Sensorveiledning

Emneinfo
Emnekode: BYG102	Emnenavn: Statistikk og landmåling
Vurderingsform: Prosjektoppgave	Semester 2019 vår:
Eksamensdato/leveringsfrist:	Emneansvarlig: Helge Nysæter

Om sensorveiledningen

Alle vurderingsformer som teller med i endelig karakter i et emne skal ha en sensorveiledning til bruk ved sensur og eventuell ny sensur etter klage, jf. UH-loven § 3-9 (2). Den skal også være tilgjengelig for kandidatene etter publisering av resultatene, jf. § 5-3 (3).

Sensorveiledningen bør inneholde følgende punkt:    

1. Løsningsforslag og/eller vurderingskriterier for oppgavesettet

2. Definisjon av typisk A-, C- og E-svar      

3. Vektlegging av oppgaver/deloppgaver i oppgavesettet eller relevans av bruk av pensum

4. Bruk av karakterskalaen (vurderingskriterier)

Løsningsforslag og/eller vurderingskriterier

Ved gitte oppgaver, definer hva kandidaten må ha med i svaret sitt for å svare på hver oppgave, f.eks. i form av fasit ved matematiske eksamener, eller moment fra pensum i disiplinbaserte eksamener/muntlige eksamener. Ved individuelt utformede oppgaver, definer punkt/moment oppgaven bør inneholde. I mer åpne oppgaver er det aktuelt med vurderingskriterier.

Løsningsforslag/vurderingskriterier

Rapporten skal ha ett kapittel for hver av de fem oppgavene:

1. Innmåling og prosjektering med totalstasjon

2. Byggegrop og masseberegning

3. Målinger med teodolitt

4. Sanntids-GNSS

5. Statisk GNSS

Hvert kapittel skal bygges opp etter følgende mal:

1. Innledning (Hva som er oppdraget)

2. Metode (Utstyr inkl. programvare, kjentpunkt og andre gitte data, framgangsmåte)

3. Resultat

4. Drøfting

5. Konklusjon

Rapporten skal ha:

- Maksimalt 80 sider.

- Forside med gruppenummer og fullt navn og klasse på alle i gruppen.

- Innholdsfortegnelse.

- Sidetall.

- Nummerering og figurtekst på hver eneste figur. Teksten skal vise til figurnummer.

- Null vedlegg, alt skal komme fortløpende i riktig rekkefølge.

- Litteraturhenvisninger.

- En felles litteraturliste for hele feltkursrapporten.

Definisjon av typisk A-, C- og E-svar

Hvilke forventninger er det til et A-svar, et godt gjennomsnittlig svar (altså C-svar) og et bestått svar (E-svar)? Dette punktet kan implementeres i løsningsforslaget.

Definisjon av svar

Universitets- og høgskolerådet sine kvalitative beskrivelser av karakterskalaen legges til grunn. Nedenfor følger et forsøk på å konkretisere dette:

E-svar: Det må være dokumentert at måleoppdragene i det vesentlige er utført.

C-svar: Rapporten er utarbeidet i henhold til vurderingskriteriene. Metode for måling og beregning er beskrevet, og viser at resultatene er til å stole på. Rapporten har rimelig god struktur, relevant teori og relevante figurer. Rapporten dokumenterer god vurderingsevne.

A-svar: Rapporten er velskrevet, klar og strukturert. Rapporten dokumenterer forståelse for faget og selvstendig tenkning rundt metode og resultater. En fremragende rapport som klart utmerker seg.

Vektlegging av oppgaver/deloppgaver

Hvis vektingen av oppgaver ikke går fram av oppgavesettet, må det defineres. Skal alle deloppgaver telle likt på sluttresultatet, eller summeres for hver oppgave? Hvilke deler av pensum har størst relevans for svaret? Dette punktet kan implementeres i løsningsforslaget.

Vektlegging

1. Innmåling og prosjektering med totalstasjon: vekt 1/4

2. Byggegrop og masseberegning: vekt 1/4

3. Målinger med teodolitt: vekt 1/6

4. Sanntids-GNSS: vekt 1/6

5. Statisk GNSS: vekt 1/6

Bruk av karakterskalaen

Definer hvordan kandidatens svar skal vurderes i forhold til løsningsforslaget eller vurderingskriteriene. Skal f.eks. «følgefeil» i matematiske oppgaver gi gjentatt trekk for hvert svar? Dersom det blir brukt «omregningstabell» fra poeng-/prosentskår til bokstavkarakter, må den legges ved.

Bruk av karakterskala

Studentene måler under varierende forhold og med utstyr av varierende kvalitet. Derfor er ikke nøyaktighet i seg selv grunnlag for karaktersetting.