Rama og Sita

Eventyr fra SriLanka fortalt av Shanthy Sheila Felecian.
Ført i pennen av Kristin Hinna

For lenge lenge siden var det en prins i India. Navnet hans var Rama. Han bodde i en skog sammen med kona si. Hennes navn var Sita, og hun var meget vakker. De bodde i ei lita hytte.

En gang hadde Rama bodd i et slott sammen med familien sin, men faren hadde jaget han bort fra slottet.

Nå dro Rama hver dag ut på jakt. Sita var hjemme, og hun spant og vevde. Men Rama var alltid i nærheten av hytta. Sita kunne rope på han hvis hun ville.

De var meget lykkelige sammen. Og når Rama kom hjem var de sammen hele dagen.

På den tiden var Ravana konge i SirLanka. Han hadde en vogn som så ut som en påfugl. Den kunne fly gjennom lufta. Noen ganger fløy Ravana til India og jaktet i de store skogene der.

En dag han var ute på jakt kom han til ei lita hytte i skogen. Der så han en vakker, ung kvinne. Det var Sita. Ravana ble forskrekket, og forelsket seg i henne. Jeg vil ha piken med meg hjem, tenkte han.

Derfor gikk han til en venn og ba om hjelp. Vennen forvandlet seg til et gyllent dådyr med sølvhorn. Så gikk de gjennom skogen til de kom til hytta igjen. Der gjemte Ravana seg, mens dådyret gresset foran huset.

Sita fikk øye på dådyret. Hun prøvde og fange det, men det spratt unna.

Da Rama kom hjem fra jakt, tigget Sita han til og fange dådyret til henne. Men dådyret satte inn mellom trærne. Rama løp etter. Dådyret løp lenger og lenger inn i skogen. Og lenger og lenger fulgte Rama etter.

Da kom plutselig Ravana frem fra gjemmestedet sitt. Han ville narre Sita. Jeg bor helt alene i skogen, løy han. Sita syntes synd på ham. Hun tok han med inn i hytta og ga han mat og drikke. Der fortalte Ravana hvem han egentlig var. Og nå tok han henne i armene og bar henne ut i påfuglvogna. Så fly de mot SirLanka.

Påfuglvogna med Ravana og Sita fløy hurtig gjennom lufta. Den stakkars Sita gråt og bar. Rama vil straffe deg, klaget hun. Men det var forgjeves. Ravana ville ikke høre på henne.

Da kom hun på at hun hadde mangfoldige perler rundt halsen. Mens Ravana styrte vogna brøt hun nå perlekjedet i stykker. Perlene holdt hun i handa. En etter en slapp hun dem ned på jorda.

Nede i skogen jaget Rama dådyret, men greide ikke å få tak i det. Til slutt la han en pil til buen og skjøt det. Deretter tok han dådyret på skuldrene og bar det hjem til hytta.

Men Sira var ikke der. Sita, Sita ropte han. Det kom ikke noe svar. Da fòr han inn i skogen for å lete. Plutselig fant han ei perle. Han løp videre og fant enda ei, og enda ei, og enda ei. Til slutt førte perlene ham helt til havet.

Da forstod han at Sita var bortført til SirLanka. Rama ble trist og full av sorg.

Men han fant på råd. Han samlet sammen en hær og gikk mot havet. Men hvordan skulle han komme over havet? Rama hadde ingen båt. Da kom han på vennen sin. Hamon het han og var konge over apene. Hamon og apene hans samlet nå store steiner og hev dem ut i havet. Slik kunne Rama og hæren hans gå fra stein til stein helt til de kom til Ravanas by.

Rama og Ravana sloss i mange dager. Til slutt vant Rama. Nå var han konge over SirLanka.

Siden dro Rama og Sita tilbake til India. Der ble han også konge etter en tid.

Også i dag kan du se steinene som Hamon kastet i havet for å hjelpe Rama.

Tilbake til toppen.
Tilbake oversikt over eventyrene.

Tilbake til hovedsiden.