kunst, massemedier, skole og økonomi er eksempler på ulike felt. Å handle miljøriktig kan gi uttelling på noen samfunnsfelt, f.eks. i skolen, men ikke i andre som f.eks. i deler av økonomien. På hvert felt foregår det stadig en kamp om hvilke verdier og spilleregler som skal gjelde. Og mellom de ulike feltene er det en kamp om hvem som skal dominere samfunnet.

Bourdieu og andre nyere sosiologer som f.eks. Anthony Giddens er også opptatt av at våre handlinger og samfunnsutviklingen ikke er et resultat av enten objektive systemkrefter slik de strukturelle teoretikerne hevder, eller av skapende handlinger og egenskaper hos enkeltindividene slik de aktørorienterte sosiologene hevder. De tradisjonelle sosiologiske motsetningene mellom subjektiv aktørtenkning mot objektiv strukturtenkning er ikke gyldige, hevder han. Det er heller en gjensidig avhengighet mellom individer, menneskelig handling og sosial struktur.  Dette er grunntanken i det Giddens kaller sin strukturureringsteori. Han uttrykker det slik: "et sosialt system kan sammenliknes med et murhus som til enhver tid blir skapt og gjenskapt av sine egne byggesteiner" (Giddens, 1993:18). F.eks. er det vanskelig å tenke seg miljøhandlinger og miljø som to separate begrep, fordi ingen av delene eksisterer uten et forhold til hverandre. Kildesortering har ingen mening uten at det er et økologisk behov for det eller at det finnes sosiale normer om det. De ulike sosiologiske hovedperspektivene utfyller og forutsetter hverandre.

Mennesket i samfunnet = samfunnet i mennesket

Giddens og Bourdieu understreker at samfunnet utvikles som et samspill mellom de enkelte aktørenes handlinger og de miljø, samfunnsfelt eller -strukturer som vi handler i. I et sosialt system, f.eks. i Aiag kan en person somf.eks. Ole J. Werner vanskelig handle meningsfylt uten en viss struktur av roller og normer. Men gjennom sin personlige tolkning og utforming av rollene vil den ressurssterke og høyt respekterte Ole J. Werner kunne påvirke selve rollene. Som nevnt foran kan forventninger om miljøbevissthet bli en viktig side ved framtidas lederrolle. Aktørene og systemet de handler i, er to sider av samme sak. Den amerikanske sosiologen Peter Berger snakker om at de to tradisjonelt ulike perspektivene, "mennesket i samfunnet" (individorientering) og "samfunnet i mennesket" (strukturorientering) må kombineres.

Denne tenkningen har en del til felles med Fredrik Barths generative prosessmodell som ble beskrevet foran. Riktignok har Barths modell et aktørorientert utgangspunkt, men han forklarer samfunnsutviklingen som et nøye samspill mellom aktør/individ og samfunn/handlingsbetingelser. Inndelingen i aktør- og systemorienterte sosiologiske hovedretninger er mer å se på som en historisk og pedagogisk framstilling, enn motsetninger mellom fortsatt aktuelle sosiologiske "skoler".

Bourdieu mener forøvrig at all teori må konstrueres med utgangspunkt i den konkrete menneskelige praksis og ikke være abstrakte tvangstrøyer som presses på virkeligheten. Begreper og teorier har lite verdi hvis de ikke kan brukes til å forstå konkrete situasjoner og handlinger bedre enn det vi gjorde i utgangspunktet.

La oss se litt nærmere på en del sentrale teorier om hvordan ulike sosiale prosesser og samfunnsfelt som kultur, teknologi og økonomi henger sammen med hverandre og miljøet.

Til slutt vil vi oppsummere med å se på hvordan individuelle livsstiler og samfunnsforhold henger sammen.

Sosioøkonomiske strukturendringer og miljø

Fetter Anton flyttet fra øya og fiskerjobben der, til selv å bli bedriftseier i en industriby. Dette er et eksempel på sosioøkonomiske prosesser i form av strukturendringer, sosial og geografisk mobilitet som særpreger det moderne samfunnet. Urbanisering og sentralisering kan ha store miljømessige konsekvenser, blant annet manglende utnytting og vedlikehold av dyrkbar jord, bygninger og andre viktige ressurser i fraflyttingsområdene. Store bykonsentrasjoner skaper også ofte økte transport, opphoping av lokal forurensning, økt bruk av utmark og jordbruksområder til boligland.

Ifølge den amerikanske sosiologen Daniel Bell er det moderne samfunnet et postindustrielt samfunn preget av kunnskaps-, informasjons- og servicenæringer. Overgangen fra et industrisamfunn til et postindustrielt samfunn  har også endret miljøproblemenes karakter. I industrisamfunnet var miljøproblemene først og fremst knyttet til produksjonen i form av lokal og som regel synlig forurensning. I det postindustrielle samfunnet har man i større grad klart å gjøre teknologien i industriproduksjonen både mer produktiv, men også mer mer miljøvennlig slik at den lokale forurensningen er mindre. Miljøproblemene er mer knyttet til økt forbruk og ressursbruk som det moderne servicesamfunnet forutsetter. Forurensningen som bl.a. økt energibruk, forbruk og transport skaper, er mer usynlig og global. Det paradoksale er jo at industriproduksjonen i det postindustrielle samfunnet ikke har blitt lavere. Vår bruk av service, f.eks. reiser og informasjonstjenester krever en stor materiell ressursinnsats og industriproduksjon. Derfor mener mange kritikere av Bell at industrisamfunnet består i beste velgående. Dette samfunnet og de miljøproblemene det skaper, har bare skiftet karakter. Lokalt forurensende industri har heller ikke forsvunnet, den er bare flyttet fra rike til fattige land.       

Sosial mobilitet og verdiendringer: En stille revolusjon?

Sosial mobilitet er når folk flytter fra et sosialt lag til et annet, eller skifter yrker. Antons første yrkesskifte innenfor samme klasse fra industriarbeider til fisker på en tråler, kaller vi horisontal mobilitet. Men når arbeideren Anton skiftet klasse og ble kapitalist, hadde vi å gjøre med vertikal mobilitet både innenfor Antons eget livsløp og i forhold til foreldrenes sosiale status. Geografisk og sosial mobilitet som ofte henger sammen, gjelder ikke bare det enkelte individ, men beskriver også endringer på makroplan. Når en stadig større del av befolkningen får mer utdannelse og tilhører middelklassen, blir arbeiderklassen og det gamle småborgerskapet stadig mindre, slik det har skjedd de siste 20-30-årene. Vi snakker da om vertikal generasjonsmobilitet i samfunnet.

Samfunnsviteren Ronald Inglehart framsatte på 1970- og 80-tallet en hypotese om en "stille revolusjon" . Denne gikk ut på at etterkrigsgenerasjonene, de såkalte "68-erne" som vokste opp i relativt gode materielle kår og fikk høyere utdanning, inntekt og status, oppvurderte de såkalte postmaterielle "verne"-verdier, f.eks estetiske, humanistiske og økologiske verdier, framfor materielle "vekst"-verdier som økonomisk sikkerhet og vekst. De materielle verdiene preget derimot etterkrigsgenerasjonens foreldre som var vokst opp i mellomkrigstiden under trange levekår. Denne hypotesen er avledet av Abrahams Maslows teori om et behovshierarki som dere kjenner fra pedagogikkpensumet.

Det er rimelig å anta at en generasjon som vokste opp med dårlige levekår, ville savne materielle goder og derfor prioritere materielle verdier høyt. Når denne generasjonen som voksne mennesker fikk bedre inntekt, ville det føre til økt og miljøskadelig forbruk. Men i neste generasjon som var vokst opp i trygge materielle kår, skulle vi finne mer miljøvennlig atferd.

Men Ødven (se s.22) og Ottar Hellevik  finner ikke støtte til Ingleharts hypotese i sine undersøkelser.  Blant annet finner Hellevik at jo yngre folk er, jo høyere verdsetter de materialistiske verdier (Hellevik, 1996:82-89). Derimot betyr lav alder, egen høyere utdanning og inntekt bety mer positive miljøholdninger. Det kan tilsynelatende se ut som om ungdommer både prioriterer materielle verdier og miljø høyt. Hellevik mener at sosialisering er viktigere enn oppvektskår. Det som er felles for både mellomkrigstids- og etterkrigsbarna er at de ble oppdratt til forsiktighet og måtehold, selv om de levde under svært ulike oppvekstkår. Men etterkrigsbarna fører ikke disse "puritanske" nøysomhetsverdiene videre til egne barn i tillegg til at "oppveksten i dag preges dessuten av en flom av produkttilbud og kjøpsstimulerende impulser fra stadig mer påtrengende reklamemedier" (Hellevik, 1996:92).  Og som nevnt er ikke holdnings- og verdiendringer nok til å endre miljøatferden. Også materielle leveforhold og tidsorganiseringa i moderne familler betyr mye. Eldre mennesker, spesielt kvinner med bakgrunn i en nøysom gjenbrukskultur, bærer denne kulturen med seg hele livet til tross for at de oftere prioriterer økonomisk vekst framfor miljøvern i sine verdier. (Ødven, 1997: 204-207).

Livsstil og miljøprofil

Guro Berge viser hvordan ulike livsstilsgrupper kan systematiseres etter to dimensjoner i et aksesystem. Den ene dimensjonen (horisontale aksen) dreier seg om hvorvidt en person er felleskapsorientert  (som setter samfunnets ansvar for svake grupper og miljø høyt) slik som den høyt utdannede kvinnen Gro eller individorientert (som setter individets frihet og ansvar høyt) som de rike herrene Harald og fetter Anton. Den andre dimensjonen (vertikalaksen) går fra tradisjonelle (hjemmekjære og trygghetsorienterte) mennesker som Harald på den ene siden og til moderne mennesker som Gro og fetter Anton på den andre siden. Figuren nedenfor viser disse livsstilsgruppenes miljøprofil. Hvilke mønster finner du?

(Berge, 1998: 36-42)

Ulike kulturer og miljø

De verdiendringene vi drøftet ovenfor dreier seg ikke bare om sosial mobilitet, men også kulturendringer i vårt samfunn. Mange forklarer også ulike miljøhandlinger med kulturelle forskjeller. Kultur er det samme som normer, verdier, språk, kunnskap, tradisjoner, levemåter, erkjennelse, kunst og religion som blir overført fra generasjon til generasjon. Vi har allerede stiftet bekjentskap med ulike miljøvennlige kulturer. De gamle damene med handleveske er representanter for en nøysomhetskultur som er iferd med å dø ut. Og barnas blekkulf- og "Redd Barna"-kultur går i arv fra generasjon til generasjon av barn.

Som nevnt tidligere studerer spesielt sosialantropologer ulike kulturer på en holistisk måte der de ser hvordan kulturtrekk henger sammen med økonomi og sosial organisasjon.

Kulturelle klasser

Ifølge Pierre Bourdieu er verdier, ulik smak, livsstil, aktiviteter og dermed miljø-handlinger klassebestemt. Han sier at det ikke bare finnes økonomiske klasser som Marx beskrev men også kulturelle klasser. Kulturell eller symbolsk kapital (kunnskaper, eksamener, smak o.l.) er en vel så viktig kilde til makt og prestisje i samfunnet som økonomisk kapital. Fetter Anton har mye økonomisk men relativt lite kulturell kapital. Gro har det omvendt, mye kulturell og lite økonomisk kapital. Den kulturelle overklassen kan bestemme hva som er god og dårlig smak i samfunnet. For eksempel er ikke musikksmak i dette perspektivet en personlig egenskap, men et budskap om vår kulturelle klassetilhørighet.

Det de ulike klassene konkret setter pris på, plysj eller kitsch, forandres som et resultat av de høyere klassenes behov for å markere seg i forhold til de lavere. På den annen side "streber" de lavere kulturelle klassene "oppover" og prøver å tilegne seg de dominerende klassenes smak og aktiviteter. Når Anton etterhvert begynte å sette pris på smårutede vinduer slik Gro hadde hatt i mange år, skifta han ut alle de store vinduene i sin store villa. Dermed går det "inflasjon" i en smak og den blir "mindre verdt". De høyere "distingverte" kulturelle klassene, bl.a. Gro svarer med å finne på nye smaker, f.eks. store glassflater for å holde den kulturelle avstanden. Denne dynamiske, sosiale og kulturelle markeringskampen bidrar i seg selv til hyppige kles- og innredningsutskiftinger, noe som belaster miljøet.

Figuren ovenfor viser kulturelle klasser som ble funnet i Stavangerområdet gjennom en Bourdieu-inspirert undersøkelse for noen år tilbake. De ulike klassene eller yrkene er plassert i et sosialt rom der den horisontale aksen står for den samlede økonomiske og kulturelle kapitalen. Jo lengre til høyre klassen eller yrket er plassert i skjemaet, jo høyere samlet kapital.  Den vertikale aksen viser sammensetningen av kapitalen. Jo mer økonomisk kapital en klasse eller et yrke har, sett i forhold til klassens samlede kapital, jo lavere er den plassert i skjemaet. Jo mer den kulturelle kapitalen utgjør av den samlede kapitalen, jo høyere er klassen plassert i skjemaet. Ifølge Bourdieu henger dette også sammen med yrkenes politiske plassering. Prøv å plassere Gro, Harald og fetter Anton i dette kartet.

Ut fra denne teorien kan det formuleres en hypotese om at jo mer kulturell kapital en klasse har, jo sterkere vil tendensen til biosentriske og estetiske miljøholdninger være. Kulturelle klasser der den økonomiske kapitalen betyr relativt mye, vil ha mer antroposentriske og instrumentalistiske holdninger til natur. Denne hypotesen støttes delvis av en undersøkelse av norske ungdommers holdninger til miljøspørsmål. Miljøsynet er bestemt av både ungdommenes økonomiske og kulturelle klassebakgrunn. Ungdom med bakgrunn i humanistisk-sosiale mellomlag (barn av foreldre i "trøste og bære"-og akademiske yrker) med relativt høy kulturell kapital, prioriterte miljøvern sterkest. Ungdom fra arbeiderklassen der den økonomiske kapitalen betyr relativt mer enn den kulturelle, prioriterte miljøvern svakest. (Skogen, 1996: 101) Dette samsvarer med Ødvens og andre funn om at sosioøkonomisk status og utdanning påvirker folks syn på miljø.

Hvordan påvirker miljøet samfunn og mennesker? Risikosamfunnet

I sine bøker om det såkalte "risikosamfunnet" har den tyske sosiologen Ulrich Beck lansert teorier om hvordan de globale miljøendringer påvirker samfunnet. Flere andre nyere samfunnsforskere, for eksempel den engelske sosiologen Anthony Giddens framhever også risiko som et sentralt kjennetegn ved vårt moderne samfunn. Men Beck hevder at det er det avgjørende kjennetegnet ved vår sivilisasjon. Med risiko mener han de menneskeskapte trusler mot vår sivilisasjon: "radioaktivitet, skadelige stoffer i luft, vann og jord" (Beck, 1992; Giddens, 1997).

Risiko er altså ikke det samme som det Beck kaller farer, det vil si trusler som naturen alltid har utsatt menneskeheten overfor. Menneskene har langt på vei klart å temme mange av naturfarene med moderne teknologi. Men nettopp denne teknologien har økt de menneskeskapte truslene. Det nye er at truslene fra moderne teknologi – kjernekraftulykker, atomsprengninger, drivhuseffekt – ikke kan kalkuleres i risikotermer slik det var mulig med den gamle industriteknologien. Konsekvensene ved eventuelle ulykker er uoverskuelige. De er av et slikt omfang at for eksempel ingen forsikringsselskap vil tegne forsikring for kjernekraftverk på Kolahalvøya nær norskegrensen. Beck sier derfor at truslene fra moderne teknologi egentlig ligner mer naturens ytre og uforutsigbare farer enn de menneskeskapte og delvis forutsigbare risikoene. Menneskene har mistet kontroll over sin egen teknologi (Nørbech, 1997: 220).

Angst avløser nød                                                    

Beck påpeker også rikdommen i det senmoderne samfunn har avskaffet mange av de tradisjonelle konfliktene som kjennetegnet det industrialiserte klassesamfunnet. Nøden som hersket i industrisamfunnets barndom, skapte verdier som likhet og solidaritet. Ifølge Beck har angsten for miljørisikoene avløst nøden. Men angsten er på sett og vis "demokratisk". Den rammer alle, både fattig og rik. Den kan derfor ikke fungere som drivkraft for å mobilisere en samfunnsgruppe mot en annen.

Angsten er altså felles for alle, men blir ifølge Beck opplevd som et individuelt problem. De tradisjonelle interessegruppene som  for eksempel arbeiderbevegelsen har mistet mye av sin drivkraft som nettopp var kampen mot nød. Disse interesseorganisasjonene integreres mer og mer i den offentlige forvaltningen slik det har skjedd i forbindelse med velferdsstatens utbygging. Ifølge Beck blir vitenskapen stadig viktigere for de beslutningene som politikerne må ta for å redusere miljørisikoene. Interessekamper mellom samfunnsgrupper betyr mindre. Dermed øker ekspertenes og teknokratiets makt.

En annen side ved risikosamfunnet ifølge Beck, er at industrisamfunnets sosiale bærebjelker: klasser, sosiale lag og familien mister mye av sin betydning for den enkelte. Resultatet er ifølge Beck og mange andre samfunnsvitere såkalt individualisering og frisetting av enkeltindivider. Dette er et sentralt kjennetegn ved det som blir kalt det postmoderne samfunn. Tidligere autoriteter som familien og skolen gir ikke lenger entydige svar på den enkeltes verdispørsmål.

Det blir dermed stilt store krav til den enkelte om å velge sine egne verdier og sin egen livsstil. Disse kravene kan oppleves som frihet for ressurssterke, men som en håpløs tvang for ressurssvake som i utgangspunktet ikke har noe fellesskap (klasse, familie e.l.) å støtte seg til. Dette kan i neste omgang føre til at ressursvake slutter opp om autoritære bevegelser og ulike former for uansvarlig atferd i forhold til miljø- og andre sentrale verdier. Beck snakker også om at dette henger sammen med en oppløsning av hvordan arbeidet er organisert. Stadig flere står uten arbeid eller i usikre arbeidssituasjoner i utkanten av arbeidslivet (Beck, 1992).

Oppsummering

Ovenfor har vi sett på ulike sosiologiske teorier som forklarer hvordan vårt forbruk og vår miljøatferd påvirkes og hvordan denne atferden igjen påvirker samfunnet og miljøet. Vi har også sett hvordan sosiale system og samfunnsforhold  påvirker miljøatferd og miljøet. Til slutt har vi sett hvordan påvirkingen kan gå den andre veien, dvs. hvordan miljøet påvirker samfunnet og vår atferd. Det fins neppe noe objektivt svar på hva som er de viktigste samfunnskreftene bak våre miljøhandlinger og miljøet. Det viktigste er å se hvordan individuelle og samfunnsmessige forhold spiller sammen, samtidig som dere også har innsikt i de enkelte teoriene om sammenhengene mellom miljøhandlinger, samfunn og miljø.  

VIKTIGE STIKKORD I DETTE KAPITLET

aktør-(individ)tenkning og strukturtenkning

etnosentrisk og kulturrelativistisk tilnærming

falsk bevissthet

funksjonalisme

grupper: primær- og sekundærgruppe, inn- og utgruppe, referansegruppe

harmoni- (integrasjons)tenkning og konflikttenkning

institusjon

internalisering

makroplan og mikroplan

makt

materialistisk (marxistisk) historieoppfatning

metodologisk individualisme og kollektivisme

modeller

norm

organisasjon

posisjon

rasjonell valgteori: aktør- (bytte-)teori

sosial funksjon

sosial kategori

sosial relasjon

sosial rolle: rolleatferd og rollekonflikt

sosialisering

sosialt nettverk

sosiogram

symbolsk interaksjonisme

teorier

Verdt å studere: LITTERATUR TIL KAPITTEL 2

Beck, Ulrich: Risiko og frihet, Fagbokforlaget, 1997

Berge, Guro: På biltur med Weber. Bilkjøring som sosial handling i Sosiologi i dag, nr. 2 – 1998 (Miljøsosiologi)

Foreningen Norden: Grønne familier, 1993

Giddens, Anthony: Sociology, Polity Press, 1997

Goffman, Erving: Asylums, Penguin, 1971

- " - : The Presentation of Self in Everyday Life, Penguin 1972

Hansen, Stein: Miljø- og fattigdomskrise i sør, Universitetsforlaget 1993

Hellevik, Ottar: Nordmenn og det gode liv. Norsk Monitor 1985-1995. Universitetsforlaget 1996

Hernes, Gudmund: Makt og avmakt, Universitetsforlaget 1975

Jordet, Arne N.: Nærmiljøet som klasserom, Cappelen 1998

Korsnes, Olav m.fl.:Sosiologisk leksikon. Universitetsforlaget 1997

Marcuse, Herbert: Det endimensjonale menneske, Pax, 1968

Martinussen, Willy: Sosiologisk analyse, Universitetsforlaget 1993

Ødven, Anne Merethe, Nilsen, Ann og Nørbech, Tom i Ann Nilsen (red): Miljøsosiologi, Pax 1997

Østerberg, Dag og Engelstad, Fredrik: Samfunnsformasjonen. En innføring

i sosiologi, Pax 1989.