Ildstedsgudene

Eventyr fra Vietman fortalt av Vu Kim Duong.
Ført i pennen av Kristin Hinna

Den 23. desember hvert år pleier de fleste vietnamesere å bringe et offer til AngTau - ildstedsgudene, som har som oppgave og rapportere til himmelgudene alt som har skjedd i familien gjennom året. Offeret består av et par karper, slik at gudene kan ri på dem til himmelen. Avskjedsfesten må være så høytidelig som mulig, slik at ildstedsgudene vil snakke godt for seg for familien på jorden. Denne troen har sin opprinnelse i dette eventyret.

Det var en gang et meget fattig ektepar. De hadde ingen ting å spise, og heller ingen ting å kle seg med.
En dag sa mannen til sin kone: Min elskede kone, vi er fattige mennesker. Vi kommer til å sulte ihjel dersom vi fortsetter å bo sammen. Kanskje det ville være bedre om vi skilte lag. Det gjør meg vont, men...

Mannen greide ikke å fullføre setningen fordi tårene rant nedover kinnet hans. Kona gråt sårt. Deres kjærlighet til hverandre var uendelig stor, og derfor var den sorgen de følt så vond at de knapt kunne bære den. Likevel skiltes deres veier.

Mannen begynte å tigge ved dørene for å få noe å leve av. Kona ble, takket være sin skjønnhet, gift med en meget rik mann. Og etter hvert ble denne mannen veldig glad i henne.

Det gikk tre år, og en dag kom en fattig mann til konas dør. Tiggeren var mager og hadde en stygg bladhatt på hode. Klærne hans var fillete og gamle.

I det kona skulle gi mannen ris, gjenkjente hun ham. Det var hennes tidligere ektemann. De omfavnet hverandre og gråt av glede og sorg.

Kona førte sin mann inn i huset og gav han de beste retter å spise. Men plutselig begynte hunden å gjø. Kona viste det måtte være hennes nye mann som var på vei hjem. Hun fryktet at han ville tvile på hennes trofasthet.

Uten å nøle skyndte hun seg å gjemme sin tidligere mann i stråhaugen like ved kjøkkenet. Denne stråhaugen ble brukt til opptenning i ildstedet. Da den nye mannen kom inn merket han ingen ting. Og kona sørget godt for han som vanlig. Men akkurat da de skulle sette seg ved bordet å spise middag merket de at det brant på kjøkkenet. Flammene slikket og tok også fatt i stråhaugen som bare etter et øyeblikk stod i lys lue.

Kona stod som lammet. Hun torde hverken skrike eller gjøre noe for å redde sin tidligere mann. Hun så på flammene med en blanding av rettsel og anger. Plutselig kastet hun seg inn i flammene for å følge sin tidligere mann inn i døden.

Den nye mannen greide ikke å reagere fort nok til å redde sin kone, og forsto nå hvor høyt han elsket henne, og orket ikke tanken på å måtte leve uten henne. Derfor gjorde han det samme som hans kone hadde gjort, og døde sammen med henne.


Alle tre menneskene døde i åndenes tid. Derfor trodde folk siden at de var blitt guder. Siden kalte man dem ildstedsgudene, eller to menn for en kone.
Som tidligere nevnt hadde disse gudene til oppgave å sørge for hver familie på jorden. Folket trodde på dem, og ved slutten av året minnes folket gudene og ofret til dem.

Tilbake til toppen.
Tilbake oversikt over eventyrene.

Tilbake til hovedsiden.