Vi deler gjerne faget inn i personlig økonomi, bedriftsøkonomi og sosialøkonomi.

I personlig økonomi og bedriftsøkonomi, prøver økonomene å finne metoder for å beregne hva vi bør gjøre, hvis f.eks. målet er å tjene mest mulig penger

Faget sosialøkonomi deler vi ofte inn i to hoveddisipliner:

1. MIKRØKONOMI er blant annet om teorier for hvordan produsenter og forbrukere tilpasser seg for å nå sine økonomiske mål. Disse teoriene som har en praktisk paralell i bedrifts- og personlig økonomi, setter vi sammen til markedsteori som er læren om hvordan ulike markeder fungerer og priser dannes. Men mikroøkonomi kan også være velferdsteori som handler om hvilke økonomiske system og markeder som gir høyest velferd (behovstilfredsstillelse) og best utnytting av knappe ressurser. Ved hjelp av velferdsøkonomiske modeller kan vi se hvordan miljøhensyn kan trekkes inn i økonomisk virksomhet. Dette skal vi se litt nærmere på i kapittel 3. Den klassiske mikroøkonomien kjenner de fleste igjen fra kostnads-, tilbuds- og etterspørselskurver som viser hvordan markedspriser blir dannet.

 2. MAKROØKONOMI er læren om de store økonomiske sammenhengene og økonomisk politikk i et land (nasjonaløkonomi) eller i hele verdensøkonomien (internasjonal økonomi). I miljøsammenheng er økonomisk vekst og levestandard omdiskuterte makroøkonomiske begrep som vi skal komme litt inn på i kapittel 3.

En god del sosialøkonomiske analyser prøver også å gi råd om hva politikere bør gjøre hvis f.eks. målet er å få ned arbeidsløsheten eller prisstigningen. Men slike råd er i neste omgang basert på teorier om hva som er de faktiske sammenhenger i samfunnsøkonomien: Hvordan henger for eksempel prisstigning og arbeidsløshet faktisk sammen?

Nå blir ofte sosialøkonomiske teorier kritisert for at de ikke bygger på observasjoner fra det virkelige liv. Teoriene framstår ofte som "lukkede" tankekonstruksjoner i form av matematiske modeller. Og slike modeller tar igjen sitt utgangspunkt i svært enkle (og tvilsomme?) forutsetninger eller antakelser om virkeligheten og folks atferd. Men alle vitenskaper bygger på forenklede antakelser eller hypoteser. Disse hypotesene skal forskerne i neste omgang teste mot virkelighetens verden (empirien).

Økonomene er kritisert for at de ikke alltid har vært like flinke til å foreta slik testing. De har vært mer opptatt av å utvikle sine matematiske skrivebordsmodeller. Nå må det sies at nettopp sosialøkonomien har vært det samfunnsfaget som har jobbet lengst med statistisk testing av hypoteser. Denne empiriske delen av sosialøkonomien kaller vi økonometri. Andre samfunnsfag som sosiologi og statsvitenskap har kommet etter når det gjelder å formulere teorier og modeller i et matematisk språk og teste disse modellene ut ved hjelp av statistiske teknikker.