I perioden 14. – 22 januar 2000 var jeg så heldig å få anledning til å reise på en studietur til Madison i USA. Bakgrunnen for reisen var at Per Kåre Sky, fylkesjordskiftesjef i Hordaland og professor II i jordskiftefag ved Norges Landbrukshøyskole skulle på et kortere forskningsopphold i USA. Jeg ble invitert med, og fikk en veldig interessant uke i Madison.
 

Per Kåre Sky brukte tiden i Madison på å skrive en artikkel om "Eiendomsforhold, tvist om eiendomsgrenser og konfliktløsning – en komparativ studie mellom Bolivia og Norge". Dette ble gjort i samarbeid med Mark Ryan Goodale, jurist og PhD-student i antropologi. Artikkelen inngår som en del av Land Tenure Centers (se omtale seinere i rapporten) publikasjonsrekke og vil også bli forsøkt publisert i tidsskrifter i England. Han har også tidligere forsket og publisert artikler sammen med Mark, bl. a. "Eiers relasjon til eiendom og jordskifte: En sosial tilnærming".

Per Kåre ble i desember utnevnt til professor II ved Norges Landbrukshøyskole og har en 20 % stilling der ved siden av arbeidet som fylkesjordskiftesjef. 1. august vil Per Kåre overta som redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Kart og Plan. Han har vært brukt som gjesteforeleser ved HiB ca. 1 gang hvert semester de siste årene. Per Kåre arbeider også med et forskningsprosjekt om meglingsaktivitet og meglingsteknikk i Jordskifteretten. Dette prosjektet blir utført i samarbeid med professor Jørn Rognes ved Norges Handelsshøyskole.

Madison, Wisconsin er en by med et innbyggertall på ca. 220 000. Byen er preget av at et USAs største universitet i antall studenter holder til her. Universitetet feiret i 1999 sitt 150 års jubileum og i dag holder ca. 40 000 studenter til her. Universitet er sett på som et av de mer radikale og uformelle studiemiljøene i USA. Dette så vi spesielt på den uformelle klesdrakt og tonen mellom studenter og ansatte. Det er også vanlig for studentene å arbeide ved siden av studiet. I forbindelse med Vietnam-krigen var det store demonstrasjoner her og det var i perioder "unntakstilstand" i Madison i forbindelse med urolighetene.
 
 

Jeg tilbrakte mest tid på biblioteket ved UW. Det er bibliotek knyttet til hvert fakultet i tillegg til et stort hovedbibliotek for hele universitet. I tilknytning til biblioteket er det satt ut datamaskiner slik at man har mulighet for søking i databaser og i biblioteksystemet og på den måten få informasjon om hvilket avdelings-bibliotek litteraturen er tilgjengelig på.  Jeg kan nevne som en kuriositet at det nærmest er en komplett samling over bygdebøker utgitt i Norge. Både Sky og jeg fant informasjon om våre hjemsteder på dette biblioteket.

For å få fram informasjon om forskjellige emner er informasjonen gruppert i emner. Jeg gjorde spesielt mye søk i databaser som omhandlet landbruk og ingeniørbaser. Jeg fikk mange treff på GIS, kataster (eiendomsinformasjonssystem), landmåling og jordskifte. Felles for alle disse søkene var at jeg ble vist til Institutt for geografi sitt bilbiotek. Jeg tilbrakte flere dager her, og endte opp med en rekke artikler og litteraturhenvisninger i fagområdene GIS, katastersystemer, kart på WEB, osv.. Dette har gitt en god porsjon faglig påfyll i disse fagområdene.

Bibliotekssystemet inneholder også elektroniske ressurser for undervisningen i Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Jeg fikk god innsikt i hvordan kursene er bygd opp og hvilken litteratur som brukes. Det er også interessant å se at det samme programsystemet og lignende øvingsoppgaver er brukt her som vi bruker i vår undervisning. Det tilbys også videregående kurs i GIS og det kan være aktuelt å bruke deler av det materialet som jeg fant dersom vi skal arrangere videregående kurs i GIS.

GIS er integrert i undervisningen i mange fagområder fra jus, eiendomsfag til geografi og ingeniørfag. Undervisningen er lagt opp slik at det er åpne tilbud for hvem som helst til å delta på GIS-kurs. Noen fikk man credits for, mens andre kurs er lagt opp slik at studentene får den innføringen de trenger for å bruke GIS for eksempel i arealplanlegging, eiendomsanalyse, planlegging av kjøpesenter osv.. Dette synes jeg er relevant for Høgskolen i Bergen fordi GIS er et hjelpemiddel som kan brukes og blir brukt i mange sammenhenger. Jeg kan nevne at energiverk, transportselskaper, akuttmottakssentraler bruker GIS for å finne optimale løsninger for sin drift. Kommuner bruker GIS i skoleplanlegging, helseplanlegging og innen teknisk sektor. Høgskolen i Bergen bør derfor vurdere å tilby kurs i GIS til alle retninger på ingeniørutdanning og også til lærerutdanningen og helsefagutdanningen.
 

I tilknytning til universitetet er det etablert Land Tenure Center eller oversatt "et senter for eiendomsfag". Senteret ble stiftet i 1962 i forbindelse med at president Kennedy bevilget penger til jordreformer i Latin Amerika. Det var ingen faglig kompetanse for den slags i disse landene og Land Tenure Center i Madison ble den amerikanske regjeringens faglige redskap for å gjennomføre disse tiltakene.

Land Tenure Center har blitt det ledende fagmiljøet innen eiendomsfag i verden og over 75 land i hele verden har hatt nytte av LTC gjennom forsknings-, opplærings og rådgivningsprosjekter.

En av grunnene til at LTC har blitt så anerkjent er at forskerne i stor grad er ute i felten. De tilbringer lange forskningsopphold i de landene der de har oppdrag, og får på den måten godt innblikk i situasjonen og kontakt med myndigheter og befolkning.

Prosjektene som LTC arbeider med er komplekse og innebærer at forskere med forskjellig bakgrunn arbeider i tverrfaglige grupper for å løse oppgavene på en mest mulig måte. I et og samme prosjekt kan det arbeide jurister, ingeniører, geografer, sosiologer osv.. Oppgavene går ofte ut på å overføre kompetanse til mottagerlandenes egne fagmiljø. Eksempel på prosjekter som de arbeider med er etablering av eiendomsregister i Albania, oppbygging av institusjoner og infrastruktur for eiendommer i Mosambik.

Denne tverrfagligheten er noe vi som arbeider med ingeniørfag bør se nærmere på. Dette gjelder spesielt innen byggfag, arealplanlegging og eiendomsfag. Vi har fokusert lite på sosiale og økonomiske virkninger av arelaplanlegging, utbygging av boligområder osv. Kanskje studentene ville bli mer bevisst den viktige rollen de får i samfunnet og i forhold til enkeltmennesker dersom de får innspill fra geografer og sosiologer i tillegg til de rene ingeniørfagene.

Mens vi var i Madison fikk LTC sammen med Tuskegee University i Alabama et oppdrag med en ramme på 3,5 millioner dollar for å gi eiendomsfaglig støtte til minoritetsgrupper i afrikansk-amerikanske områder i sørstatene, latin-amerikanske områder langs grensen mot Mexico og landområder i indianerreservat. Et av de store problemene i disse områdene er at eiendommene i disse områdene er delt i så små parseller at de faller utenfor støtteordninger i landbruket. Et annet forhold er at områder i indianerreservatene i stor grad er sameige og at de fleste støtteordninger for landbruket ikke er bygd opp med henblikk på en slik eiendomsstruktur. Dette er en analog situasjon til norsk landbruk der støtte blir kanalisert til eierene av landbrukseiendommene.

Finansieringen av virksomheten til LTC er basert på støtte fra store organisasjoner som Ford Fundation, Kellogs, Verdensbanken og lignende. En stor del av oppdragene skjer også som oppdrag fra utviklingsland, der utviklingslandene gir LTC i oppdrag å yte faglig bistand. Utviklingslandene får penger til dette i form av tilskudd eller lån fra rike giverland eller de nevnte organisasjoner.
 
 

På bildet ser vi direktøren for Land Tenure Center, Professor Harvey M. Jacobs. Vi hadde en hyggelig middag hjemme hos han og hans kone siste kvelden i Madison. 22. mars vil Seksjon for Jordskifte og Bygg arrangere seminaret "Fortetting – eiendomsfaglige utfordringer". Dette er et et direkte resultat av de faglige kontakter som ble etablert i Madison. Harvey vil holde en 2 timers forelesning på seminaret.  Harvey er en anerkjent forsker som har publisert mange artikler i tidsskrift i Europa og USA. I 1998 var han redaktør for boken "Who owns America? Social Conflict over Property Rights".

Internasjonalt har han arbeidet med hvordan landbruksområder kan vernes nær
hurtigvoksende storbyer i utviklingsland.

Temaet megling/forhandling er et annet gjennomgangstema i mange fagområder. UW har et av de ledende forskningsmiljø innen dette området og megling/forhandling er et tema som blir brukt blant annet i jus, eiendomsfag og arealplanlegging. Megling/forhandling er et fagområde som også er i framvekst i Norge. Plan og Bygningsloven har i sin formålsparagraf at "arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig nytte for den enkelte og samfunnet". Dette innebærer at man åpner for aktiv medvirkning i planprosessen. Prosessen blir i stor grad en megling/forhandling mellom særinteresser, enkeltpersoner og arealplanleggerne. Dette ser vi klart i Paradis/Hop området der beboerinteressene ikke alltid er sammenfallende med kommunens planer for området. Det samme ser vi i ved fastsetting av eiendomsgrenser, der vi beveger oss inn på områder der som betyr mye for den enkelte grunneier. God kunnskap om megling/forhandling kan løse konfliktsituasjoner på en bedre måte.

Alt i alt hadde jeg et veldig bra faglig utbytte av turen til Madison. Jeg fikk etablert gode faglige kontakter, fikk samlet interessant litteratur og fikk inspirasjon til videre undervisning og utvikling av kurs. Forskning er også et felt som bør være interessant for oss som underviser i disse fagområdene. Eksempel på dette er forskning på oppbygging av eiendomsregister. I en slik sammenheng er det viktig at forskning skjer der det er eiendomsfaglig kompetanse kombinert med kunnskap om databaser og GIS. HiB har et av de få miljø (kanskje det eneste) I Norge.

Jeg fikk også viktige innspill til hvordan jordskiftestudiet ved HiB kan utvikles videre. En konklusjon er at en 2-årig utdanning er lite i forhold til det store fagfeltet våre kandidater må ha kunnskap om. Dette samsvarer også med internasjonale gradsbetegnelser. Vi bør ta sikte på å tilby et studium på bachelor-nivå med mulighet for å ta en master-grad ved Norges Landbrukshøgskole. Dette innebærer 3 år ved HiB og 2 år ved NLH. Vi bør på denne bakgrunn arbeide videre med et påbyggingsår der vi kan tilby kurs i GIS, GPS, internasjonale forhold i eiendomsfaget, verdsetting av fast eiendom og forhandling/megling. Vi må også gjøre våre kurs så attraktive at andre studenter ved HiB vil ta våre kurs som valgfag. Det er også en tendens at kursene som tilbys våre studenter er attraktive på det eksterne kursmarkedet. Dette gjelder foreløpig innen GIS-faget, men i løpet av høsten vil rettslære- kurset bli gjort tilgjengelig for eksterne deltagere. Dette gir et kraftig faglig løft for kursene, samtidig som vi øker inntjeningen.

Jeg vil til slutt nevne at vi fikk med oss en basketballkamp for kvinner mens vi var i Madison. Rammen rundt kampen var annerledes enn det vi er vant til fra Norge. Her var det ca. 5000 tilskuere, nasjonalsang, reklame, musikk, duskedamer, time-out osv. Basketkamp med Ulriken blir lite i forhold til dette. Kampen var en stor opplevelse for to enfoldige bondesønner fra Norge.

Arve Leiknes